hva skal jeg gjøre????????

[Friggy]

Hei alle dere koselige folk her!

Jeg er ofte inne her og kikker, men pleier ikke å skrive noe. Nå gjør jeg det. Har kastet opp maten i 6 år ca. men får meg ikke til å gjøre noe med det. Det er ikke så enkelt synes jeg.

Er det noen av dere som kan fortelle meg akkurat hva jeg skal gjøre. Er livredd for hva som kan skje. Jeg har vel sånn passelig normal vekt, men jeg begynner å kjenne på kroppen at noe ikke er helt som det skal være. Svimmel, hjertebank,skjelven, trøtt, ødelagte tenner...........

Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne (jo jeg vet nok, men ttøørr ikke) Angst for legen eller noe sånt.

Hva skal jeg gjøre da. Det er ingen som vet om dette, bare meg selv. Har liksom ingen jeg kan fortelle dette til heller.

[Gjest tiny]

Hei Friggy

Stakkars deg som har slitt med dette så lenge og helt alene med det. Det må være tøft. Jeg er glad for at du har tatt mot til å "vurdere" om at du vil gjøre noe med det. Du skriver at du har lege/psykolog "angst", men hva med å ta kontakt med en ernæringsfysiolog. Jeg er sikker på at du kan få mye hjelp der. Hun/han kan sette opp liste® til deg og fortelle deg hva som skjer med kroppen etterhvert som du gir kroppen den næringen den trenger. Du har begynt å føle deg svimmel og ør og tennene dine begynner å merke all oppkasten din de siste 6 årene, dette er klare tegn på at du MÅ gjøre noe. Så min oppfordring må være å at du kontakter en ernæringsfysiolog, men det kan hende at du må gjennom en lege først. Men husk at du trenger ikke klare dette alene du kan få hjelp og det synes jeg at du skal søke. Når du har holdt på såpass lenge er det en tøff jobb å arbeide seg igjennom.

Håper at du klarer det, det virker ihvertfall som om du er motivert for det, og da er det første skrittet tatt og kanskje et av de vanskeligste.

Ønsker deg lykke til.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Friggy! Du har innsett at du trenger hjelp, flott- det er et viktig steg på veien framover. Mange sliter med legeskrekk og det er klart at det ikke er lett for deg å åpne opp å fortelle om ditt problem- når du har holdt det hemmelig så lenge, antagelig "spilt et skuespill" for omverdenen. Du beskriver alvorlige kroppslige og psykiske symptomer på sf så du bør absolutt søke hjelp. Er det mulig for deg å skrive et brev til legen i første omgang, fortelle litt om hvordan du har det,- og be om en time. Legen har taushetsplikt og blir ikke skremt , men er der for å hjelpe deg. Tenk litt på dette alternativ- spesielt nå når fastlege ordningen trer i kraft. Kanskje du kunne våge å oppsøke legen, vite at legen er der for deg,lykke til!