Hjelp meg?!

[earthquake]

Klarte ikke ringe legen i dag, eller rettere sagt så ringte jeg flere ganger men la bare på.

Printet ut det jeg har skrevet her inne og slik at jeg kunne ta det med, men rev det i stykker rett etterpå.

Jeg tror ikke jeg skal til noe lege for å fortelle noen ting som helst.

Prøver å kjenne etter hvordan jeg har det, men føler ikke noen ting.

Jeg er ikke trist, ikke glad, ikke noe liksom.

Føles litt rart, selv om jeg prøvde å tenke tilbake til det som har skjedd for å finne ut om jeg er lei meg, og trenger hjelp, så hopper hjernen tilbake til andre tanker.

De tankene jeg har er helt meningsløse, ingen av dem involverer meg noe særlig.

Når jeg sitter her og prøver å finne en eneste følelse inni kroppen så er det helt tomt, tankene jeg tenker går på helt absurde ting, som; hvorfor har de ikke brukt en annen farge på det cd coveret...

eller så er det litt mer normale tanker som; hva gjør den og den på nå, lurer på hva som erpå tv osv.

Disse tankene kommer hver gang jeg prøver å kjenne etter hva jeg føler.

Vanligvis har jeg pleid å være munter, glad, osv. selv om jeg ikke har klart å være sur, sint , eller lei.

Mern nå klarer jeg ikke være noe.

Jeg er litt redd, for hva som holder på å skje..

Det startet i går når jeg snakket med en her inne som sa jeg burde/ kunne printe ut det jeg hadde skrevet å ta det med til legen.

I stedet for å måtte sitte hos legen å fortelle hva som hendte med meg for to år siden.

Hele dagen før jeg snakket med "personen" så hadde jeg følt meg virkelig elendig, klarte ikke stenge tankene vekk fra det som skjedde.

Jeg følte meg som den motbydelige skapningen som ble voldtatt for to år siden, og det hadde jeg ikke gjort siden den tiden jeg husker etter at voldtekten skjedde.

Men så kom det da et tips om at jeg kunne gjøre det på den måten som jeg forklarte tidligere, ved å printe ut det jeg har skrevet her.

Bare tanken på å gå til legen skremte meg så jeg ble kvalm. Tanken på å måtte fortelle det til noen som "ser" meg gjorde meg livredd.

Men når jeg printet det ut og satt med det i hendene forsvant alt som kalles følelser.

Følte ingenting, og det gjør jeg ikke nå heller.

Har ikke klart å sove i natt, og på arbeid har jeg gått rundt i koma.

Om det finnes et helvete vil jeg tro at det må være slik som dette, ikke føle noe.

Hva er deet som holder på å skje med meg, er redd.

[Gjest til deg]

Hei igjen.

Du prøvde å ringe, det er bra, bare det! Selv om du ikke ringte så lenge at du kom gjennom, så gjorde du et skikkelig godt forsøk - du hadde til og med printet ut på nytt.

Synes det er flott bare det, jeg

Tenk om du bare hadde "gitt blaffen", snudd ryggen til hele greia, snudd ryggen til deg selv. Det gjorde du ikke. Du gjorde et modig forsøk.

-

Du skriver at du tenker på absurde ting når du prøver å tenke på det som har skjedd. Grunnen til at du tenker på f.eks hvorfor det er den og den farge på coveret, kan meget vel være at det er mye lettere å tenke på enn å skulle føle. Fordi du kan komme til å føle på smertene. Helt naturlig, det også, så ikke bekymre deg.

Du er fortsatt på riktig vei, det tror jeg bestemt.

[earthquake]

Hei igjen.

Du prøvde å ringe, det er bra, bare det! Selv om du ikke ringte så lenge at du kom gjennom, så gjorde du et skikkelig godt forsøk - du hadde til og med printet ut på nytt.

Synes det er flott bare det, jeg

Tenk om du bare hadde "gitt blaffen", snudd ryggen til hele greia, snudd ryggen til deg selv. Det gjorde du ikke. Du gjorde et modig forsøk.

-

Du skriver at du tenker på absurde ting når du prøver å tenke på det som har skjedd. Grunnen til at du tenker på f.eks hvorfor det er den og den farge på coveret, kan meget vel være at det er mye lettere å tenke på enn å skulle føle. Fordi du kan komme til å føle på smertene. Helt naturlig, det også, så ikke bekymre deg.

Du er fortsatt på riktig vei, det tror jeg bestemt.

ok men er skremmende for jeg klarer ikke gjenvinne helt den kontrollen om jeg hadde.

Når tror du det går over??

[Gjest til deg]

ok men er skremmende for jeg klarer ikke gjenvinne helt den kontrollen om jeg hadde.

Når tror du det går over??

Jeg tror det kan ta noe tid, ja... Og at du - når du er klar for deg - må ha noen til å støtte deg til.

Du har gjort en veldig god start ved å skrive her! Du må takke deg selv for det, for det betyr at du vil ha det godt igjen. Til tross for smerten du følte da du begynte å skrive, kom du tilbake. Du er på rett vei. Du vil få det vondt flere ganger, og du vil forhåpentligvis også søke hjelp in real life til å ha noen som kan støtte deg. Til slutt vil du høyst sannsynlig lære deg å leve med det.

Det kan hende noen jenter/damer her inne kan fortelle deg hvordan det er å ha "kommet ut på den andre siden", etter at de har kommet seg gjennom hele prosessen.

Jeg har ikke vært utsatt for noe selv, så jeg vet ikke og kan dessverre ikke svare på akkurat det.

[earthquake]

Jeg tror det kan ta noe tid, ja... Og at du - når du er klar for deg - må ha noen til å støtte deg til.

Du har gjort en veldig god start ved å skrive her! Du må takke deg selv for det, for det betyr at du vil ha det godt igjen. Til tross for smerten du følte da du begynte å skrive, kom du tilbake. Du er på rett vei. Du vil få det vondt flere ganger, og du vil forhåpentligvis også søke hjelp in real life til å ha noen som kan støtte deg. Til slutt vil du høyst sannsynlig lære deg å leve med det.

Det kan hende noen jenter/damer her inne kan fortelle deg hvordan det er å ha "kommet ut på den andre siden", etter at de har kommet seg gjennom hele prosessen.

Jeg har ikke vært utsatt for noe selv, så jeg vet ikke og kan dessverre ikke svare på akkurat det.

Da er du heldig som ikke har det. Skulle ønske det var meg, men hvordan vet du så mye om prosessen jeg er i da?

Tusen takk for god støtte her inne iallefall.

[Gjest svaksterk]

Da er du heldig som ikke har det. Skulle ønske det var meg, men hvordan vet du så mye om prosessen jeg er i da?

Tusen takk for god støtte her inne iallefall.

Det du beskriver er naturlige reaksjoner. Uansett hva det føles som så er det mange som har hatt det sånn og har det sånn fremdeles.

Den første gangen man søker hjelp er kjempetøff, man står overfor et valg, og mest av alt skulle man ønske at det ikke var nødvendig og at det ikke er et problem.

Hvis det er for vanskelig med legehjelp, kanskje du kan sende mail til dixie? Som en liten start?

De kan kanskje hjelpe deg videre?

[earthquake]

Det du beskriver er naturlige reaksjoner. Uansett hva det føles som så er det mange som har hatt det sånn og har det sånn fremdeles.

Den første gangen man søker hjelp er kjempetøff, man står overfor et valg, og mest av alt skulle man ønske at det ikke var nødvendig og at det ikke er et problem.

Hvis det er for vanskelig med legehjelp, kanskje du kan sende mail til dixie? Som en liten start?

De kan kanskje hjelpe deg videre?

var inne å såg på sidene til dixi faktisk, men de holder til i stavanger og oslo.

Blir litt vanskelig å kunne reise dit.

tusen takk for tipset uansett, blir helt overgitt over alle de som svarer meg.

hver gang jg sender inn ett innlegg så tenker jeg at denne gangen er det ingen som svarer...

Så tusen takk for svar.

klarer ikke se or meg at jeg noen gang skal kunne få "levende" hjelp, eller noen å støtte meg til. Det har på en måte vert en liten del som har hatt et ønske om at noen skal kunne se at jeg trenger hjelp, uten at jeg må si det til dem helt siden det hendte.

Tror jeg iallefall.

[Gjest til deg]

Da er du heldig som ikke har det. Skulle ønske det var meg, men hvordan vet du så mye om prosessen jeg er i da?

Tusen takk for god støtte her inne iallefall.

Ja, si det... Godt spørsmål

Har vel fått litt kunnskap gjennom studier + at jeg kjenner igjen noen av de følelsene du beskriver, i meg selv, faktisk. Har en liten promille av dem i meg. Følelsene, altså. Bruker disse som en del av empatien til det du skriver, og tenker meg frem til hva som vil skje videre (altså: også basert på hva jeg har lært gjennom studiet også).

Lærer en del gjennom jobben også.

-

Ja, jeg er heldig. Og du er uheldig. Egentlig et altfor "enkelt" ord å bruke i denne sammenheng, men poenget mitt er at det er tilfeldig at det er du - og f.eks ikke meg - som ble utsatt for overgrepene. Eksen din ville forgrepet seg på kjæresten sin, uansett hvem det var. Det har ikke noe med deg å gjøre. Det er ikke din feil.

Dersom det var meg som ble utsatt for det, ville det ikke vært min feil. U see?

Det er ALLTID overgriperen sin skyld! Han kan kanskje ha opplevd overgrep (fysisk og/eller seksuellt) eller andre former for omsorgssvikt i sin egen barndom, men det kan bare forklare at han forgriper seg, ikke unnskylde.

Ikke INGEN har lov til å gjøre andre vondt. UANSETT.

[earthquake]

Ja, si det... Godt spørsmål

Har vel fått litt kunnskap gjennom studier + at jeg kjenner igjen noen av de følelsene du beskriver, i meg selv, faktisk. Har en liten promille av dem i meg. Følelsene, altså. Bruker disse som en del av empatien til det du skriver, og tenker meg frem til hva som vil skje videre (altså: også basert på hva jeg har lært gjennom studiet også).

Lærer en del gjennom jobben også.

-

Ja, jeg er heldig. Og du er uheldig. Egentlig et altfor "enkelt" ord å bruke i denne sammenheng, men poenget mitt er at det er tilfeldig at det er du - og f.eks ikke meg - som ble utsatt for overgrepene. Eksen din ville forgrepet seg på kjæresten sin, uansett hvem det var. Det har ikke noe med deg å gjøre. Det er ikke din feil.

Dersom det var meg som ble utsatt for det, ville det ikke vært min feil. U see?

Det er ALLTID overgriperen sin skyld! Han kan kanskje ha opplevd overgrep (fysisk og/eller seksuellt) eller andre former for omsorgssvikt i sin egen barndom, men det kan bare forklare at han forgriper seg, ikke unnskylde.

Ikke INGEN har lov til å gjøre andre vondt. UANSETT.

Ok det har vert veldig fint at du har svart meg iallefall.

du skulle vert fastlegen min du heller så hadde det ikke vert noe problem... eller iallefall ikke ett så stort ett.

Når du sier at det kunne liksåvell vert du som ble voldtatt ble jeg faktisk sint, ikke sånn voldsomt men litt...

vet ikke het hvorfor, men noe i meg sier at det IKKE er sant.

Vet at jeg ikke skal føle at det er min feil at jeg ble voldtatt men jeg gjør det.

Det var min feil, hadde jeg gjort ting annerledes så hadde det ikke skjedd.

Hadde jeg bare gjort det slutt/ sluttet av forholdet litt annerledes ville det ikke skjedd.

det var jeg som gjorde slik at han mistet kontrollen, tror kanskje han sa det også, men det føles rett det han sa.

Jeg oversåg ham etter at det var slutt, jeg flyttet, skaffet meg nytt tlf nr. og fikk han til å føle seg som en dårlig person, som en sykopat.. så jeg gjorde ham til en sykopat.

Hmmm... det jeg skriver blir bare rot og kommer ikke helt ut slik som det skal, men oppi hodet mitt er det logisk.

Han kom den kvelden bare for å be om unnskylddning, men måten jeg så på ham gjorde at det bikket over.

Og det er jo sant jeg ble redd ham uten å ha en grunn.

Når jeg så at han hadde drukket ble jeg redd, og måten jeg så på ham fikk ham til å føle seg som en sykopat.

så det hadde ikke skjedd deg, og det hadde ikke skjedd noen andre.

Det var min feil, samme hva andre sier så er det det jeg føler er rett.

[Gjest til deg]

Ok det har vert veldig fint at du har svart meg iallefall.

du skulle vert fastlegen min du heller så hadde det ikke vert noe problem... eller iallefall ikke ett så stort ett.

Når du sier at det kunne liksåvell vert du som ble voldtatt ble jeg faktisk sint, ikke sånn voldsomt men litt...

vet ikke het hvorfor, men noe i meg sier at det IKKE er sant.

Vet at jeg ikke skal føle at det er min feil at jeg ble voldtatt men jeg gjør det.

Det var min feil, hadde jeg gjort ting annerledes så hadde det ikke skjedd.

Hadde jeg bare gjort det slutt/ sluttet av forholdet litt annerledes ville det ikke skjedd.

det var jeg som gjorde slik at han mistet kontrollen, tror kanskje han sa det også, men det føles rett det han sa.

Jeg oversåg ham etter at det var slutt, jeg flyttet, skaffet meg nytt tlf nr. og fikk han til å føle seg som en dårlig person, som en sykopat.. så jeg gjorde ham til en sykopat.

Hmmm... det jeg skriver blir bare rot og kommer ikke helt ut slik som det skal, men oppi hodet mitt er det logisk.

Han kom den kvelden bare for å be om unnskylddning, men måten jeg så på ham gjorde at det bikket over.

Og det er jo sant jeg ble redd ham uten å ha en grunn.

Når jeg så at han hadde drukket ble jeg redd, og måten jeg så på ham fikk ham til å føle seg som en sykopat.

så det hadde ikke skjedd deg, og det hadde ikke skjedd noen andre.

Det var min feil, samme hva andre sier så er det det jeg føler er rett.

Har han sagt at du gjorde ham til psykopat? At det bikket over ham fordi du så på ham med 'det' blikket?

Hvis jeg hadde dumpet en fyr, flytta og fått nytt telefonnummer, oversett ham... Hvis han hadde kommet på døra for å be om unnskyldning for...

...nå kan du lese ditt første innlegg her på doktor online som heter "noe jeg bare må skrive" les hele innlegget ditt...

og jeg så på ham med 'det' blikket, ville det da være min feil at han voldtok meg?

Klem

[Gjest til deg]

Ok det har vert veldig fint at du har svart meg iallefall.

du skulle vert fastlegen min du heller så hadde det ikke vert noe problem... eller iallefall ikke ett så stort ett.

Når du sier at det kunne liksåvell vert du som ble voldtatt ble jeg faktisk sint, ikke sånn voldsomt men litt...

vet ikke het hvorfor, men noe i meg sier at det IKKE er sant.

Vet at jeg ikke skal føle at det er min feil at jeg ble voldtatt men jeg gjør det.

Det var min feil, hadde jeg gjort ting annerledes så hadde det ikke skjedd.

Hadde jeg bare gjort det slutt/ sluttet av forholdet litt annerledes ville det ikke skjedd.

det var jeg som gjorde slik at han mistet kontrollen, tror kanskje han sa det også, men det føles rett det han sa.

Jeg oversåg ham etter at det var slutt, jeg flyttet, skaffet meg nytt tlf nr. og fikk han til å føle seg som en dårlig person, som en sykopat.. så jeg gjorde ham til en sykopat.

Hmmm... det jeg skriver blir bare rot og kommer ikke helt ut slik som det skal, men oppi hodet mitt er det logisk.

Han kom den kvelden bare for å be om unnskylddning, men måten jeg så på ham gjorde at det bikket over.

Og det er jo sant jeg ble redd ham uten å ha en grunn.

Når jeg så at han hadde drukket ble jeg redd, og måten jeg så på ham fikk ham til å føle seg som en sykopat.

så det hadde ikke skjedd deg, og det hadde ikke skjedd noen andre.

Det var min feil, samme hva andre sier så er det det jeg føler er rett.

Hei igjen

Se under "samtalegrupper". Les siste del av SMIH skriver og det lilleklomp skriver.

[earthquake]

Har han sagt at du gjorde ham til psykopat? At det bikket over ham fordi du så på ham med 'det' blikket?

Hvis jeg hadde dumpet en fyr, flytta og fått nytt telefonnummer, oversett ham... Hvis han hadde kommet på døra for å be om unnskyldning for...

...nå kan du lese ditt første innlegg her på doktor online som heter "noe jeg bare må skrive" les hele innlegget ditt...

og jeg så på ham med 'det' blikket, ville det da være min feil at han voldtok meg?

Klem

Jeg vet ikke.

[earthquake]

Hei igjen

Se under "samtalegrupper". Les siste del av SMIH skriver og det lilleklomp skriver.

Jeg skrev mail til smih, men har ikke fått svar så kan nok ta tid før jeg vil skrive en ny en... tror jeg.

Blir litt paranoid når de ikke svarer. Har brukt så mye tid på å tenke at de ikke svarer fordi de ikke tror meg. Og det er det jeg var mest nervørs for da jeg skrev mailen.

Men tusen takk for tipset.

Her lest innlegget flere ganger å tenkt at det var du og ikke meg.

Men klarer ikke å se det på den måten.

Er liksom ikke noen som kunne gjort det på den måten jeg gjorde det!!!

[Gjest til deg]

Jeg vet ikke.

Hva om du var i hans sko, i hans situasjon, hadde det da vært _jenta_ sin feil at du gjorde det som han har gjort (mot deg)?

Litt klønete forklart, men...

[Gjest til deg]

Jeg skrev mail til smih, men har ikke fått svar så kan nok ta tid før jeg vil skrive en ny en... tror jeg.

Blir litt paranoid når de ikke svarer. Har brukt så mye tid på å tenke at de ikke svarer fordi de ikke tror meg. Og det er det jeg var mest nervørs for da jeg skrev mailen.

Men tusen takk for tipset.

Her lest innlegget flere ganger å tenkt at det var du og ikke meg.

Men klarer ikke å se det på den måten.

Er liksom ikke noen som kunne gjort det på den måten jeg gjorde det!!!

Hei igjen

Det er kanskje sent svar fordi de muligens basert på frivillig arbeid, slik at de er sikkert ikke er på kontoret hver dag. Jeg vet ikke, men vil anta det. Du får nok helt sikkert svar, men si ifra om du - mot formodning - ikke får det da?

(Herfra er det sent svar fordi jeg kommer sent hjem om kveldene.)

Håper du får en best mulig onsdag.

Klem

[earthquake]

Hva om du var i hans sko, i hans situasjon, hadde det da vært _jenta_ sin feil at du gjorde det som han har gjort (mot deg)?

Litt klønete forklart, men...

Det er litt vanskelig å svare på det skikkelig, for jeg føler at jeg bare gjør meg vanskelig.

Jeg hadde ikke gjort det samme hadde jeg vert han, men det er fordi jeg setter meg inn i hans ståsted med mine egne følelser.

På en side så ser jeg at han kanskje har sagt mye til meg som har gidd meg ett feil bilde av hvordan ting er.

Men på en annen side, så klarer jeg ikke slå meg til ro meg det fordi jeg føler det stikk motsatte.

Jeg føler at det er rett det han har sagt til meg, at alt han har sagt både før og etter "voldtekten".

Huff det er så vanskelig å skrive dette ned for det kommer ikke helt slik ut som jeg føler det i hodet!!!

Men alt han har sagt og måten han har oppført seg på etterpå, så er det nesten som at det ikke har hendt noe galt.

Og selv om det høres rart ut så blir jeg veldig usikker.

Huff nei vet ikke helt, alt er bare rot og tøys oppi hodet for tiden.

Først føler jeg noe så føler jeg ikke noe, og så føler jeg noe igjen.

I ett sekund så husker jeg noe som jeg ikke har husket før om kvelden, i neste øyeblikk husker jeg ingenting, og så blir jeg usikker på om det jeg husker ikke er slik likevell... selv om jeg på en måte vet at det er det??!!!??

Jeg har lest utallige svar på innlegg i blader o.l og alle sier -"det er ikke din feil at deet skjedde".

Men jeg føler at kanskje ikke det er sant, i mitt tilfelle.

Har og begynt å bekymre meg for at noe er galt med meg, på grunn av det som skjedde.

Men men... huff nei i dag er alt så rotete at jeg tror jeg må slutte å skrive.

[Gjest til deg]

Det er litt vanskelig å svare på det skikkelig, for jeg føler at jeg bare gjør meg vanskelig.

Jeg hadde ikke gjort det samme hadde jeg vert han, men det er fordi jeg setter meg inn i hans ståsted med mine egne følelser.

På en side så ser jeg at han kanskje har sagt mye til meg som har gidd meg ett feil bilde av hvordan ting er.

Men på en annen side, så klarer jeg ikke slå meg til ro meg det fordi jeg føler det stikk motsatte.

Jeg føler at det er rett det han har sagt til meg, at alt han har sagt både før og etter "voldtekten".

Huff det er så vanskelig å skrive dette ned for det kommer ikke helt slik ut som jeg føler det i hodet!!!

Men alt han har sagt og måten han har oppført seg på etterpå, så er det nesten som at det ikke har hendt noe galt.

Og selv om det høres rart ut så blir jeg veldig usikker.

Huff nei vet ikke helt, alt er bare rot og tøys oppi hodet for tiden.

Først føler jeg noe så føler jeg ikke noe, og så føler jeg noe igjen.

I ett sekund så husker jeg noe som jeg ikke har husket før om kvelden, i neste øyeblikk husker jeg ingenting, og så blir jeg usikker på om det jeg husker ikke er slik likevell... selv om jeg på en måte vet at det er det??!!!??

Jeg har lest utallige svar på innlegg i blader o.l og alle sier -"det er ikke din feil at deet skjedde".

Men jeg føler at kanskje ikke det er sant, i mitt tilfelle.

Har og begynt å bekymre meg for at noe er galt med meg, på grunn av det som skjedde.

Men men... huff nei i dag er alt så rotete at jeg tror jeg må slutte å skrive.

Hei.

Selv om du føler det er rotete det du skriver (det gjør jeg også mange ganger), så virker allikevel for meg som om du klarer å tenke greit over tingene.

Men, når det kommer til det vanskelige, det du er usikker på (det som er mest vondt?), så blir det vanskeligere å tenke på det, finne ut hva som er riktig og galt/reelt-ikke reelt?

[Gjest til deg]

Det er litt vanskelig å svare på det skikkelig, for jeg føler at jeg bare gjør meg vanskelig.

Jeg hadde ikke gjort det samme hadde jeg vert han, men det er fordi jeg setter meg inn i hans ståsted med mine egne følelser.

På en side så ser jeg at han kanskje har sagt mye til meg som har gidd meg ett feil bilde av hvordan ting er.

Men på en annen side, så klarer jeg ikke slå meg til ro meg det fordi jeg føler det stikk motsatte.

Jeg føler at det er rett det han har sagt til meg, at alt han har sagt både før og etter "voldtekten".

Huff det er så vanskelig å skrive dette ned for det kommer ikke helt slik ut som jeg føler det i hodet!!!

Men alt han har sagt og måten han har oppført seg på etterpå, så er det nesten som at det ikke har hendt noe galt.

Og selv om det høres rart ut så blir jeg veldig usikker.

Huff nei vet ikke helt, alt er bare rot og tøys oppi hodet for tiden.

Først føler jeg noe så føler jeg ikke noe, og så føler jeg noe igjen.

I ett sekund så husker jeg noe som jeg ikke har husket før om kvelden, i neste øyeblikk husker jeg ingenting, og så blir jeg usikker på om det jeg husker ikke er slik likevell... selv om jeg på en måte vet at det er det??!!!??

Jeg har lest utallige svar på innlegg i blader o.l og alle sier -"det er ikke din feil at deet skjedde".

Men jeg føler at kanskje ikke det er sant, i mitt tilfelle.

Har og begynt å bekymre meg for at noe er galt med meg, på grunn av det som skjedde.

Men men... huff nei i dag er alt så rotete at jeg tror jeg må slutte å skrive.

altså, jeg mente ikke at det du skriver er rotete... (men at jeg selv kan skrive rotete noen ganger. Dette er vel beviset på det )

[earthquake]

altså, jeg mente ikke at det du skriver er rotete... (men at jeg selv kan skrive rotete noen ganger. Dette er vel beviset på det )

he he kanskje du skriver rotete men, forstår likevel sånn halveis hva du mener.

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive.

Prøvde å ringe legen i dag igjen forresten men jeg orker ikke. Får vondt i hode rygg og nakke, av å prøve.

Kommer ikke til å tørre å ringe om jeg holder på å dø en gang nå... nr er liksom forbundet med noe forbudt :-)

[Gjest til deg]

he he kanskje du skriver rotete men, forstår likevel sånn halveis hva du mener.

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive.

Prøvde å ringe legen i dag igjen forresten men jeg orker ikke. Får vondt i hode rygg og nakke, av å prøve.

Kommer ikke til å tørre å ringe om jeg holder på å dø en gang nå... nr er liksom forbundet med noe forbudt :-)

Skal prøve å formulere meg tydeligere fremover

Kan du bestille time over nettet?

Du kan jo tenke på det jeg spurte om isted, hvis du vil:

"Når det kommer til det vanskelige, det du er usikker på (det som er mest vondt?), så blir det vanskeligere å tenke på det, finne ut hva som er riktig og galt/reelt-ikke reelt?"