Syting og klaging

[Gjest (Anonymous)]

Hva gjør vi med andre når vi syter og klager over hvor mye vi har å gjøre, andres forventniger og dårlig råd? Hva gjør vi med oss selv? Er det ikke heller en fordel og være sammen med mennesker med en positiv holdning til livet?

[Gjest Philby]

Jeg tror at syting og klaging hjelper mennesker såpass mye at det faktisk er med på å gi en sunn og positiv holdning til livet.

Livet er ofte noe dritt, kanskje til og med mesteparten av tiden for enkelte mennesker. Og da er det bedre å dele på sorgene enn å holde alt inni seg eller late som ingenting.

Og det samme "drittlivet" blir holdbart og kanskje til og med veldig bra om en har noen å dele tankene sine med.

Neste gang du synes at noen klager for mye, tenk da over hvor mye du kan hjelpe dem bare ved å lytte.

Ellers er jeg enig i at man skal tenke "halvfullt glass" og ikke "halvtomt"!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du tar opp noe svært viktig her.

Tidlig i min psykiatrikarriere lærte jeg noe fornuftig om de fire A-er i behandlingen.

Avlastning. Det å la pasienten laste av seg sine bekymringer og sorger. Her skal behandleren ta i mot og la pasienten laste dette av seg.

Akseptering. Jeg aksepterer at du har det slik. At det du forteller er virkeligheten for deg, og at det ikke bare er "å ta seg sammen" så vil alle problemene være borte. Dette betyr ikke at en skal akseptere alle de handlemåter pasienten foreslår. En kan for eksempel si dette: "Ja, jeg aksepterer at du er deprimert og har lite energi. Likevel mener jeg at det er lurt, endog nødvendig, at du kommer deg opp av sengen før kl. 10.00 selv om det synes for deg som om du ikke orker det"

Analysere. Det å gå inn i problemene og prøve å forklare/forstå hvorfor en har det vanskelig. Deretter følger en analyse av hva som vil være de riktige tiltak for å komme seg ut av problemene.

Aksjonere. Dvs. å sette ut i livet de tiltak en kom frem til i analysen.

Disse fire A-er er satt opp i kronologisk rekkefølge. Dvs. at det skal være en progresjon fra avlastning til akseptering til analyse til aksjon.

Dessverre stopper prosessen opp hos enkelte fordi de forblir i den fasen hvor de kun snakker om hvor vanskelig de har det uten å ville videre til analyse og slett ikke aksjon. Det er da det heter syting som er noe udelt negativt.

Syting gjør at en henger seg opp i et tidlig stadium uten å komme videre. Faktisk kan en ofte bli verre fordi en bare graver seg ned i elendigheten. Dessuten vil en etter hvert skyve andre mennesker bort fra seg.

Det er her uttrykket "prostitusjon uten sex" kommer inn. På samme måte som en horekunde kun er opptatt av seg selv og sine egne behov, lar en sitt eget behov for å syte _gå ut over_ den som tilfeldigvis aksepterer denne rollen. Når dette skjer med en behandler, må en i det minste betale en egenandel for akten. Når det skjer med bekjente, må de tåle det uten en gang å få penger for det.