Hjelp meg NHD

[Gjest bebba]

Jeg er 43 år gammel og har to døtre 12 og 17 år. Jeg og min mann skal separeres, denne prosessen har vært vond og vanskelig, smertefull uten at jeg har ord eller greier å beskrive det engang. Jeg har god utdannelse og satser på mere utdanning kombinert med jobb i USA, jeg har vært plaget med angst og depresjon i noen år og svinger veldig. Jeg blir noen ganger aggressiv og sint og har lett for å havne i konflikter. Jeg var alene i USA et helt år og hadde en fantastisk tid og studerte/jobbet ved et universitet, jeg har meget gode referanser fra dette stedet og havnet aldri i konflikter. Det er litt over et år siden jeg kom tilbake og konfliktene har gått i et, på jobben og mannen min og nå i dag ble jeg eitrende sint og kranglet med en venninne på en restaurant. Skyldfølelsen holder på å kvele meg, jeg synes jeg er dum og ekkel. Jeg er så sint på henne at jeg kunne gjort jeg vet ikke hva men samtidig bebreider jeg megselv for ikke bare vende hende ryggen å gå. Jeg har god kontakt med min faste lege og har gått til psykolog, familiekontoret og vært i kontakt med prest. Jeg har kort sagt vært i forbindelse med alle mulige instanser og yrkesgrupper. Jeg har vært fast bestemt på ikke å isolere meg og har alltid greid og komme meg opp fra nedturene. Jeg har en del venner rundt meg men etter denne hendelsen i dag vet jeg ikke om jeg tør omgås dem hvis jeg skulle bli sint. Jeg ble operert på foten for 4 uker siden og har ikke kunnet gå til psykologen nå gruer jeg meg for å gå til henne og fortelle henne engang til hvor mislykket jeg er. Dette er dumt, vanvittig men mine tanker og følelser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser i det minste et interessant tema du kan ta opp med psykologen din: Hvorfor gikk det helt bra i et år i USA? Hvorfor fikk du ikke dine raserianfall da?

[Gjest bebba]

Jeg ser i det minste et interessant tema du kan ta opp med psykologen din: Hvorfor gikk det helt bra i et år i USA? Hvorfor fikk du ikke dine raserianfall da?

Jeg vet ikke om det er så vanskelig å forstå, jeg har ikke hatt disse raserianfallene hvert eneste år i mitt liv og i USA var jeg alene, helt på egne premisser og bodde ikke ved sånn håpløs familiesituasjon. Jeg har to barn og derfor kan jeg ikke bare gå og tenke på meg selv.