sårer alle andre...*

[Gjest engelen]

Sårer mine foreldre, søstera mi og de rundt meg. Jeg har jo ikke blitt den jeg burde ha blitt!!! Jeg skaper bare problemer for dem og masse rot. Sårer kanskje aller mest meg selv??

Hvorfor kommer jeg meg ikke ut? Det kommer bare nye rare tanker som aldri har vært der før, kanksje syke tanker... Tanker jeg vet jeg ikke har lov til å skrive her (heldigvis!!) Skal jo begynne hos psykiater, men er så redd han kan legge meg inn, livredd for det!!

Det er som å gå i en sirkel, man blir værre, har kanksje en liten opptur men så er det rett ned igjen, og når nedturene kommer, blir det værre å spise.... Det er bare korttere kortere tid mellom oppturene. Er så redd, for jeg skjønner ikke så mye av det som skjer med meg!

Ønsker så gjerne å være med å bidra til noe positivt, men det klarer jeg ikke:/ Vet jege er svak, og ikke sterk i det hele tatt...

Mor og far tror liksom det gpr bedre, prøver å skrike om hjelp med å si at det ikke gjør det, men de skjønner ikke... er så utrolig glad for å ha rådgiveren på skolen, sånn sett føler jeg meg heldig!

Skulle ønske det fantes noe som kunne viske ut alle tankene, slik at en kan begynne med blanke ark, men det går jo ikke... Har heller ikke så mye tro på lykkepillen:)

sorry, måtte bare få ut litt av kaoset i hodet mitt, kanskje ikke innlegget passer her i det hele tatt??

[Gjest Blomsterhilsen til deg]

Hei,

for det første du må ikke være redd for å bli innlagt. De vil bare hjelpe deg ut av slik du har det nå, men jeg vet så indelig godt selv at det er ikke lett å tro på. Man tenker at det er bedre å ha det slik man har det nå, fordi man er redd for forandringen (å bli frisk).

Jeg tror faktisk det er bra at du begynner hos psykiater. Han/hun vil gi deg mot til å komme deg ut av det, selvom du kanskje føler at det tar lang tid før det hjelper.

Ikke vær redd for å snakke med den lærereren. Du kan for eksempel neste gang du snakker med henne, si det til henne at hun må si i fra hvis hun synes du snakker "for mye" med henne om dine problemer. Sannsynligvis, håper jeg, vil du få et positivt svar av henne.

Hun er sikkert bare glad for å hjelpe deg, og at du også dermed viser at du stoler på henne.

Lykke til i kampen mot spiseforstyrrelsen!!

*Klem*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære engelen! Du har fått fine svar fra zera og Blomsterhilsen til deg som jeg støtter. Du har vært flittig bruker av forumet og jeg har inntrykk av at du sliter noe enormt i perioder. Jeg håper at du kanskje klarer å innse, skjønne, forstå at en innleggelse ikke skal være noe straff,men det skal være til hjelp. Tror det kunne være godt for deg å la andre hjelpe deg med din "kontroll",- ta over ansvaret for en liten stund. Du bekymrer deg for at du sårer andre ,- og ikke minst deg selv. Kanskje både dine foreldre og du sammen kan få hjelp til en endring- kanskje ved hjelp av en innleggelse?! Lykke til!

[Nedia]

Kjære lille engelen min.

Blir trist av å lese at du strever så hardt... Prøv å grip tak i de rundt deg, som feks Jorun.... Du må ikke gi opp nå, for jeg har troen på deg, at du skal bli frisk en dag. Og innleggelse hadde kanskje ikke vært dumt. Da hadde du fått orntlig hjelp, og kunne kanskje ha fått konsentrert deg mer fullt og helt om å bli bedre. Og psykolog/psykriater er kanskje en fin ting. Jeg er veldig glad for at jeg har tilbud hos psykolog. Vet ikke hvor mye det hjelper meg da, men det er tross alt bedre enn ingenting.

Stå på vennen min. Tenker enormt masse på deg! Og husk: om det er noe så kan du bare ringe meg

mange store klemma

[Gjest engelen]

Kjære lille engelen min.

Blir trist av å lese at du strever så hardt... Prøv å grip tak i de rundt deg, som feks Jorun.... Du må ikke gi opp nå, for jeg har troen på deg, at du skal bli frisk en dag. Og innleggelse hadde kanskje ikke vært dumt. Da hadde du fått orntlig hjelp, og kunne kanskje ha fått konsentrert deg mer fullt og helt om å bli bedre. Og psykolog/psykriater er kanskje en fin ting. Jeg er veldig glad for at jeg har tilbud hos psykolog. Vet ikke hvor mye det hjelper meg da, men det er tross alt bedre enn ingenting.

Stå på vennen min. Tenker enormt masse på deg! Og husk: om det er noe så kan du bare ringe meg

mange store klemma

Klemmer masse tilbake!

Ja, tror det er lurt for deg med psykologen, kanskje det vil hjelpe etter hvert? Gruer meg masse til å begynne hos psykiater!!

Er kjempegla jeg har Jorun, hun er til stor hjelp slik at jeg holder meg oppe!

Det er bare å ringe om du og skulle trenge det!!

*stooor klem*

[Gjest engelen]

Hei,

for det første du må ikke være redd for å bli innlagt. De vil bare hjelpe deg ut av slik du har det nå, men jeg vet så indelig godt selv at det er ikke lett å tro på. Man tenker at det er bedre å ha det slik man har det nå, fordi man er redd for forandringen (å bli frisk).

Jeg tror faktisk det er bra at du begynner hos psykiater. Han/hun vil gi deg mot til å komme deg ut av det, selvom du kanskje føler at det tar lang tid før det hjelper.

Ikke vær redd for å snakke med den lærereren. Du kan for eksempel neste gang du snakker med henne, si det til henne at hun må si i fra hvis hun synes du snakker "for mye" med henne om dine problemer. Sannsynligvis, håper jeg, vil du få et positivt svar av henne.

Hun er sikkert bare glad for å hjelpe deg, og at du også dermed viser at du stoler på henne.

Lykke til i kampen mot spiseforstyrrelsen!!

*Klem*

Tusen takk for oppmuntrende svar!!

Vet jo egentlig at hun læreren ikke har noe imot at jeg snakker med henne, men man er jo redd for det alikavel, å være til bry...

ERr jo livredd for innleggelse, men det er jo de aller fleste, eller?? Føler det er så mange som jar det vanskelig der, og er redd for at jeg selv kan bli påvirket:/

Huff, gruer meg noe sinnsykt til timen hos psykiateren!! Men satser på at det skal gå greitt..

Du har rett i det at det på en måte er utrygt å bli frisk, for da er man redd for å miste kontrollen igjen... det som er det værste er at jeg føler jeg ikke har noe kontroll over spisinga heller... Derfor strver tankene å finne noe annet åf å kontroll over, de har kanskje gjort det allerede, men det er vanskelig å holde kontroll over seg selv..

Vet det er mye jeg ikk kommer til å si til psykiateren, for jeg er redd for å bli innlagt...

*klemmer tilbake*