jeg gråter hele tiden...hjelp...

[junit]

hei....

Vet ikke hva jeg skal gjøre lengere...Føler meg helt grusom. Jeg føler at jeg er feit, stygg og slem. Slem mot meg selv fordi jeg ikke er sykere... Jeg spiser så lite som mulig, men det er aldri lite nok! Har jek spist noe, får jeg helt ufattelige nedturer, og beynner å gråte og isolere meg... Jeg går til helsesøster og BUP, men føler ikke at det hjelper... Føler meg bare værre og værre. Jeg går med tanker inni meg som egentlig er helt utrolig skremende, men like vel trygge...Tankene sier at visst jeg ikke blir sykere, har jeg ingen grunn til å leve ordentlig... Da kan jeg likegodt bare sperre meg inne... Hva skal jeg gjøre? Høre på "stemmen" inni meg, eller....

Jeg kommer ikke på noe annet...alt jeg tenker på er netopp dette...

hilsen stygge, feite, slemme meg...

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære junit! Vi vet at samtaleterapi hjelper,- men det kan ofte ta svært lang tid før en som lider av en spiseforstyrrelse får en opplevelse av at det nytter og hjelper. Veien inn i og ikke minst opprettsholdelsen av spiseforstyrrelsen har ofte vært lang og vanskelig,- og veien ut vil ofte bli en tålmodighetsprøve. Gjennom regelmessig kontakt med din behandler vil du kunne få hjelp til fortsatt motivasjon, styrke og kraft til å klare å gå veien helt ut, stå på videre, du er allerede kommet et lang steg videre ved at du har søkt hjelp og får det! Du ønskes lykke til på veien videre!

[Gjest engelen]

Kjære deg!

Skjønner så ufattelig dot hvordan du har det. Vil bare si at du desverre ikke er alene om å ha det slik... Tankene er på en måte trygge, for man er redd for å miste kontrollen!

Huff, håper du kan få hjelp av dem, si at du ikke føler du får den hjelpen du trenger, at du bare blir værre, men det er kanskje ikke så lett å si det heller??

Tenker masse på deg!

*stoor klem*

[tttt]

Kjære junit! Vi vet at samtaleterapi hjelper,- men det kan ofte ta svært lang tid før en som lider av en spiseforstyrrelse får en opplevelse av at det nytter og hjelper. Veien inn i og ikke minst opprettsholdelsen av spiseforstyrrelsen har ofte vært lang og vanskelig,- og veien ut vil ofte bli en tålmodighetsprøve. Gjennom regelmessig kontakt med din behandler vil du kunne få hjelp til fortsatt motivasjon, styrke og kraft til å klare å gå veien helt ut, stå på videre, du er allerede kommet et lang steg videre ved at du har søkt hjelp og får det! Du ønskes lykke til på veien videre!

Jeg tror også som legen svarer deg at ting tar tid, like lang tid som det tok deg å komme inne i disse tingene, like lang tid vil det ta deg før du er ute av det , ja om ikke lengere. Dette er noe som sitter i ditt hode, så dety blir å lære seg å bruke eller styre sine tanker på riktig vei.