NHD/Andre: "Forsikkerhetsskyldsbehandling"+litt annet

[Gjest Vil være hjemme!]

Jeg er en 23 år gammel jente som har en bipolar lidelse type I. Jeg har hatt 30-40 innleggelser siste tre årene.

Nå har jeg fått tilnærmet adekvat medisinering for sykdommen (Lithionit) og forsøker for harde livet å kjempe meg ut av instutisjonen.

Jeg opplever til min store forskrekkelse at dette ikke blir støttet, hverken av behandler eller personalet på sykehuset.

I stedet for å gi meg et ekstra puff ut av sykehuset når jeg signaliserer at jeg vil ut, så spør de om ikke det er bedre at jeg blir der og hviler meg ettersom det er to uker igjen av oppholdet mitt.

Og så lurer jeg på om det er slik at når en har kommet seg på bena så har en ikke mer å hente i bedring av å være innlagt.

Grunnen til at jeg tenker det er at det er mye mer slitsomt å skulle forholde seg til 16 andre pasienter, deres sykdommer, personalet, sykehusets regler osv. Jeg synes det er mye mindre belastende å være hjemme med mine egne regler og de folkene jeg selv har valgt å være sammen med. Jeg synes også at det er godt å ha tingene mine rundt meg og så liker jeg å bestemme hver dag hva jeg vil spise til middag.

Jeg synes også det er et paradoks at jeg trenger 30mg Nozinan, 50mg Sobril og 10mg Apodorm på sykehuset, mens jeg ikke bruker noen av disse regelmessig hjemme.

[Gjest Tussi-jente21]

Jeg føler med deg. Er innlagt selv, og det er jammen ikke lett å være innlagt bestandig. Man blir liksom så nære alle pasientene.Her er liksom så mange og ulike sykdommer her.Så det er jammen ikke lett å være sammen med andre pasienter.

Jeg både vil og vil ikke være innlagt lenger, men så vet jeg at dersom jeg skriver meg ut så blir det bare verre. Da vil jeg bare prøve flere ganger å ta overdose og kanskje dø av det. Skal være her, hvor det bare er gamlinger, til over jul. Da skal jeg videre til en ungdomspost. Det ser jeg litt frem til, da jeg bare er med masse gamlinger nå og da blir en veldig ensom.

Ønsker deg lykke til videre og god bedring.

[Gjest Vil være hjemme!]

Jeg føler med deg. Er innlagt selv, og det er jammen ikke lett å være innlagt bestandig. Man blir liksom så nære alle pasientene.Her er liksom så mange og ulike sykdommer her.Så det er jammen ikke lett å være sammen med andre pasienter.

Jeg både vil og vil ikke være innlagt lenger, men så vet jeg at dersom jeg skriver meg ut så blir det bare verre. Da vil jeg bare prøve flere ganger å ta overdose og kanskje dø av det. Skal være her, hvor det bare er gamlinger, til over jul. Da skal jeg videre til en ungdomspost. Det ser jeg litt frem til, da jeg bare er med masse gamlinger nå og da blir en veldig ensom.

Ønsker deg lykke til videre og god bedring.

Har et tips til deg, og det er å unngå å være for mye sammen med de andre pasientene når du er så sårbar som du er (har fulgt trådene dine tidligere).

Prøv å finn på ting alene. Har du PC, hør med sykehusets kulturavdeling om de har muligheter for å låne ut DVD filmer. Det har de der jeg er.

Lydbøker og musikk på rommet kan også være godt.

Ikke sitt mye på røykerom. Her spekuleres det ofte villt i både pillemisbruk og selvmordsplaner.

Ikke knytt kontakter på sykehuset som er ment å skulle vare utenfor sykehuset. Du trenger friske venner, og det gjør de andre å. Folk kan forstå en selv om de ikke har det vondt.

Jeg pleier å se på meg selv som en som har ett stort brannsår på hele psyken. Og der det gjelder å lage en hinne rundt såret sånn at en tåler mer etterhvert. Og da er det greit å skjerme seg.

Hold deg unna det personalet du ikke går overens med, men på en diskret måte.

Lykke til videre!

[frosken]

Argumentet mot for rask utskrivning, må vel evt. være det store antallet innleggelser du har hatt. Dersom rask utskrivning medfører økt risiko for at du raskt må inn igjen, så skjønner jeg personalets innstilling.

På den andre siden vil det alltid være en fare for at folk som primært har sett deg på det dårligste undervurderer de ressurser og muligheter du har til å klare deg utenfor sykehus.

Har du en fast hovedbehandler som du kan drøfte dette med? I såfall ville jeg hørt ganske nøye på de vurderinger vedkommende gjør.

Synes forøvrig du skriver mye fornuftig i ditt svar til Tussi om hvordan forholde seg konstruktivt under en innleggelse :-)