fødselsdepresjon?

[Gjest enmammasomsliter]

Jeg fikk en liten gutt en mnd før tiden, med keisersnitt. Pga morkakesvikt var han liten og derfor tok de ham ut før tiden. Alt gikk veldig fort og jeg var langt fra forberedt på dette. Vi lå på sykehuset i neste to uker etterpå, jeg gråt konstant hver dag. Det ble ikke lettere når jeg kom hjem. Jeg sliter, synes hverdagen er et stort ork og klarer ikke å glede meg over å gå hjemme med gutten min. Er glad i ham, men har ikke den inderlige morsfølelsen alle prater om- føler meg hellre som en dårlig mor. Kan ikke slutte å tenkte på hva som skjedde i magen, og hva som kunne ha skjedd dersom han ikke hadde fått komme ut. Bebreider meg selv for at kroppen min sviktet. Tankene er mange. Klarer ikke å sortere dem selv. Huff, går dette over? HVa gjør jeg?

[Gjest enmammasomsliter]

gutten min er snart 5 mnd forresten..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke du skal slite med dette alene lenger. Både lege og helsesøster vil gjerne hjelpe deg med disse vonde tankene. Nøl ikke med å ta kontakt med dem.