Jeg ønsker meg en asosial jul.

[Gjest KariKruskakli]

Det har ikke vært meningen å såre deg. Trodde du syntes det var ok med direkte svar og har syntes det var morsomt å diskutere med deg, det er derfor jeg ofte har svart deg.

Håper du får en ok jul uten at svigermors planer ødelegger for mye for deg :-)

Jeg liker direkte svar. Det du nå gjør (ikke bare i dette innlegget), er å komme med angrep som for det første er feil.

Feil fordi jeg liker min svigermor, og ikke har noen grunn til å spille noen slags martyr overfor henne.

Og i et annet innlegg kom med noe som for meg ble litt vagt.

[frosken]

Jeg liker direkte svar. Det du nå gjør (ikke bare i dette innlegget), er å komme med angrep som for det første er feil.

Feil fordi jeg liker min svigermor, og ikke har noen grunn til å spille noen slags martyr overfor henne.

Og i et annet innlegg kom med noe som for meg ble litt vagt.

Tror du har mistforstått hva jeg mente med at jeg fikk assosiasjoner til forrige generasjons mødre som hadde en tendens til å bli litt "martyr" i familien. De ofret seg så mye for andres behov at de ble frustrerte samtidig som de ikke helt hadde samvittighet til å ivareta sine egne behov. Mange av dem gjorde en kjempeinnsats for barn og ektefelle - men samtidig ga de ut små signaler på at de nærmest var "offer for omstendighetene" til enhver tid. Jeg tror ikke jeg helt klarer å forklare hva jeg mener på en god måte, men poenget var ganske enkelt at mange av disse mødrene gikk med på ting de slett ikke ønsket i et så stort omfang at det gikk ut over deres generelle trivsel (og det merket deres barn på litt diffuse måter noe som igjen ga dem dårlig samvittighet),

Er kanskje ikke noen vits i å fortsette denne diskusjonen, da mitt svar til deg ikke var ment å skulle såre deg, samtidig som du tydeligvis ikke føler at mine assosiasjoner har noe med din situasjon å gjøre - og det er helt greit :-)

[Gjest KariKruskakli]

Tror du har mistforstått hva jeg mente med at jeg fikk assosiasjoner til forrige generasjons mødre som hadde en tendens til å bli litt "martyr" i familien. De ofret seg så mye for andres behov at de ble frustrerte samtidig som de ikke helt hadde samvittighet til å ivareta sine egne behov. Mange av dem gjorde en kjempeinnsats for barn og ektefelle - men samtidig ga de ut små signaler på at de nærmest var "offer for omstendighetene" til enhver tid. Jeg tror ikke jeg helt klarer å forklare hva jeg mener på en god måte, men poenget var ganske enkelt at mange av disse mødrene gikk med på ting de slett ikke ønsket i et så stort omfang at det gikk ut over deres generelle trivsel (og det merket deres barn på litt diffuse måter noe som igjen ga dem dårlig samvittighet),

Er kanskje ikke noen vits i å fortsette denne diskusjonen, da mitt svar til deg ikke var ment å skulle såre deg, samtidig som du tydeligvis ikke føler at mine assosiasjoner har noe med din situasjon å gjøre - og det er helt greit :-)

Den er grei;)

Jeg misforsto nok litt. Jeg synes jo jeg har et bra liv;)

Ellers beundrer jeg deg for mange gode svar du gir her inne.