Hjem i Julen?

[Petroline]

I dag drar jeg hjem for å feire jul med familien. Det er med blanda følelser jeg drar hjem. Jeg kvir meg som bare det til treffe mine overgripere igjen. Men samtidigt har jeg et håp om at jeg klare gå med rett rygg? et håp om at denne julen kan bli bedre enn tidligare juler?Jeg har kanskje et håp om at alle rundt meg som jeg bryr meg om også skal få en god jul?

kanskje er jeg urealistisk? Men jeg tenker at klarer jeg hente fram all den styrken jeg har, kan jeg klare det?jeg tror at det viktigaste jeg kan gjør for meg selv hjemme er å sette grenser for andre. Da kan jeg få en god jul?

Dette var mine tanker om julen.

Har du noen?

[Gjest bry]

Veldig riktig og rett tenkt av deg,det med å sette grenser for deg selv.

Det er ikke lett,men en får gjøre så godt en kan.

Tror det er mangen som er i samme situasjon som deg,da møter man overgriperene og skal late som ingenting.

Sånt skal ikke nevnes med ett ord,det er over,fortid og forbi.Bare minnene,tankene,følelsene og sårheten er igjen...ligger der i luften og truer,som en gammel bekjent.

Alikevel skal man smile og være glad,selv når de amivalente følelsene holder på å eksplodere.

Man vil alltid at de andre skal ha det bra,vil gjøre alt for å tilfredsstille,alt for husfreden...osv.

Så kommer tankene...Er jeg her enda...er det slik fremdeles,som den gangen?

Lar jeg dem styre enda,trå over mine grenser?

Kjenner fortvilelsen vokse i meg,føler meg uren og sårbar,men klarer ikke gråte.

Men nå er jeg ikke lenger det lille barnet,MÅ klare å sette grenser,si min mening,skal klare det.

Jeg er voksen nå,men fremdeles gråter det lille barnet,vet ikke hvordan jeg skal trøste det.....

Dette er mine tanker om julen.

[Gjest skal]

Mine tanker om julen..

Blir en anderledes jul tror jeg, håper jeg. Og frykter jeg. Mamma og pappa vet hvorfor jeg sliter nå. Hva som skjedde da, eller iallfall at det skjedde overgrep og hvem som gjorde det. Var ikke noen i familien.

Resten av familien og slekt vet bare at jeg har slitt litt med depresjon og søvnproblemer, men tror vel at alt er bra nå. Har jo jobbet fullt et havt år.

Men det har kostet. Er utslitt fysisk og psykisk. Var hos fysioterapaut i uken. Var tydelogvis ganske alvorlig. Orker ikke så mye og griner lett.

Og så nærmer jeg meg tålegrensen for å smile og late som alt er bra. Og orker ikke tanken på et sånt besøk til. Men er samtidig livredd for å vise hvordan jeg har det.

Redd for deres reaksjon selvsagt. Redd for å ødlegge julen. Men kanskje mest redd fordi alle instinkter fortsatt sier det motsatte - at jeg bare skal smile og holde ut.

Så - jeg vet ikke hvordan julen blir. Vet jeg klarer meg - er ekspert på å holde ut. Men håper jeg skal klare lutt mer enn det. Klare å ta litt bedre vare på meg på en måte.

Vi får se! Hjalp ikke at psykologen min ble syk akkurat da, men lite å gjøre med det!

Lykke til med din jul! Håper du klarer å ta vare på deg og ikke er helt alene! Varme juletanker til alle som vil ha!

(Og har orket å lese så langt.. :-))

[huufsa]

Håper det gikk som du håpet Petroline...

Tenker på deg.

Klem