ADHD? Hva kan tanter gjøre?

[Gjest Bekymret tante]

Min nevø, som er i begynnelsen av tenårene, har fått diagnosen ADHD. Han får medisiner for dette, og mener selv at de hjelper. Jeg synes diagnosen er helt utrolig. Kan den være riktig? Gutten er stille og rolig - kan sitte stille i timevis. Han dagdrømmer mye, men har konsentrasjonsvansker, er nervøs og stammer mye. Han har gått til psykolog i en lengre periode, og har et veldig godt forhold til psykologen sin.

Foreldrene bor ikke sammen. Faren er tung narkoman, mens moren sannsynligvis er "lettere" narkoman (bruker i hvert fall hasj og piller). Ingen av dem er i arbeid. Min oppfatning er at gutten lider på grunn av sine omgivelser, og at han er understimulert. Jeg har erfart at han har gode evner på en rekke områder, og har forsøkt å tilrettelegge for utvikling. Jeg frykter imidlertid at "miljøet" vinner kampen om hans videre utvikling - noe som tilsier arbeid foran skolegang. Hva kan en tante gjøre? Skulle gjerne hatt en samtale med hans psykolog, men det er vel umulig....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan på alle måter støtte opp under det opplegget helsevesenet har lagt opp.

I tillegg kan du kanskje være en som avlaster ogstimulerer. Et trygt sted på jorden der det er mulig å komme når mor og far er rusa.

Det er psykiatriens og samfunnets psykiske tsunami som snart skyller over oss når barna til dagens narkomane vokser til. Alt vi tidligere har sett av psykiske plager vil bare være som krusninger på vannet.

[Gjest Bekymret tante]

Du kan på alle måter støtte opp under det opplegget helsevesenet har lagt opp.

I tillegg kan du kanskje være en som avlaster ogstimulerer. Et trygt sted på jorden der det er mulig å komme når mor og far er rusa.

Det er psykiatriens og samfunnets psykiske tsunami som snart skyller over oss når barna til dagens narkomane vokser til. Alt vi tidligere har sett av psykiske plager vil bare være som krusninger på vannet.

Tusen takk for svar. Finnes det litteratur hvor jeg kan finne mer informasjon om barn av narkomane foreldre?

Med egne barn har jeg erfart at de tar etter meg i det meste, og jeg antar at det snarere skyldes det jeg gjør enn det jeg sier. Dermed blir det vanskeligere å gi det samme bidraget til en som jeg ikke har daglig kontakt med. Antar dette er et felles problem for alle som utgjør nettverket til barn av narkomane foreldre. Når dette problemet er økende i samfunnet, er det viktig at vi som står rundt har informasjon nok til å bidra til barnas beste. Den informasjonen har jeg ikke funnet noe sted - den burde kanskje vært lettere tilgjengelig? Eller er det forsket lite på dette området?

[MsSophie]

Det kan kanskje tenkes at barnevernet allerede er inne i bildet, hvis ikke - så synes jeg det burde vært rapportert inn en bekymringsmelding.

[Gjest Bekymret tante]

Det kan kanskje tenkes at barnevernet allerede er inne i bildet, hvis ikke - så synes jeg det burde vært rapportert inn en bekymringsmelding.

Jeg tar det nesten som en selvfølge at barnevernet er koblet inn, spesielt ettersom han allerede går til psykolog. Men det var fint at du tipset om det, for det skader jo ikke med en ekstra henvendelse.

Som Nils Håvard Dahl sa, er det viktig for omgivelsene å følge opp det helsevesenet gjør. Jeg føler imidlertid at det mangler en link mellom oss som blir litt perifere i forhold til helsevesenet. Jeg er i tvil om hvordan jeg kan opprette den linken.

Narkomane har en egen tendens til å tyne penger fra sine pårørende, i tillegg til at man må vokte verdigjenstander ekstra godt i deres nærvær. Det er vanskelig å holde avstand til foreldrene, samtidig som man har nærhet til gutten. Han har fristeder og støtte av oss rundt, men vi har hittil ikke tatt opp kritikkverdige forhold rundt hans foreldre med ham.Når han kommer med uttalelser og synspunkter som klart gjenspeiler foreldrenes verdisett, er det vanskelig å tilbakevise og kommentere det fordi han presenterer det som sitt eget. Det er en utrolig vanskelig situasjon som jeg gjerne skulle hatt mer informasjon om for å takle den bedre.

[MsSophie]

Jeg tar det nesten som en selvfølge at barnevernet er koblet inn, spesielt ettersom han allerede går til psykolog. Men det var fint at du tipset om det, for det skader jo ikke med en ekstra henvendelse.

Som Nils Håvard Dahl sa, er det viktig for omgivelsene å følge opp det helsevesenet gjør. Jeg føler imidlertid at det mangler en link mellom oss som blir litt perifere i forhold til helsevesenet. Jeg er i tvil om hvordan jeg kan opprette den linken.

Narkomane har en egen tendens til å tyne penger fra sine pårørende, i tillegg til at man må vokte verdigjenstander ekstra godt i deres nærvær. Det er vanskelig å holde avstand til foreldrene, samtidig som man har nærhet til gutten. Han har fristeder og støtte av oss rundt, men vi har hittil ikke tatt opp kritikkverdige forhold rundt hans foreldre med ham.Når han kommer med uttalelser og synspunkter som klart gjenspeiler foreldrenes verdisett, er det vanskelig å tilbakevise og kommentere det fordi han presenterer det som sitt eget. Det er en utrolig vanskelig situasjon som jeg gjerne skulle hatt mer informasjon om for å takle den bedre.

Det er ikke et absolutt at barnevernet er koblet inn selv om helseapparatet er det. Gutten har fått en adhd-diagnose, ergo er det hos barnet "feilen" ligger.

Ta bare eksemplet der en mor "solgte" sin mindreårige datter til en mann, der var politiet koblet inn, uten at barnevernet ble kontaktet.

Jeg synes det er kjempeflott at du engasjerer deg, og forstår problemstillingen du står ovenfor. Jeg tror likevel det er lurt om du selv tar kontakt med barnevernet, det kan være vanskelig å rapportere sine nærmeste, men med tanke på guttens ve og vell, så er jeg sikker på at du vet hva som er best.

Skulle barnevernet allerede være involvert, så kan du jo be om tips og råd mht hvordan du best kan være til støtte.

Lykke til:-)

[Gjest Bekymret tante]

Det er ikke et absolutt at barnevernet er koblet inn selv om helseapparatet er det. Gutten har fått en adhd-diagnose, ergo er det hos barnet "feilen" ligger.

Ta bare eksemplet der en mor "solgte" sin mindreårige datter til en mann, der var politiet koblet inn, uten at barnevernet ble kontaktet.

Jeg synes det er kjempeflott at du engasjerer deg, og forstår problemstillingen du står ovenfor. Jeg tror likevel det er lurt om du selv tar kontakt med barnevernet, det kan være vanskelig å rapportere sine nærmeste, men med tanke på guttens ve og vell, så er jeg sikker på at du vet hva som er best.

Skulle barnevernet allerede være involvert, så kan du jo be om tips og råd mht hvordan du best kan være til støtte.

Lykke til:-)

Takk, det skal jeg gjøre!

[bugge -jenta]

Hei!

Det er mange former for ADHD, og her kan det høres ut som ADHD uoppmerksom type.

Å være der for gutten er viktig og dessuten er det alltid et pluss med kunnskap. Da kan en lettere skjelne mellom hva som er hva.

Vil anbefale ei veldig god og informativ bok av Lisbeth Iglun Rønhovde, "Men kan de ikke ta seg sammen". Den synes jeg forteller mye, er lett tilgjengelig for folk flest og gir mange gode tips.

Så bra at gutten har noen som bryr seg så mye. Det er det viktigste du kan gjøre. Bry deg med kjærlighet og kunnskap i hjertet.

Vh

[Gjest bry]

Du virker som en god tante som bryr seg om nevøen sin,ergo er det mye du ken gjøre.

Ta han med deg på turer,kino,bowling,svømmehallen og andre aktiviteter.

Bare du har tid og hjerterom,finnes ingen begrensninger.

La han være hjemme hos deg av og til,be han på middag,la han få en opplevelse av hvordan det er i "normale"omgivelser.

Han trenger jo noen som virkelig bryr seg,virker som du er den rette personen.

Han kommer til å takke deg for dette når han er voksen,og være takknemlig for alle de gode minnene du gav han.

Lykke til gode tante,skulle vært flere som deg...C",)

[frosken]

Hei!

Det er mange former for ADHD, og her kan det høres ut som ADHD uoppmerksom type.

Å være der for gutten er viktig og dessuten er det alltid et pluss med kunnskap. Da kan en lettere skjelne mellom hva som er hva.

Vil anbefale ei veldig god og informativ bok av Lisbeth Iglun Rønhovde, "Men kan de ikke ta seg sammen". Den synes jeg forteller mye, er lett tilgjengelig for folk flest og gir mange gode tips.

Så bra at gutten har noen som bryr seg så mye. Det er det viktigste du kan gjøre. Bry deg med kjærlighet og kunnskap i hjertet.

Vh

Enig:-)

[Gjest en mamma i nord]

Det er ikke et absolutt at barnevernet er koblet inn selv om helseapparatet er det. Gutten har fått en adhd-diagnose, ergo er det hos barnet "feilen" ligger.

Ta bare eksemplet der en mor "solgte" sin mindreårige datter til en mann, der var politiet koblet inn, uten at barnevernet ble kontaktet.

Jeg synes det er kjempeflott at du engasjerer deg, og forstår problemstillingen du står ovenfor. Jeg tror likevel det er lurt om du selv tar kontakt med barnevernet, det kan være vanskelig å rapportere sine nærmeste, men med tanke på guttens ve og vell, så er jeg sikker på at du vet hva som er best.

Skulle barnevernet allerede være involvert, så kan du jo be om tips og råd mht hvordan du best kan være til støtte.

Lykke til:-)

Dersom barnevernet allerede er involvert, sier du. Det er ikke sånn, så vidt jeg vet , at barnevernet under noen omstendighet kan fortelle en tante om de er involvert eller ikke. Om ikke foreldrene samtykker til dette da.

De har faktisk taushetsplikt.....

[MsSophie]

Dersom barnevernet allerede er involvert, sier du. Det er ikke sånn, så vidt jeg vet , at barnevernet under noen omstendighet kan fortelle en tante om de er involvert eller ikke. Om ikke foreldrene samtykker til dette da.

De har faktisk taushetsplikt.....

Taushetsplikten er jeg fullstendig klar over, men man trenger ikke bryte den. Den bekymra tanta kan for eksempel søke råd om hvordan hun bør opptre i den situasjonen hun er i. Altså behøver verken hun eller barnevernet nevne navn.

[Gjest en mamma i nord]

Taushetsplikten er jeg fullstendig klar over, men man trenger ikke bryte den. Den bekymra tanta kan for eksempel søke råd om hvordan hun bør opptre i den situasjonen hun er i. Altså behøver verken hun eller barnevernet nevne navn.

"Jeg tror likevel det er lurt om du selv tar kontakt med barnevernet, det kan være vanskelig å rapportere sine nærmeste, men med tanke på guttens ve og vell, så er jeg sikker på at du vet hva som er best.

Skulle barnevernet allerede være involvert, så kan du jo be om tips og råd mht hvordan du best kan være til støtte."

Hvorfor i alle dager skriver du da, at det kan være vanskelig å raportere sine nærmeste, og at om barnevernet allerede er involvert så kan hun be om tips og råd om hvordan hun best mulig kan være til støtte, om du bare mente at hun skulle diskutere dette med barnevernet på generelt grunnlag.

Å diskutere slikt på generelt grunnlag kan selvsagt alle gjøre, med hvem som helst, også barnevernet.

[MsSophie]

"Jeg tror likevel det er lurt om du selv tar kontakt med barnevernet, det kan være vanskelig å rapportere sine nærmeste, men med tanke på guttens ve og vell, så er jeg sikker på at du vet hva som er best.

Skulle barnevernet allerede være involvert, så kan du jo be om tips og råd mht hvordan du best kan være til støtte."

Hvorfor i alle dager skriver du da, at det kan være vanskelig å raportere sine nærmeste, og at om barnevernet allerede er involvert så kan hun be om tips og råd om hvordan hun best mulig kan være til støtte, om du bare mente at hun skulle diskutere dette med barnevernet på generelt grunnlag.

Å diskutere slikt på generelt grunnlag kan selvsagt alle gjøre, med hvem som helst, også barnevernet.

Det burde ikke være så fordømt vanskelig å forstå hva jeg vil frem til, hvis man da ikke har et naturlig talent eller ønske om å kverulere rundt hver minste lille ting.

[Gjest Bekymret tante]

Det burde ikke være så fordømt vanskelig å forstå hva jeg vil frem til, hvis man da ikke har et naturlig talent eller ønske om å kverulere rundt hver minste lille ting.

Jeg skjønte hva du mente, og er selvsagt klar over barnevernets taushetsplikt. I tillegg til at jeg kan få informasjon på grunnlag av det jeg forteller, kan jeg kanskje også gi et bidrag slik at barnevernet får informasjon. Jeg og min familie opplever kanskje andre sider ved gutten som kan være nyttig informasjon både for barnevernet og for psykologen. Så jeg er veldig takknemlig for tipset!

[Gjest Bekymret tante]

Hei!

Det er mange former for ADHD, og her kan det høres ut som ADHD uoppmerksom type.

Å være der for gutten er viktig og dessuten er det alltid et pluss med kunnskap. Da kan en lettere skjelne mellom hva som er hva.

Vil anbefale ei veldig god og informativ bok av Lisbeth Iglun Rønhovde, "Men kan de ikke ta seg sammen". Den synes jeg forteller mye, er lett tilgjengelig for folk flest og gir mange gode tips.

Så bra at gutten har noen som bryr seg så mye. Det er det viktigste du kan gjøre. Bry deg med kjærlighet og kunnskap i hjertet.

Vh

Tusen takk for tipset! Boka er bestilt.

[MsSophie]

Jeg skjønte hva du mente, og er selvsagt klar over barnevernets taushetsplikt. I tillegg til at jeg kan få informasjon på grunnlag av det jeg forteller, kan jeg kanskje også gi et bidrag slik at barnevernet får informasjon. Jeg og min familie opplever kanskje andre sider ved gutten som kan være nyttig informasjon både for barnevernet og for psykologen. Så jeg er veldig takknemlig for tipset!

Det er bra, da er hensikten oppnådd:-)

[Gjest en mamma i nord]

Det burde ikke være så fordømt vanskelig å forstå hva jeg vil frem til, hvis man da ikke har et naturlig talent eller ønske om å kverulere rundt hver minste lille ting.

Ok, da har nok jeg veldig tungt for det, eller er intressert i å kverulere. Men jeg skjønte det virkelig ikke, beklager så mye.

Inleggsstarteren skjønte det jo, så da er poenget ditt oppnådd.

[bugge -jenta]

Tusen takk for tipset! Boka er bestilt.

Boken har også en del om Tourette syndrom, men det er lett å "hoppe over" de delene du ikke synes passer for deg.

Jeg har selv en gutt i nær familie med ADHD, pluss at jeg har om det i min utdannelse, og det er godt å ha så mye kunnskap som mulig. Det er også oppmuntrende, for en ser muligheter og ikke bare hvor vanskelig alt er. Lykke til!

Vh