NHD eller andre, hjelp!

[Gjest ingen tror på meg]

Hvilepuls konstant i 100 siden igår kveld.

Kvalm,svimmel, besvimelsestendenser.(Dette er forøvrig symptomer jeg har hatt tidligere innimellom).

Har siste døgn vært veldig skjelven, dirrer innvendig.

Alt dette forverrer seg hver gang jeg inntar seroquel, akkurat som om jeg reagerer allergisk, får på en måte "forgiftningssymptomer."

Har uttallige ganger forsøkt å snakke med leger med dette (hurtig puls,BT-fall), men får høre at det finnes ikke noe annet å tilby.Skjelvingene er imidlertid noe nytt og bekymrer meg.

Har også fått påvist BT-fall når jeg føler meg syk. Ser jo at dette også er en bivirkning av seroquel i tillegg til hurtig puls.

Når jeg nå har begynt å bli skjelven i tillegg og veldig tung i pusten, så blir jeg skremt. Tør ikke ringe legevakta, da jeg da alltid får høre at dette er psykisk, akkuarat sånn er det å ha angst, depresjoner osv.

Men, understreker at dette kun er fysiske symptomer, jeg har IKKE spor av angst akkurat nå, annet enn at jeg selvsagt blir redd av å være tungpust, skjelven, hjerteklapp, svimmel, kvalm osv.

Har også forsøkt å ta sobril, men denne øker bare pulsen.

ER det farlig med disse skjelvingene?

Hvis dere likevel tenker: Dette er helt sikkert angst, hvor mange er det som har 100 i puls i et helt døgn som har angst? Vil ikke dette som regel gi seg? Ihverfall etter inntak av sobril?

Må også legge til at jeg også sover til tross av disse plagene.

Håper noen kan svare meg, da jeg blir "gal" snart av å gå å være syk hele tiden.

Hva skjer forresten hvis man bråslutter med 150 mg seroquel?

Vet ikke om jeg tør fortsette sånn som jeg føler meg nå.

[vanadium]

jeg mener du BØR ringe legevakten igjen, mas og lag "bråk". Det er ikke en god nok forklaring at dette er psykisk.

Forklar at du ikke har det bra i det hele tatt, osv, og om de forteller deg at det bare er å ta medesinen fortsetter du. Stå på ditt, det er virkelig ekkelt når leger ikke vil høre på hvordan man egentlig føler seg.

hold iallefall ut, jeg tror ikke det er lurt å bråslutte en så høy dose.

[Gjest lillmei]

jeg bare sluttet på 300 mg. Gikk greit...

En kan få hjerteklapp av medisiner, men det varer vel ikke så lenge. Krev å finn ut av det. huff. Gikk selv til legevakt med synsforstyrrelser og svimmelhet og følte virkelig at han bare så på det som depresjon da jeg måtte oppgi medisinene jeg brukte :-(

Men han sa det var bivirkning av p-piller og ikke noe farlig. Selv fryktet jeg blodpropp eller slag (hallo jeg hadde synsforstyrrelser og var svimmel og aldri opplevd det før, ingen hadde fortalt meg at det var ufarlige bivirkninger av p-piller). Så sluttet på p-pillen og det ga seg . Så han hadde rett der. Men var ekkelt å måtte oppgi medisiner og han spurte "åja så du sliter med depresjoner.."

Om ikke annet så kutt ut seroquel og se om det hjelper? NB: IKKE KUTT DEN UT om du har psykose-diagnose.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke sant at det ikke finnes alternativer.

Om du hadde vært min pasient, ville jeg anbefalt medikamentskifte umiddelbart.

Det er ikke farlig å slutte brått med Seroquel bare du begynner med et annet tilsvarende medikament innen noen dager.

[Gjest ingen tror på meg]

Det er ikke sant at det ikke finnes alternativer.

Om du hadde vært min pasient, ville jeg anbefalt medikamentskifte umiddelbart.

Det er ikke farlig å slutte brått med Seroquel bare du begynner med et annet tilsvarende medikament innen noen dager.

Takk!

Da tar jeg sjansen og "kutter" seroquel idag, ser sikkert også da om jeg blir bedre.

Skal forsøke å få tak i psykologen min og gi beskjed. Har ingen lege som tar tak i dette, utenom de "tilfeldige" hun evt. får tak i når hun er i arbeid og som jeg sjelden får snakke med.

Hvis jeg spør om medisinskifte igjen, får jeg sannsynligvis standard svar:Det er ingen annen anti-psykotika enn zyprexa og seroquel som er indisert ved min diagnose.

Så da har jeg jo egentlig ikke noe reellt valg, kan ikke gå rundt å være så syk lenger, det er meget hemmende i alle sammenhenger, ikke minst sosialt.

Fastlegen bare henviser til psykiatrisk, de har ansvaret for dette,,punktum.

Så blir jeg jo prisgitt da (føler jeg), tilfeldige leger som psykologen treffer i "gangene" og som egentlig ikke har tid...og så og si aldri har møtt meg... føler meget lite trygghet ved dette, da jeg går på ganske mange medisiner og er både fysisk og psykisk syk.

Et lite spørsmål: Hvordan får man leger til å samarbeide. Føler jeg har en del på psykiatrisk og en del på somatisk avdeling og at disse aldri snakker sammen.

Problemet er at jeg faktisk forsøker å være en hel, samlet person, men at jeg aldri blir betraktet som en helhet.

Er jeg på psyk. får jeg alltid kommentarer om at det alltid er så mye fysisk ved meg(rart det når jeg også er fysisk syk).

Er jeg på somatisk avd. får jeg høre at: Dette kan jo også være symptomer på angst da.

Begynner å bli så lei og irritert at jeg vet snart ikke hva jeg gjør. Er det noe som heter en koordinantor, eller noe? Er det noen jeg kan snakke med som kan ta tak i hele meg, da mener jeg spesielt medisinene og disse symptomene jeg har.

Hvem i all verden har ansvaret? Alle liksom skyver meg foran seg og tar ikke tak i ting.

Takk for svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk!

Da tar jeg sjansen og "kutter" seroquel idag, ser sikkert også da om jeg blir bedre.

Skal forsøke å få tak i psykologen min og gi beskjed. Har ingen lege som tar tak i dette, utenom de "tilfeldige" hun evt. får tak i når hun er i arbeid og som jeg sjelden får snakke med.

Hvis jeg spør om medisinskifte igjen, får jeg sannsynligvis standard svar:Det er ingen annen anti-psykotika enn zyprexa og seroquel som er indisert ved min diagnose.

Så da har jeg jo egentlig ikke noe reellt valg, kan ikke gå rundt å være så syk lenger, det er meget hemmende i alle sammenhenger, ikke minst sosialt.

Fastlegen bare henviser til psykiatrisk, de har ansvaret for dette,,punktum.

Så blir jeg jo prisgitt da (føler jeg), tilfeldige leger som psykologen treffer i "gangene" og som egentlig ikke har tid...og så og si aldri har møtt meg... føler meget lite trygghet ved dette, da jeg går på ganske mange medisiner og er både fysisk og psykisk syk.

Et lite spørsmål: Hvordan får man leger til å samarbeide. Føler jeg har en del på psykiatrisk og en del på somatisk avdeling og at disse aldri snakker sammen.

Problemet er at jeg faktisk forsøker å være en hel, samlet person, men at jeg aldri blir betraktet som en helhet.

Er jeg på psyk. får jeg alltid kommentarer om at det alltid er så mye fysisk ved meg(rart det når jeg også er fysisk syk).

Er jeg på somatisk avd. får jeg høre at: Dette kan jo også være symptomer på angst da.

Begynner å bli så lei og irritert at jeg vet snart ikke hva jeg gjør. Er det noe som heter en koordinantor, eller noe? Er det noen jeg kan snakke med som kan ta tak i hele meg, da mener jeg spesielt medisinene og disse symptomene jeg har.

Hvem i all verden har ansvaret? Alle liksom skyver meg foran seg og tar ikke tak i ting.

Takk for svar!

"Hvis jeg spør om medisinskifte igjen, får jeg sannsynligvis standard svar:Det er ingen annen anti-psykotika enn zyprexa og seroquel som er indisert ved min diagnose."

S: Høres merkelig ut. Hva med Solian, Risperdal, Zeldox, Abilify, Serdolect? Hva med "de gamle" som Trilafon, Haldol og Fluanxol?

Et lite spørsmål: Hvordan får man leger til å samarbeide. Føler jeg har en del på psykiatrisk og en del på somatisk avdeling og at disse aldri snakker sammen.

S: Dette er et ledelsesspørsmål. Utrolig mye dårlig/fraværende ledelse i helsevesenet.

Er det noe som heter en koordinantor, eller noe? Er det noen jeg kan snakke med som kan ta tak i hele meg, da mener jeg spesielt medisinene og disse symptomene jeg har.

S: Individuell plan. Det er en pasientrettighet. Krev det nå!

Psykisk helsevernloven §4-1.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1

[Gjest ingen tror på meg]

"Hvis jeg spør om medisinskifte igjen, får jeg sannsynligvis standard svar:Det er ingen annen anti-psykotika enn zyprexa og seroquel som er indisert ved min diagnose."

S: Høres merkelig ut. Hva med Solian, Risperdal, Zeldox, Abilify, Serdolect? Hva med "de gamle" som Trilafon, Haldol og Fluanxol?

Et lite spørsmål: Hvordan får man leger til å samarbeide. Føler jeg har en del på psykiatrisk og en del på somatisk avdeling og at disse aldri snakker sammen.

S: Dette er et ledelsesspørsmål. Utrolig mye dårlig/fraværende ledelse i helsevesenet.

Er det noe som heter en koordinantor, eller noe? Er det noen jeg kan snakke med som kan ta tak i hele meg, da mener jeg spesielt medisinene og disse symptomene jeg har.

S: Individuell plan. Det er en pasientrettighet. Krev det nå!

Psykisk helsevernloven §4-1.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1

Takk, skal finne fram den lille energien jeg har og forsøke å ta tak i ting. Man må være frisk for å være syk i Norge har jeg funnet ut. Tusen takk i alle fall for svar!

Ha en fortsatt fin dag!

[Gjest bry]

Kjære deg!

Minner meg veldig om slik jeg var en stund,enda har jeg ofte en hvilepuls på 120,legen sier det er ikke farlig.

Tar vival av og til,bare for å få pulsen ned.

Kjenner meg igjen i det andre også....ja de sier alltid det er psykisk...frustrerendes.

Syns det burde være en menneskerett å få skjekket alt det fysiske,slik at man kunne utelukke det iallefall,før man trekker konklusjoner og avfeier det som psykisk.

Og dessuten..om det er psykisk,burde jo det og bli tatt på alvor.

Nei,jeg forstår ingenting....

Håper du finner ut av det.

[Gjest bry]

Takk, skal finne fram den lille energien jeg har og forsøke å ta tak i ting. Man må være frisk for å være syk i Norge har jeg funnet ut. Tusen takk i alle fall for svar!

Ha en fortsatt fin dag!

Fullstendig enig!!!!!

Man må være frisk for å være syk i Norge,fyttikatta for et system.

Har merket at de som har noen for å snakke for seg,får mere hjelp enn de som står alene.

Det er urettferdig....

Lykke til og stå på!!!!!