Gravid uten mann

[Velouria]

Jeg skjønner at noen kan bli fristet til å gjøre det, men samtidig synes jeg det er litt egoistisk.

De fratar ungen rett til å ha kontakt med sin egen far, og det er jo veldig trist for ungen.

Å få barn er vel egoistisk som sådan eller?

[Gjest printa]

Ja, men da planla du vel heller ikke å bli alenemor.

Jeg sier bare at jeg ikke tror jeg ville gått inn for å bli alenemor med viten og vilje.

Skjønner, hva du mener.

Ikke alt går etter planen, dessverre. Noenganger må man bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Forholdet vårt utviklet seg i negativ regning over tid, det var ikke noe som skjedde sånn plutselig.

For mitt vedkommende kom det ikke på tale å vurdere, abort engang. Jeg mener helt fast bestemt i dag, at det hadde noe med mine biologiske klokker å gjøre, samt noen ikke vellykkede forsøk.

Ut fra min erfaring kan jeg forstå de som vurderer å få barn, uten far, eller ved å adoptere.

[Gjest printa]

Syns det er en helt ideell situasjon jeg. Slipper å irritere meg over sure sokker og krangel om barneoppdragelse :-)

Nettopp;)

Og vinterdekk og lyspærer skrur vi i selv.

[MillaMy]

Nettopp;)

Og vinterdekk og lyspærer skrur vi i selv.

Klart det! Maler tak og vegger, klipper gress og snekrer. Følger trofast med på hockey- eller fotballtrening. Alt er bedre enn sure mannesokker :-)

[Ugga Bugga]

Å få barn er vel egoistisk som sådan eller?

Jo, det er så. Men man ønsker jo det beste for barna, og i mine øyne så innebærer det en mor og en far som er tilstede.

[mumitrollet]

Selvsagt finnes det aleneforeldre. Men de fleste av dem planla ikke å bli aleneforeldre da de fikk barn, det var noe som skjedde seinere (at forholdet gikk i oppløsning eller at partneren døde).

Jeg tror ikke jeg selv bevisst ville valgt å bli alenemor, men hvem vet, kanskje jeg endrer mening om dette om 10 år, når klokka tikker og jeg blir desperat

Jeg ble gravid etter en one-night-stand. Det var ikke planlagt, men jeg var svært uforsiktig. Et forhold med barnefaren var ikke aktuelt, for noen av oss. Jeg valgte å få barnet selv om jeg ville hatt god tid til å ta abort. Var det egoistisk av meg? Hvis ikke, hva er forskjellen? (Ta sjansen på å bli gravid versus å planlegge å bli det)

[fuji1365380447]

Vi lever i et samfunn der så mange ulike samlivsformer er akseptert, så jeg ser ikke noe prinsippielt galt i at en single kvinne lar seg inseminere for å bli alenemor.

Det viktigste er at barnet får kjærlighet. Det er i følge Puls ressurssterke og høyt utdannede kvinner som velger denne løsningen. Jeg tror ikke de er noe dårligere til å oppdra barna sine, enn de mange som blir alenemødre av andre grunner.

Jeg syntes også at enslige skal få adoptere. Og homofile.

[Dorthe]

Det er vel helt greit det. Uansett blir over 50% skilt/flytter fra hverandre og jeg ser ikke helt forskjellen.

Jeg er overbevist om at de som velger dette har tenkt seg godt om og vet hva de holder på med.

[Ugga Bugga]

Jeg ble gravid etter en one-night-stand. Det var ikke planlagt, men jeg var svært uforsiktig. Et forhold med barnefaren var ikke aktuelt, for noen av oss. Jeg valgte å få barnet selv om jeg ville hatt god tid til å ta abort. Var det egoistisk av meg? Hvis ikke, hva er forskjellen? (Ta sjansen på å bli gravid versus å planlegge å bli det)

Når du først spør, så synes jeg det er noe uansvarlig å ha one night stands uten prevensjon, ja. Men egoistisk? Tja, jeg vet ikke.

[skorpionfisken]

Så du mener det er greit å adoptere hvis man er enslig, men ikke å få egne barn når man er enslig?

Hva er forskjellen?

Det er kanskje et poeng at når man adopterer, så adopterer man et barn som allerede er født, som ikke har foreldre i det hele tatt.

En forelder er tusen ganger bedre en ingen foreldre.

Jeg synes uansett det er greit å inseminere for å få barn.

Mye verre med de som går på byen og finner en stakkars uvitende mann som gravør (det er faktisk en del som gjør det), som lar mannen stille opp med bidrag og et ufrivillig forhold til barnet resten av livet.

[skorpionfisken]

Fordi om man er singel og velger å få barn uten at far tar sin del av ansvaret. Er det jo ingenting i veien for at man kan føde og oppdra barn.

Det beste er selvfølgelig om begge parter, stiller opp, og er der for barnet.

I vårt samfunn, er det ikke alltid slik.

Det finnes single kvinner og menn i dag, som har adoptert.

Arve Juritzen og Anne Holt, gjorde et slik krumspring.

De lever i partnerskap, og tar sin oppgave på alvor.

Noen kvinner og menn, kommer i den situasjon at far eller mor, forsvinner rett etter fødsel.

Å være aleneforeldre i dag er ikke vanskelig, for de som har valgt å være det, eller er nødt til å være det.

Tilgang på sosialt nettverk, barnehage og andre muligheter for avlastning, er en absolutt nødvendighet, om man velger å være aleneforsørger.

Både fordi barnet behøver å være i sosial kontakt med andre voksne personer, og barn, samt at den voksne som er alene med barnet, også behøver sosial omgang med voksne personer.

Lever Arve Juritzen i partnerskap? Trodde han var alene med ungen jeg.

[skorpionfisken]

Jeg ble gravid etter en one-night-stand. Det var ikke planlagt, men jeg var svært uforsiktig. Et forhold med barnefaren var ikke aktuelt, for noen av oss. Jeg valgte å få barnet selv om jeg ville hatt god tid til å ta abort. Var det egoistisk av meg? Hvis ikke, hva er forskjellen? (Ta sjansen på å bli gravid versus å planlegge å bli det)

Når du først er gravid så er det ikke egoistisk å beholde barnet. Barnet har vel rett å leve selv om dere ikke har oppført dere ansvarlige nok til å bruke prevansjon under ONS.

Håper pappan er like glad for barnet som du er. I sånne tilfeller føler de seg ofte lurt til å bli far, selv om de selvfølgelig selv skulle sørget for kondom. Håper du fortalte ham at du ikke brukte prevansjon.

[Ugga Bugga]

Når du først er gravid så er det ikke egoistisk å beholde barnet. Barnet har vel rett å leve selv om dere ikke har oppført dere ansvarlige nok til å bruke prevansjon under ONS.

Håper pappan er like glad for barnet som du er. I sånne tilfeller føler de seg ofte lurt til å bli far, selv om de selvfølgelig selv skulle sørget for kondom. Håper du fortalte ham at du ikke brukte prevansjon.

Her burde det jo være mannens ansvar å spørre om hun gruker prevensjon, ikke hennes ansvar å opplyse om slikt uoppfordret.

[skorpionfisken]

Her burde det jo være mannens ansvar å spørre om hun gruker prevensjon, ikke hennes ansvar å opplyse om slikt uoppfordret.

Så hvis han ikke spør om hun bruker prevansjon, så er det greit at hun ikke sier noe eller bruker noe, blir gravid, evt får en kjønnssykdom, og gjør ham til lykkelig pappa for resten av hans liv.

Joda, han var idiot som ikke spurte om det, evt ikke brukte kondom for sikkerhets skyld.

Men hva hvis dama ønsker seg barn over alt i verden og lyver på at hun bruker prevansjon. Da er han fremdeles idiot som trodde henne og ikke brukte kondom, for han kunne jo likevel fått en kjønnssykdom?

Jeg setter det litt på spissen her for jeg kjenner til en slik sak. Jeg kjenner en som har en voksen datter nå. Han betalte bidrag i 18 år på grunn av at han trodde henne da hun sa hun ikke kunne få barn da de hadde seg i fylla på en fest. Han vet om dattera, og har betalt for henne, men har aldri sett henne. Han skulle bare være avlsokse, og fikk ikke treffe henne. Han har vært sterkt plaget av den saken, det har gått på psyken løs.

[Ugga Bugga]

Så hvis han ikke spør om hun bruker prevansjon, så er det greit at hun ikke sier noe eller bruker noe, blir gravid, evt får en kjønnssykdom, og gjør ham til lykkelig pappa for resten av hans liv.

Joda, han var idiot som ikke spurte om det, evt ikke brukte kondom for sikkerhets skyld.

Men hva hvis dama ønsker seg barn over alt i verden og lyver på at hun bruker prevansjon. Da er han fremdeles idiot som trodde henne og ikke brukte kondom, for han kunne jo likevel fått en kjønnssykdom?

Jeg setter det litt på spissen her for jeg kjenner til en slik sak. Jeg kjenner en som har en voksen datter nå. Han betalte bidrag i 18 år på grunn av at han trodde henne da hun sa hun ikke kunne få barn da de hadde seg i fylla på en fest. Han vet om dattera, og har betalt for henne, men har aldri sett henne. Han skulle bare være avlsokse, og fikk ikke treffe henne. Han har vært sterkt plaget av den saken, det har gått på psyken løs.

Hvis en mann ikke bruker prevensjon, eller spør om dama gjør det, må han selvsagt regne med at han kan bli far, og må ta konsekvensene av det.

Det er selvsagt ikke greit om dama juger om prevensjon, og det er heller ikke spesielt ansvarlig av ei dame å ha one night stands uten prevensjon.

[Gjest printa]

Lever Arve Juritzen i partnerskap? Trodde han var alene med ungen jeg.

Jeg er ikke helt sikker.

Han er kanskje singel?

[morsan]

Så hvis han ikke spør om hun bruker prevansjon, så er det greit at hun ikke sier noe eller bruker noe, blir gravid, evt får en kjønnssykdom, og gjør ham til lykkelig pappa for resten av hans liv.

Joda, han var idiot som ikke spurte om det, evt ikke brukte kondom for sikkerhets skyld.

Men hva hvis dama ønsker seg barn over alt i verden og lyver på at hun bruker prevansjon. Da er han fremdeles idiot som trodde henne og ikke brukte kondom, for han kunne jo likevel fått en kjønnssykdom?

Jeg setter det litt på spissen her for jeg kjenner til en slik sak. Jeg kjenner en som har en voksen datter nå. Han betalte bidrag i 18 år på grunn av at han trodde henne da hun sa hun ikke kunne få barn da de hadde seg i fylla på en fest. Han vet om dattera, og har betalt for henne, men har aldri sett henne. Han skulle bare være avlsokse, og fikk ikke treffe henne. Han har vært sterkt plaget av den saken, det har gått på psyken løs.

Det er selsvagt ille når damer bevisst lurer mannen på den måten der, men en mann bør ta ansvar for prevensjon selv under one-nigth-stands (i et parforhold bør han kunne stole på sin kvinne når hun bedyrer at hun f eks bruker p-piller).

Det er nok mange menn som feilaktig tror at damer er like opptatt av å unngå graviditet som dem selv, slik at de derfor tror at hun har beskyttet seg.

[favn]

Jeg hører antagelig til en minoritet som ikke støtter en statlig ordning der man kan kjøpe sæd eller egg.

Jeg hører antagelig også til en minoritet som tar for gitt at menn tar forholdsregler mot å bli fedre, slik kvinner tar forholdsregler mot å bli mødre. Den som ikke gjør det, må i grunnen være beredt til å ta ansvar. Sånn er det bare.

Og så kan jo den som vil, legge to og to sammen og se hva jeg mener om at single får barn, sånn eller slik.

[mumitrollet]

Så hvis han ikke spør om hun bruker prevansjon, så er det greit at hun ikke sier noe eller bruker noe, blir gravid, evt får en kjønnssykdom, og gjør ham til lykkelig pappa for resten av hans liv.

Joda, han var idiot som ikke spurte om det, evt ikke brukte kondom for sikkerhets skyld.

Men hva hvis dama ønsker seg barn over alt i verden og lyver på at hun bruker prevansjon. Da er han fremdeles idiot som trodde henne og ikke brukte kondom, for han kunne jo likevel fått en kjønnssykdom?

Jeg setter det litt på spissen her for jeg kjenner til en slik sak. Jeg kjenner en som har en voksen datter nå. Han betalte bidrag i 18 år på grunn av at han trodde henne da hun sa hun ikke kunne få barn da de hadde seg i fylla på en fest. Han vet om dattera, og har betalt for henne, men har aldri sett henne. Han skulle bare være avlsokse, og fikk ikke treffe henne. Han har vært sterkt plaget av den saken, det har gått på psyken løs.

Kvinnelig prevensjon beskytter neppe mot kjønnsykdommer...

[mumitrollet]

Når du først er gravid så er det ikke egoistisk å beholde barnet. Barnet har vel rett å leve selv om dere ikke har oppført dere ansvarlige nok til å bruke prevansjon under ONS.

Håper pappan er like glad for barnet som du er. I sånne tilfeller føler de seg ofte lurt til å bli far, selv om de selvfølgelig selv skulle sørget for kondom. Håper du fortalte ham at du ikke brukte prevansjon.

Jeg ønsket meg IKKE barn på forhånd, men da jeg skjønte at jeg var gravid klarte jeg ikke tanken på å ta abort. Det var er skikkelig "uhell", men jeg og faren er gode venner og han var inneforstått med at barnet ville komme. Han er en kjempegod pappa og vi samarbeider veldig godt, feierer høytider sammen og drar ofte på ferie sammen alle tre. Men kjærester har vi aldri vært, og det ble med den ene gangen.

Når jeg utelot disse opplysningene i innlegget i sted, så var det fordi jeg ønsket å belyse at grensegangen mellom planlagt/ikke planlagt er veldig glidende. Hva om jeg ubevisst hadde ønsket meg barn?