Utroskap

[Prozak]

Jeg tror du og jeg har så vidt forskjellig syn på hva som er bra for et barn og jeg tror jeg ser en helt annen verdi rundt det å være en hel familie og et stabilt hjem enn det du gjør.

Jeg tror ikke noen verdens ting på at ikke barn blir skadelidende av en skilsmisse.

At de ikke blir bra mennesker har jeg aldri sagt.

Jeg tror likevel mange kan få psykiske vansker som du kanskje ikke så lett har tenkt over.

Mange barn/ungdommer har problemer på skolen med aggresjon, konsentrasjonsvansker osv.

Selvmordsstastikken blandt barn og unge har økt, samtidig som skilsmissestastikken har økt.

Jeg har ikke forsket på det, og kan ikke si noe om årsakene til det. Men jeg gjør meg mine tanker om det.

Når man ser alle problemene og rotet som oppstår ved mange skillsmisser (det er bare å lese her inne det), så kan man bare tenke seg hvordan ungene vil føle det i denne drakampen.

Og kom ikke her å si at det er sundt for et barn og bare se mamma eller pappa annehver uke gjennom hele oppveksten, eller se pappa bare annehver helg, i forhold til det å ha en pappa og mamma som er der hele tiden hele året gjennom.

Ja, det finnes unger som har det bra, bevares. Men HVOR bra,i forhold til hvor bra det kunne ha vært?

Og ja, det finnes unger som har det bedre med skilte foredre, enn foreldre som bor sammen. Det benekter jeg ikke.

"Jeg tror ikke noen verdens ting på at ikke barn blir skadelidende av en skilsmisse."

Jeg har aldri sagt at de ikke blir skadelidende. At de tar varig skade av det er imidlertid ikke gitt.

"Jeg tror likevel mange kan få psykiske vansker som du kanskje ikke så lett har tenkt over."

Iom. at jeg mener dette, så betyr det selvsagt at dette er noe jeg har tenk over sannsynlivis like mye som du har, selv om jeg ikke deler meningene dine.

"Mange barn/ungdommer har problemer på skolen med aggresjon, konsentrasjonsvansker osv. Selvmordsstastikken blandt barn og unge har økt, samtidig som skilsmissestastikken har økt."

Det vil jeg bestemt hevde at har med andre ting enn det at foreldrene går fra hverandre å gjøre. Det kan nok ha sammenheng med det, og foreldrenes forhold til hverandre i forhold til barna etc., men at det har noen direkte og generell sammenheng med det i seg selv at foreldrene går fra hverandre synes jeg er en altfor lett slutning å trekke.

"Når man ser alle problemene og rotet som oppstår ved mange skillsmisser (det er bare å lese her inne det), så kan man bare tenke seg hvordan ungene vil føle det i denne drakampen."

Det er opp til foreldrene å unngå. De største forbrytelsene som gjøres overfor barn skjer ofte i forbindelse med samlivsbrudd. Men da er det hvordan foreldrene gjennomfører dette, bruker barna som våpen og trekktau mot hverandre etc. Ikke det at de flytter fra hverandre i seg selv.

"Og kom ikke her å si at det er sundt for et barn og bare se mamma eller pappa annehver uke gjennom hele oppveksten, eller se pappa bare annehver helg, i forhold til det å ha en pappa og mamma som er der hele tiden hele året gjennom."

Det er igjen foreldrenes skyld. Hvis barna ikke har full mulighet til samvær med begge foreldrene når det måtte ønske det (hver for seg hvis de ikke bor sammen) - og selvfølgelig ut i fra hva som er praktisk gjennomførbart - så er det foreldrene som gjør en feil. En vanlig feil, og ikke nødvendigvis en overlagt feil, men likevel en feil.

"Ja, det finnes unger som har det bra, bevares. Men HVOR bra,i forhold til hvor bra det kunne ha vært?"

Et problematisk forhold foreldrene imellom kan være like ille som å ikke bo sammen med begge to.

Det jeg reagerer på er at det blir snakket om som noe katastrofalt at foreldrene skiller seg. Det er en overdrivelse som legger lokk på konstruktiv tenkning, og som kan føre til en tvungen situasjon som ender opp med å være verre enn alternativet.

Til slutt: Det at jeg ikke har barn, og ikke har noe ønske om det, betyr ikke at jeg ikke har en viss greie på akkurat dette. Jeg har selv hatt små barn i nær familie som har tatt skade av en oppvekst hvor foreldrene burde ha skilt seg, men holdt sammen.

"............................................."

[Prozak]

Jeg er enig i at jenta virker blåst.

Men først ville jeg ha funnet ut HVOR blåst hun er, før jeg hadde tatt en avgjørelse.

Det trenger du ikke. Hvis det som fortelles her er sant, så gir det all informasjon som trengs om hvor blåst hun er. Alt som evt. overskrider det som ligger fremme i dagen blir overskudd, og kan kun telle enda mer mot henne.

"............................................"

[Prozak]

Enig med deg, skilsmissebarn har det ikke verre og blir ikke verre stilt enn barn som vokser opp med foreldre som bor sammen, det er tull i de fleste tilfeller....

min erfaring blant venner og familie sier ialfall det! :-)

"Enig med deg, skilsmissebarn har det ikke verre og blir ikke verre stilt enn barn som vokser opp med foreldre som bor sammen, det er tull i de fleste tilfeller...."

Bra at noen som faktisk har personlig førstehåndskunnkap med dette også sier det :-)

Jeg vil gå så langt som til å si at alle problemer (ja, alle) av alvorlig art forbundet med dette er utelukkende avhengig av foreldrenes takling av skillsmissen. Samfunnet rundt definerer selvfølgelig mye av dette, men heldigvis blir flere og flere deler av samfunnet mindre ondskapsfullt når det gjelder slik "utsiling" og "utstøting" av folk på slike grunnlag som dette.

".........................................."

[sheba]

"Enig med deg, skilsmissebarn har det ikke verre og blir ikke verre stilt enn barn som vokser opp med foreldre som bor sammen, det er tull i de fleste tilfeller...."

Bra at noen som faktisk har personlig førstehåndskunnkap med dette også sier det :-)

Jeg vil gå så langt som til å si at alle problemer (ja, alle) av alvorlig art forbundet med dette er utelukkende avhengig av foreldrenes takling av skillsmissen. Samfunnet rundt definerer selvfølgelig mye av dette, men heldigvis blir flere og flere deler av samfunnet mindre ondskapsfullt når det gjelder slik "utsiling" og "utstøting" av folk på slike grunnlag som dette.

".........................................."

Ble litt engasjert her:-) hehehe så derfor inlegget, selvfølgelig kan en enslig mamma eller pappa klare å oppdra barn! :-)

blir litt oppgitt når enkelte synes å tro at en "kjernefamilie" er det ultimate for å lykkes!! :-)

Klem! ;-)

[Prozak]

Jeg er enig jeg også. Det er det verste.

Når det gjelder meg selv, så ville jeg ha visst.

Jeg blir ikke helt enig med meg selv:)

Vanskelig!

"Jeg blir ikke helt enig med meg selv:) Vanskelig!"

Det kan jo faktisk noen ganger være enda vanskeligere å bli enig med seg selv enn med andre :-)

"............................................."

[Prozak]

Ble litt engasjert her:-) hehehe så derfor inlegget, selvfølgelig kan en enslig mamma eller pappa klare å oppdra barn! :-)

blir litt oppgitt når enkelte synes å tro at en "kjernefamilie" er det ultimate for å lykkes!! :-)

Klem! ;-)

"selvfølgelig kan en enslig mamma eller pappa klare å oppdra barn! :-)"

Det skulle bare mangle - det er jo bare én av foreldrene som får aktivt opdratt barnet samtidig - hvis ikke må de jo snakke i munnen på hverandre, eller annenhver setning :-)

"..........................................."

[sheba]

"selvfølgelig kan en enslig mamma eller pappa klare å oppdra barn! :-)"

Det skulle bare mangle - det er jo bare én av foreldrene som får aktivt opdratt barnet samtidig - hvis ikke må de jo snakke i munnen på hverandre, eller annenhver setning :-)

"..........................................."

Stakkars barn! *knise* hehehe

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg tror ikke noen verdens ting på at ikke barn blir skadelidende av en skilsmisse."

Jeg har aldri sagt at de ikke blir skadelidende. At de tar varig skade av det er imidlertid ikke gitt.

"Jeg tror likevel mange kan få psykiske vansker som du kanskje ikke så lett har tenkt over."

Iom. at jeg mener dette, så betyr det selvsagt at dette er noe jeg har tenk over sannsynlivis like mye som du har, selv om jeg ikke deler meningene dine.

"Mange barn/ungdommer har problemer på skolen med aggresjon, konsentrasjonsvansker osv. Selvmordsstastikken blandt barn og unge har økt, samtidig som skilsmissestastikken har økt."

Det vil jeg bestemt hevde at har med andre ting enn det at foreldrene går fra hverandre å gjøre. Det kan nok ha sammenheng med det, og foreldrenes forhold til hverandre i forhold til barna etc., men at det har noen direkte og generell sammenheng med det i seg selv at foreldrene går fra hverandre synes jeg er en altfor lett slutning å trekke.

"Når man ser alle problemene og rotet som oppstår ved mange skillsmisser (det er bare å lese her inne det), så kan man bare tenke seg hvordan ungene vil føle det i denne drakampen."

Det er opp til foreldrene å unngå. De største forbrytelsene som gjøres overfor barn skjer ofte i forbindelse med samlivsbrudd. Men da er det hvordan foreldrene gjennomfører dette, bruker barna som våpen og trekktau mot hverandre etc. Ikke det at de flytter fra hverandre i seg selv.

"Og kom ikke her å si at det er sundt for et barn og bare se mamma eller pappa annehver uke gjennom hele oppveksten, eller se pappa bare annehver helg, i forhold til det å ha en pappa og mamma som er der hele tiden hele året gjennom."

Det er igjen foreldrenes skyld. Hvis barna ikke har full mulighet til samvær med begge foreldrene når det måtte ønske det (hver for seg hvis de ikke bor sammen) - og selvfølgelig ut i fra hva som er praktisk gjennomførbart - så er det foreldrene som gjør en feil. En vanlig feil, og ikke nødvendigvis en overlagt feil, men likevel en feil.

"Ja, det finnes unger som har det bra, bevares. Men HVOR bra,i forhold til hvor bra det kunne ha vært?"

Et problematisk forhold foreldrene imellom kan være like ille som å ikke bo sammen med begge to.

Det jeg reagerer på er at det blir snakket om som noe katastrofalt at foreldrene skiller seg. Det er en overdrivelse som legger lokk på konstruktiv tenkning, og som kan føre til en tvungen situasjon som ender opp med å være verre enn alternativet.

Til slutt: Det at jeg ikke har barn, og ikke har noe ønske om det, betyr ikke at jeg ikke har en viss greie på akkurat dette. Jeg har selv hatt små barn i nær familie som har tatt skade av en oppvekst hvor foreldrene burde ha skilt seg, men holdt sammen.

"............................................."

"Til slutt: Det at jeg ikke har barn, og ikke har noe ønske om det, betyr ikke at jeg ikke har en viss greie på akkurat dette. Jeg har selv hatt små barn i nær familie som har tatt skade av en oppvekst hvor foreldrene burde ha skilt seg, men holdt sammen"

Dette er det du som trekker inn.

Jeg har ikke sagt noe om at du har noe mindre greie på dette enn meg jeg, selv om du ikke har barn.

Jeg benekter heller ikke at noen som holder sammen, burde ha vært skilt.

Jeg diskuterer ut fra et ståsted hvor et forhold i utganspunktet var bra.

Tror du ikke det finnes mange fine og langvarige forhold, hvor ene av partene kanskje har hatt et engangstillfelle, hvor partneren lever lykkelig uvitende om dette?

Jeg aner ikke noe om mannen min noen gang har vært utro jeg. Han sier han aldri har vært (selvsagt) og jeg har ikke grunn til å tro det. Han har hatt god tid til å være det så mye på farten som han har vært.

Jeg ville ha visst. Ja,det er en selvmotsigelse;) Men jeg vet ikke noe, om han har vært det og jeg og ungene lever lykkelig med det.

Likevel ville jeg ha visst, og det hadde blitt et helvete av en annen verden. Vi hadde skilt lag og jeg hadde ikke fått det bra i det hele tatt. Ikke ungene heller i forhold til hvordan de har det i dag.

Nå har de en pappa er til stede i livet deres. Går på ski med dem, tar dem med på kino, tar en sykketur med dem. Sier God natt og gir dem en klem hver kveld.

I beste fall ville de ha hatt han der annehver uke, men da ville ikke jeg ha vært der.

Det ville ha blitt et savn uansett hvordan man vrir og vender på det.

Nå prater jeg meg helt bort. Jeg er nok en typisk familiekjær kreps;) Go natt!

[Gjest KariKruskakli]

Det trenger du ikke. Hvis det som fortelles her er sant, så gir det all informasjon som trengs om hvor blåst hun er. Alt som evt. overskrider det som ligger fremme i dagen blir overskudd, og kan kun telle enda mer mot henne.

"............................................"

Ja, men jeg har vel et håp om at hun bare har mistet vettet for en stund og at det skal komme tilbake. Men du har sikkert rett. Noen lærer ikke før det er for sent.

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg blir ikke helt enig med meg selv:) Vanskelig!"

Det kan jo faktisk noen ganger være enda vanskeligere å bli enig med seg selv enn med andre :-)

"............................................."

Ja:)

[Gjest KariKruskakli]

"selvfølgelig kan en enslig mamma eller pappa klare å oppdra barn! :-)"

Det skulle bare mangle - det er jo bare én av foreldrene som får aktivt opdratt barnet samtidig - hvis ikke må de jo snakke i munnen på hverandre, eller annenhver setning :-)

"..........................................."

He he, det å oppdra et barn handler om mer enn å snakke.

[sheba]

"Til slutt: Det at jeg ikke har barn, og ikke har noe ønske om det, betyr ikke at jeg ikke har en viss greie på akkurat dette. Jeg har selv hatt små barn i nær familie som har tatt skade av en oppvekst hvor foreldrene burde ha skilt seg, men holdt sammen"

Dette er det du som trekker inn.

Jeg har ikke sagt noe om at du har noe mindre greie på dette enn meg jeg, selv om du ikke har barn.

Jeg benekter heller ikke at noen som holder sammen, burde ha vært skilt.

Jeg diskuterer ut fra et ståsted hvor et forhold i utganspunktet var bra.

Tror du ikke det finnes mange fine og langvarige forhold, hvor ene av partene kanskje har hatt et engangstillfelle, hvor partneren lever lykkelig uvitende om dette?

Jeg aner ikke noe om mannen min noen gang har vært utro jeg. Han sier han aldri har vært (selvsagt) og jeg har ikke grunn til å tro det. Han har hatt god tid til å være det så mye på farten som han har vært.

Jeg ville ha visst. Ja,det er en selvmotsigelse;) Men jeg vet ikke noe, om han har vært det og jeg og ungene lever lykkelig med det.

Likevel ville jeg ha visst, og det hadde blitt et helvete av en annen verden. Vi hadde skilt lag og jeg hadde ikke fått det bra i det hele tatt. Ikke ungene heller i forhold til hvordan de har det i dag.

Nå har de en pappa er til stede i livet deres. Går på ski med dem, tar dem med på kino, tar en sykketur med dem. Sier God natt og gir dem en klem hver kveld.

I beste fall ville de ha hatt han der annehver uke, men da ville ikke jeg ha vært der.

Det ville ha blitt et savn uansett hvordan man vrir og vender på det.

Nå prater jeg meg helt bort. Jeg er nok en typisk familiekjær kreps;) Go natt!

unskyld at jeg kommenterer et inlegg ymtet på en annen person, men jeg vil nå si at samme hvor rosenrødt og fint et forhold har "sett ut" så knuller du vel ikke andre om det er så lykkelig og fint??

om jeg var i et forhold som fungerte fint ville jeg ikke vært utro mot den jeg bodde sammen med:-) vel uansett ville jeg bakka ut av forholdet før jeg fant meg en annen seng, men det er jo ikke problemet her..

[Prozak]

He he, det å oppdra et barn handler om mer enn å snakke.

"He he, det å oppdra et barn handler om mer enn å snakke."

Nei, sier du det? Det skjønte jeg ikke i det hele tatt :-)

"............................................."

[Gjest KariKruskakli]

unskyld at jeg kommenterer et inlegg ymtet på en annen person, men jeg vil nå si at samme hvor rosenrødt og fint et forhold har "sett ut" så knuller du vel ikke andre om det er så lykkelig og fint??

om jeg var i et forhold som fungerte fint ville jeg ikke vært utro mot den jeg bodde sammen med:-) vel uansett ville jeg bakka ut av forholdet før jeg fant meg en annen seng, men det er jo ikke problemet her..

Jeg vet ikke.

Men man hører jo om folk som mener de var lykkelige os som likevel var utro.

Jeg er like undrende til det som deg.

[sheba]

Jeg vet ikke.

Men man hører jo om folk som mener de var lykkelige os som likevel var utro.

Jeg er like undrende til det som deg.

her kommer jeg til kort:-)

men vi er vel forskjellige tydeligvis, kunne ikke svikta en jeg var glad i??!

men jeg vet jo at det skjer, jeg kunne ikke gjort det og i en alder av 40 så tror jeg at jeg kjenner meg selv:-) interessant diskusjon har det iallfall vært...

ja,ja....

[Prozak]

"Til slutt: Det at jeg ikke har barn, og ikke har noe ønske om det, betyr ikke at jeg ikke har en viss greie på akkurat dette. Jeg har selv hatt små barn i nær familie som har tatt skade av en oppvekst hvor foreldrene burde ha skilt seg, men holdt sammen"

Dette er det du som trekker inn.

Jeg har ikke sagt noe om at du har noe mindre greie på dette enn meg jeg, selv om du ikke har barn.

Jeg benekter heller ikke at noen som holder sammen, burde ha vært skilt.

Jeg diskuterer ut fra et ståsted hvor et forhold i utganspunktet var bra.

Tror du ikke det finnes mange fine og langvarige forhold, hvor ene av partene kanskje har hatt et engangstillfelle, hvor partneren lever lykkelig uvitende om dette?

Jeg aner ikke noe om mannen min noen gang har vært utro jeg. Han sier han aldri har vært (selvsagt) og jeg har ikke grunn til å tro det. Han har hatt god tid til å være det så mye på farten som han har vært.

Jeg ville ha visst. Ja,det er en selvmotsigelse;) Men jeg vet ikke noe, om han har vært det og jeg og ungene lever lykkelig med det.

Likevel ville jeg ha visst, og det hadde blitt et helvete av en annen verden. Vi hadde skilt lag og jeg hadde ikke fått det bra i det hele tatt. Ikke ungene heller i forhold til hvordan de har det i dag.

Nå har de en pappa er til stede i livet deres. Går på ski med dem, tar dem med på kino, tar en sykketur med dem. Sier God natt og gir dem en klem hver kveld.

I beste fall ville de ha hatt han der annehver uke, men da ville ikke jeg ha vært der.

Det ville ha blitt et savn uansett hvordan man vrir og vender på det.

Nå prater jeg meg helt bort. Jeg er nok en typisk familiekjær kreps;) Go natt!

"Dette er det du som trekker inn. Jeg har ikke sagt noe om at du har noe mindre greie på dette enn meg jeg, selv om du ikke har barn."

Neida, og jeg mente heller ikke at du har antydet det. Jeg bare følte for å nevne det :-)

Barneoppdragelse er faktisk ikke helt ulikt hundetrening, som jeg var litt opptatt av en gang i tiden :-)

"Tror du ikke det finnes mange fine og langvarige forhold, hvor ene av partene kanskje har hatt et engangstillfelle, hvor partneren lever lykkelig uvitende om dette?"

Jo, men det betyr ikke nødvendigvis at det er greit moralsk sett. Da kan du jo si at det samme gjelder om den ene jobber som prostituert i skjul, og den andre på mirakuløst vis ikke oppdager det. Hvor går i såfall grensen? Er ett knull greit? Ti knull? Er det en magisk grense på et gjennomsnitt på fem knull per sekel?

"Jeg aner ikke noe om mannen min noen gang har vært utro jeg. Han sier han aldri har vært (selvsagt) og jeg har ikke grunn til å tro det."

Da er vi jo inne på det nylig gjennomdebatterte temaet med å ikke ha behov for å kontrollere partneren, og ha et grunnlag av tillit :-)

"Jeg ville ha visst. Ja,det er en selvmotsigelse;) Men jeg vet ikke noe, om han har vært det og jeg og ungene lever lykkelig med det."

Det blir jo vanskelig å vite noe når man ikke vet, for å si det litt selvmotsigende :-) Personlig har jeg en bastant nulltoleranse på utroskap. Jeg har det gjerne gøy med en tredje kvinne, men da skal madamen være med på det også :-)

"Nå prater jeg meg helt bort. Jeg er nok en typisk familiekjær kreps;) Go natt!"

Åpenbart. Og jeg er en ganske radikal tyr når det gjelder en del tradisjonelle oppfatninger. God natt :-)

"........................................"

[gripp]

Venninna satte en uskyldig, deg, i en jævla vanskelig situasjon ved å fortelle deg det.

Gudbedre for en sladrekjerring-tråd. Prozak, javel..og endel andre nick som jeg ikke vet så mye om..men SDD? Er du slik i RL også?

Liker å sitte med stramme lepper og utmale andres moralske forfall og utgyte sin forargelse og indignasjon i grøssende, småhviskende, intimt fellesskap med likesinnede?

Er du virkelig slik, SDD?

[favn]

Den felles venninnen deres og mannen til den utro kvinnen kommer til å oppleve utroskapen og sviket dårlig naturligvis - men minst like ille kommer fornedrelsen og skuffelsen over at du/andre visste, men ikke sa noe til dem.

Jeg hadde ikke villet eller kunnet vært en medsammensvoren til bedragerne.

[Tweetybilla]

Den felles venninnen deres og mannen til den utro kvinnen kommer til å oppleve utroskapen og sviket dårlig naturligvis - men minst like ille kommer fornedrelsen og skuffelsen over at du/andre visste, men ikke sa noe til dem.

Jeg hadde ikke villet eller kunnet vært en medsammensvoren til bedragerne.

Ja, men allikevel, det er jo små barn inne i bildet... og skulle dette være et engangsknull, så er det jo kjedelig at jeg har sagt noe om dette før jeg vet om det kan skje mer eller ikke?

Jeg er dessuten den eneste (bortsett fra alle på dol som har lest tråden) som vet om dette.. Men jeg skjønner veldig godt hva du mener, for jeg hadde absolutt villet vite det selv hvis det hadde vært jeg som ble bedratt!

[trissie]

Ja, jeg forstår hva du mener.

Men så er det det at forholdet deres i utgangspunktet var bra, og da tenker jeg at det du ikke vet osv.

Heller true henne med å fortelle det og se om hun kommer til fornuft da.

Unger har selvsagt best av å ha begge foreldrene boende hos seg, så lenge forholdet ikke var dårlig i utgangspunktet.

Får mannen vite det nå, blir det ikke bra på noen som helst måte.

Men det er stygt å skjule det for han også. Jeg ville ha visst selv, men det hadde blitt jævlig for ungene, fordi vi ville garantert ha blitt skilt.

Nei huff, det er ikke lett det der.

Husker da jeg var lita så var tanken på at foreldrene mine skulle ha skilt seg, det verste som kunne ha skjedd meg.

Så jeg tror nok ikke hadde røpet noe for mannen hennes enda. Det er for jævlig at det skal gå ut over uskyldige.

Hei igjen .-)

Min egen erfaring er at det er fornuftig og klokt å konfrontere henne med at jeg vurderer å fortelle mannen hennes.

Jeg er så enig i alt du har sagt her.

Nå har jeg dessverre erfaringen fra å ha vært "denne kvinnen", og vet at det slett ikke behøver være annet enn forbigående galskap og dumhet. Og det er en aldri så liten katastrofe for barna.

Jeg støtter 100% alt du har skrevet om det.

Det er noen her som har spesialisert seg på å angripe alt som heter konstruktive forsøk på å bidra med erfaring. Med meninger om alt og alle uten å ha erfaring. Det blir for dumt med gjengangere som leiter opp innlegg å kverulere mot.

Og det med veldig bastante og selvgode meninger. Har vi levd litt lenger, og gjort noen tabber selv, blir det andre verdier enn egoet vi tenker på.

Det er forskjell på å ha gjort tabber og lært noe, enn på å mene alt mulig om andres situasjon. jeg synes du gjør en god jobb med å være nyansert. Rose til deg :-)