Automatiske tanker og angst

[Gjest fra en venn]

Synes det som NHD skrev om automatiske tanker var genialt.Somm den hypokonderen jeg er,kjente jeg meg meget godt igjen.Jeg lurer på noen andre spørsmål i forhold til angst:

1)Når man lider av angst,kan angsten bli så sterk at den kan gå over til å bli en psykose?Vet at det er ulike signalmolekyler i hjernen som gir angst vs psykose.(serotonin vs dopamin)eller noe sånt.Lurer på om en plutselig etter lang tids angst og deperesjon kan gå over til å utvikle forstyrrelser i de signalmolekyler som har med psykoser og gjøre.

2)Er det vanlig når man lider av angst,å stadig føle en uvirkelighetsfølelse,at ingen ting er som det var før,verden har blitt litt annerledes?Føler mye på dette.Trodde denne stadige uvirkelighetsfølelsen var forbeholdt panikkanfall.

ps.ønsker ikke bombastiske svar med "synsing".Det gjør meg usikker.Ha en god natt!!

[-Believer-]

Hei, jeg vil bare si at det du sier her minner mye om hvordan jeg har det. Er diagnosert med generalisert angs og panikkangst. Har i den senere tid gått over i en sånn stadig følelse av uvirkelighet... at verden har forandret seg osv... Fryktelig ubehagelig og føler at ingenting hjelper. Hvilket innlegg av NHD er det du henviser til forresten?

[Gjest fra en venn]

Hei, jeg vil bare si at det du sier her minner mye om hvordan jeg har det. Er diagnosert med generalisert angs og panikkangst. Har i den senere tid gått over i en sånn stadig følelse av uvirkelighet... at verden har forandret seg osv... Fryktelig ubehagelig og føler at ingenting hjelper. Hvilket innlegg av NHD er det du henviser til forresten?

Hei believer!!NHD skrev litt om automatiske tanker for å svare på et innlegg skrevet ev en som kaller seg inspector.Kjente meg godt igjen.Jeg har også generalisert angst,har hatt et par panikkanfall,og har en god del helseangst også.

Den uvirkelighetsfølen som du også sliter med er utrolig ekkel ja.Den gir opphav til mer angst.Angst er noe dritt!!Det som jeg er mest redd for,er å bli schizofren.Men psykologen min sier det er umulig.Ønsker deg alt godt!!

[-Believer-]

Hei believer!!NHD skrev litt om automatiske tanker for å svare på et innlegg skrevet ev en som kaller seg inspector.Kjente meg godt igjen.Jeg har også generalisert angst,har hatt et par panikkanfall,og har en god del helseangst også.

Den uvirkelighetsfølen som du også sliter med er utrolig ekkel ja.Den gir opphav til mer angst.Angst er noe dritt!!Det som jeg er mest redd for,er å bli schizofren.Men psykologen min sier det er umulig.Ønsker deg alt godt!!

Heisann igjen!

Virker som vi har rimelig likt tilfelle isåfall er det første gang jeg treffer noen med samme problemer:-)

Jeg har nøyaktig samme symptomer som deg og har sterk helseangst i tillegg til den "vanlige" angsten. Fant forresten den tråden der NHD hadde skrevet om automatiske tanker og det virket jo meget logisk... Hadde uansett vært hyggelig å snakket mer med deg om de felles plagene vi har..

Gi lyd fra deg om du kunne tenkt deg det samme..

[Gjest fra en venn]

Heisann igjen!

Virker som vi har rimelig likt tilfelle isåfall er det første gang jeg treffer noen med samme problemer:-)

Jeg har nøyaktig samme symptomer som deg og har sterk helseangst i tillegg til den "vanlige" angsten. Fant forresten den tråden der NHD hadde skrevet om automatiske tanker og det virket jo meget logisk... Hadde uansett vært hyggelig å snakket mer med deg om de felles plagene vi har..

Gi lyd fra deg om du kunne tenkt deg det samme..

Hei igjen og takk for svar!Ja, jeg tror vi sliter med mye av det samme.Det som jeg synes er verst for tiden,er problemer med ltdømfintlighet.Tåler dårlig høy lyd,det gjør meg halvsprø.Har du og slitt med dette?Psykologen min sier det er vanlig,men hører sjelden om det i forhold til angst.Hyggelig å dele litt erfaringer!!Jeg er absolutt med på det!!

[-Believer-]

Hei igjen og takk for svar!Ja, jeg tror vi sliter med mye av det samme.Det som jeg synes er verst for tiden,er problemer med ltdømfintlighet.Tåler dårlig høy lyd,det gjør meg halvsprø.Har du og slitt med dette?Psykologen min sier det er vanlig,men hører sjelden om det i forhold til angst.Hyggelig å dele litt erfaringer!!Jeg er absolutt med på det!!

Ja det virker ihvertfall i forhold til de forrige innleggene at vi har mye til felles! Lydømfintlighet har jeg ikke merket noe til desverre.. Heller lysømfintlighet da.. Merker ofte at hvis lyset blinker, eller endres raskt så blir jeg fort svimmel (les: får angst)

Men det verste er som vi har snakket om tidligere... uvirkelighetsfølelsen og en KONSTANT følelse av at det er noe fysisk galt med meg.. altså en alvorlig sykdom av et slag som ikke kan helbredes. Det gjør at jeg er ofte trøtt... slapp... spiser dårlig.. svimmel etc. Med denne konstante uvirkelighetsfølelsen!

[Gjest fra en venn]

Ja det virker ihvertfall i forhold til de forrige innleggene at vi har mye til felles! Lydømfintlighet har jeg ikke merket noe til desverre.. Heller lysømfintlighet da.. Merker ofte at hvis lyset blinker, eller endres raskt så blir jeg fort svimmel (les: får angst)

Men det verste er som vi har snakket om tidligere... uvirkelighetsfølelsen og en KONSTANT følelse av at det er noe fysisk galt med meg.. altså en alvorlig sykdom av et slag som ikke kan helbredes. Det gjør at jeg er ofte trøtt... slapp... spiser dårlig.. svimmel etc. Med denne konstante uvirkelighetsfølelsen!

Jeg tror angsten kan ha mange ulike symptomer.Lyd og lysømfinlighet er noen av dem.Jeg har også slitt med kraftig overbevisning om at jeg led av den ene sykdommen etter den andre.Feks.trodde jeg at jeg hadde hjertefeil,hadde mye ekstaslag en periode.Magekreft var det og en periode,av verste sort selvsagt.Tåkesyn.You name it.Hver gang jeg er kvitt noe,dukker det opp noe nytt.Jeg er i utgangspunktet en glad person,og livsglad sådan.Håper angsten en gang slipper taket,og for deg også.Hvor gammel er du?jeg er 32.

[-Believer-]

Jeg tror angsten kan ha mange ulike symptomer.Lyd og lysømfinlighet er noen av dem.Jeg har også slitt med kraftig overbevisning om at jeg led av den ene sykdommen etter den andre.Feks.trodde jeg at jeg hadde hjertefeil,hadde mye ekstaslag en periode.Magekreft var det og en periode,av verste sort selvsagt.Tåkesyn.You name it.Hver gang jeg er kvitt noe,dukker det opp noe nytt.Jeg er i utgangspunktet en glad person,og livsglad sådan.Håper angsten en gang slipper taket,og for deg også.Hvor gammel er du?jeg er 32.

Ja det finnes vel ingen som har det nøyaktig likt. Denne sykdommen spenner over så mange strenger... Jeg har mest følelsen av at jeg har kreft enten i kropp eller i hodet/hjerne. Ellers plages jeg av andre katastrofetanker som ikke slipper taket selv om jeg vet bedre. Jeg er også en meget livsglad og sosial person som føler at dette ikke er rettferdig som har rammet meg... Jeg er 25... Har lagt fra meg røyken for en måned siden og jobber med å legge om kostholdet for å se om det hjelper :-)

[Gjest fra en venn]

Ja det finnes vel ingen som har det nøyaktig likt. Denne sykdommen spenner over så mange strenger... Jeg har mest følelsen av at jeg har kreft enten i kropp eller i hodet/hjerne. Ellers plages jeg av andre katastrofetanker som ikke slipper taket selv om jeg vet bedre. Jeg er også en meget livsglad og sosial person som føler at dette ikke er rettferdig som har rammet meg... Jeg er 25... Har lagt fra meg røyken for en måned siden og jobber med å legge om kostholdet for å se om det hjelper :-)

Høres bra ut det med kostholdet og røykingen.Skal også legge om kostholdet.Det med kreft i hjernen har jeg og tenkt på.Kan det være en svulst,og lignende.Tenker at bare jeg blir kvitt det ene og det andre skal alt bli bra.Men da dukker det opp noe nytt.Og like overbevist hver gang.Men jeg skal bli bra.Går du i terapi?Jeg går privat,til en veldig hyggelig fyr.Han sier det kan gå en god stund før man blir frisk.Har en del fra barndommen å gå gjennom også.Tror mye kommer derfra.Tror det er årsaken til at de forholdene jeg har vært i har gått dukken.Mitt nåværende holdt også på å ta slutt,men vi har klart det.Når man har angst føler man seg lite forstått,og konflikter kan oppstå.Har alltid vært redd for å bli forlatt.Nå er jeg ikke det lenger.

JObber du?Litt usaklig,men lurer på det.Jeg jobber litt.

[-Believer-]

Høres bra ut det med kostholdet og røykingen.Skal også legge om kostholdet.Det med kreft i hjernen har jeg og tenkt på.Kan det være en svulst,og lignende.Tenker at bare jeg blir kvitt det ene og det andre skal alt bli bra.Men da dukker det opp noe nytt.Og like overbevist hver gang.Men jeg skal bli bra.Går du i terapi?Jeg går privat,til en veldig hyggelig fyr.Han sier det kan gå en god stund før man blir frisk.Har en del fra barndommen å gå gjennom også.Tror mye kommer derfra.Tror det er årsaken til at de forholdene jeg har vært i har gått dukken.Mitt nåværende holdt også på å ta slutt,men vi har klart det.Når man har angst føler man seg lite forstått,og konflikter kan oppstå.Har alltid vært redd for å bli forlatt.Nå er jeg ikke det lenger.

JObber du?Litt usaklig,men lurer på det.Jeg jobber litt.

Helt utrolig.. det er som å høre noen beskrive meg dette. Jeg har også mye fra barndommen som jeg må gjennom... Har også vært redd for å bli forlatt, slitt med forhold og konflikter.. men har nå er kjæreste som holder ut med meg

Jeg har vært sykemeldt i 3 mnd nå.. er meningen jeg skal på jobb 1. februar men det er usikkert...

Utrolig at det finnes en som meg der ute

[Gjest fra en venn]

Helt utrolig.. det er som å høre noen beskrive meg dette. Jeg har også mye fra barndommen som jeg må gjennom... Har også vært redd for å bli forlatt, slitt med forhold og konflikter.. men har nå er kjæreste som holder ut med meg

Jeg har vært sykemeldt i 3 mnd nå.. er meningen jeg skal på jobb 1. februar men det er usikkert...

Utrolig at det finnes en som meg der ute

Ja,dette var merkelig.Man tror liksom at man er ene og alene om å føle som man gjør.Og når man hører om angst,kjenner man seg litt igjen,men ikke helt.Har alltid vært "sterk" og trodd at all motgang har gjort meg sterkere.Har nok møtt meg selv i døra det siste året.Angsten har nok alltid ligget litt på lur,har bare ikke skjønt at det er det det har vært.Ekkelt med angsten.Den lager så mange hindringer.Hvis du klarer å jobbe,gjør det.Angsten får bare næring når man sitter hjemme og grubler.Snakker av erfaring.Har begynt å jobbe litt igjen,og formen er bedre selv om jeg blir litt sliten.Tenkte en stund på uføretrygd.Hadde o lyst til å jobbe igjen.Glad jeg har kommet på bedre tanker.Helt ok å lade batteriene en stund,for jg følte meg helt utslitt.Men man kan fort bli arbeidssky.Det er vi for unge til!Jeg svinger fælt med hva jeg vil jobbe med på sikt,og om jeg klarer det.Men jeg skal jobbe.Trodde at bare jeg kom meg ut av arbeidslivet,så skulle alt bli bra.Føler meg ofte trøtt,og har et stort søvnbehov.Men jeg skal heller begynne å trene,enn å sove til langt på dagen.Tror man må slutte å la livet stå på vent.

[-Believer-]

Ja,dette var merkelig.Man tror liksom at man er ene og alene om å føle som man gjør.Og når man hører om angst,kjenner man seg litt igjen,men ikke helt.Har alltid vært "sterk" og trodd at all motgang har gjort meg sterkere.Har nok møtt meg selv i døra det siste året.Angsten har nok alltid ligget litt på lur,har bare ikke skjønt at det er det det har vært.Ekkelt med angsten.Den lager så mange hindringer.Hvis du klarer å jobbe,gjør det.Angsten får bare næring når man sitter hjemme og grubler.Snakker av erfaring.Har begynt å jobbe litt igjen,og formen er bedre selv om jeg blir litt sliten.Tenkte en stund på uføretrygd.Hadde o lyst til å jobbe igjen.Glad jeg har kommet på bedre tanker.Helt ok å lade batteriene en stund,for jg følte meg helt utslitt.Men man kan fort bli arbeidssky.Det er vi for unge til!Jeg svinger fælt med hva jeg vil jobbe med på sikt,og om jeg klarer det.Men jeg skal jobbe.Trodde at bare jeg kom meg ut av arbeidslivet,så skulle alt bli bra.Føler meg ofte trøtt,og har et stort søvnbehov.Men jeg skal heller begynne å trene,enn å sove til langt på dagen.Tror man må slutte å la livet stå på vent.

Hei igjen!

Jeg har merket en sterk bedring ved å være hjemme. Men jeg har også merket en endring i levemønsteret mitt. Jeg er ikke så ofte ute med venner som før og trives rett og slett best hjemme. Gruer meg litt til å begynne å jobbe men samtidig ser jeg frem til å komme igang igjen. Men tror frykten ligger i at jeg KAN få et tilbakefall. Planlegger å starte med trening fra 1. Februar også... Trente mye før og var da alltid i toppform. Hatt panikkangst i 5 år, men kun det siste året som har vært invalidiserende og hemmende. Jeg har også et enormt søvnbehov og føler at om jeg ikke sover lenge nok får jeg angst... Jeg tror jeg skjønner hva som utløser det. Jeg svinger veldig mellom mine egne meninger om ting.. klarer ikke bestemme meg for ting, mangler besluttsomhet. Kan ofte ligge å gruble på mye rart... Livet,døden, universet eller andre uviktige ting. Jeg har egentlig en ok utdanning innen to felt, men pga lathet og dårlig dømmekraft da jeg var yngre så jobber jeg idag med noe jeg egentlig ikke ønsker. Jeg er der for mulighetene og pengenes skyld... Tror dette kan ha en stor effekt på angsten. Men skal jeg bli noe annet må jeg ta avgjørelsen nå... og det vet jeg ikke om jeg har økonomi eller ork til. Sliter også med økonomisk håndtering... Men alt bedres )

[Gjest fra en venn]

Hei igjen!

Jeg har merket en sterk bedring ved å være hjemme. Men jeg har også merket en endring i levemønsteret mitt. Jeg er ikke så ofte ute med venner som før og trives rett og slett best hjemme. Gruer meg litt til å begynne å jobbe men samtidig ser jeg frem til å komme igang igjen. Men tror frykten ligger i at jeg KAN få et tilbakefall. Planlegger å starte med trening fra 1. Februar også... Trente mye før og var da alltid i toppform. Hatt panikkangst i 5 år, men kun det siste året som har vært invalidiserende og hemmende. Jeg har også et enormt søvnbehov og føler at om jeg ikke sover lenge nok får jeg angst... Jeg tror jeg skjønner hva som utløser det. Jeg svinger veldig mellom mine egne meninger om ting.. klarer ikke bestemme meg for ting, mangler besluttsomhet. Kan ofte ligge å gruble på mye rart... Livet,døden, universet eller andre uviktige ting. Jeg har egentlig en ok utdanning innen to felt, men pga lathet og dårlig dømmekraft da jeg var yngre så jobber jeg idag med noe jeg egentlig ikke ønsker. Jeg er der for mulighetene og pengenes skyld... Tror dette kan ha en stor effekt på angsten. Men skal jeg bli noe annet må jeg ta avgjørelsen nå... og det vet jeg ikke om jeg har økonomi eller ork til. Sliter også med økonomisk håndtering... Men alt bedres )

Hei igjen!!Høres nesten ut som meg dette her.Har også vanskeligheter med å ta beslutninger,og økonomien er og så der.Jeg er og litt lat.Tenker hele tiden på hvordan jobbe minst mulig og tjene mest mulig.Samtidig som jeg vet hvor bra det er for meg å jobbe.Men er og redd for å slite meg ut.Tåler lite stress,og sover dårlig hvis jeg vet jeg må opp tidlig.Kanskje kveldsarbeid er tingen.Skulle gjerne jobbet redusert.Dagdrømmer ofte om den store gevinsten,feks.lotto.

Jeg tenker ofte på fiolosofiske spørsmål om livet ,døden,finnes det en skjebne osv.Hvis noe uventet skjer,kan jeg tenke om det er tilfeldig etc.Blir sliten av meg selv.Noen ganger får jeg en ekkel følelse av å liksom ikke være helt med lenger,akkurat som om jeg har våknet opp fra døden.Derav uvirkelighetsfølelsen,og at ingen ting er som før.Sprøtt hva??I de øyeblikkene er det vanskelig å tenke at alt blir bra igjen.Har heldigvis gode dager også.Men tør liksom ikke slippe helt kontrollen,unner liksom ikke meg selv lykken.Det er også sprøtt.Vil jo bare at alt skal være bra..Angsten min er verst utover dagen og kvelden,da jeg blir sliten.Hva med deg??

[-Believer-]

Hei igjen!!Høres nesten ut som meg dette her.Har også vanskeligheter med å ta beslutninger,og økonomien er og så der.Jeg er og litt lat.Tenker hele tiden på hvordan jobbe minst mulig og tjene mest mulig.Samtidig som jeg vet hvor bra det er for meg å jobbe.Men er og redd for å slite meg ut.Tåler lite stress,og sover dårlig hvis jeg vet jeg må opp tidlig.Kanskje kveldsarbeid er tingen.Skulle gjerne jobbet redusert.Dagdrømmer ofte om den store gevinsten,feks.lotto.

Jeg tenker ofte på fiolosofiske spørsmål om livet ,døden,finnes det en skjebne osv.Hvis noe uventet skjer,kan jeg tenke om det er tilfeldig etc.Blir sliten av meg selv.Noen ganger får jeg en ekkel følelse av å liksom ikke være helt med lenger,akkurat som om jeg har våknet opp fra døden.Derav uvirkelighetsfølelsen,og at ingen ting er som før.Sprøtt hva??I de øyeblikkene er det vanskelig å tenke at alt blir bra igjen.Har heldigvis gode dager også.Men tør liksom ikke slippe helt kontrollen,unner liksom ikke meg selv lykken.Det er også sprøtt.Vil jo bare at alt skal være bra..Angsten min er verst utover dagen og kvelden,da jeg blir sliten.Hva med deg??

Nok en likhet... Drømmer også om den store gevinsten, jobbe lite tjene mye. Har levd litt over evne fra jeg var ca 18 og frem til idag og jeg vil slite med dette noen år fremover. Har forsøkt mye av "bli-rik-i-en-fei" mulighetene på nettet og tapt selvsagt... men så stort er altså ønsket om å være økonomisk uavhengig. Er også veldig lat.. ting jeg VET burde vært gjort blir ofte utsatt og glemt. Mens andre dager er jeg rene roboten som fungerer tipp topp, men det varer sjelden lenge. Vil heller sitte foran tv eller datamaskin... Angsten min er som regel verst om kveldene ja, helt klart. Men jeg merker tidlig på dagen om jeg er i angst "modus" som jeg kaller det... Det er sikkert bare tull og min egen fantasi som gjør at når jeg føler meg på en spesiell måte så er jeg i den modusen! Det hele blir et tankespill med seg selv hvor man i mange tilfeller lurer seg selv så godt at man faktisk tror på det. Det mest latterlige med dette er jo at man faktisk er klar over det meste men likevel lar seg overbevise av det negative tankespillet. Det jeg savner er livsgleden, ønsket om å gjøre noe, dra på byen, reise... møte mennesker... alt frister men jeg gidder ikke. Følelse av nyttesløshet! Dette gjør at jeg tror jeg har en depresjon i tillegg... Som NHD har sagt, man behøver ikke være trist for å ha en depresjon...

[Gjest fra en venn]

Nok en likhet... Drømmer også om den store gevinsten, jobbe lite tjene mye. Har levd litt over evne fra jeg var ca 18 og frem til idag og jeg vil slite med dette noen år fremover. Har forsøkt mye av "bli-rik-i-en-fei" mulighetene på nettet og tapt selvsagt... men så stort er altså ønsket om å være økonomisk uavhengig. Er også veldig lat.. ting jeg VET burde vært gjort blir ofte utsatt og glemt. Mens andre dager er jeg rene roboten som fungerer tipp topp, men det varer sjelden lenge. Vil heller sitte foran tv eller datamaskin... Angsten min er som regel verst om kveldene ja, helt klart. Men jeg merker tidlig på dagen om jeg er i angst "modus" som jeg kaller det... Det er sikkert bare tull og min egen fantasi som gjør at når jeg føler meg på en spesiell måte så er jeg i den modusen! Det hele blir et tankespill med seg selv hvor man i mange tilfeller lurer seg selv så godt at man faktisk tror på det. Det mest latterlige med dette er jo at man faktisk er klar over det meste men likevel lar seg overbevise av det negative tankespillet. Det jeg savner er livsgleden, ønsket om å gjøre noe, dra på byen, reise... møte mennesker... alt frister men jeg gidder ikke. Følelse av nyttesløshet! Dette gjør at jeg tror jeg har en depresjon i tillegg... Som NHD har sagt, man behøver ikke være trist for å ha en depresjon...

Tror jeg og har en deperesjon i tillegg.Jeg gidder heller ikke å dra på så mye mer lenger.Best hjemme liksom.Trygt og god i angst redet.Har vel litt å gjøre med at jeg trøstespiser litt og da.Føler meg litt nedfor over å ha godt opp i vekt.Er ikke smellfeit,men har trent mye før.Har du følelsen at livet liksom er litt "forbi?"Misforstå meg rett.At ingen ting er som før,alt er annerledes etc.Når man har opplevd panikkanfall,føles det jo som om man skulle dø.I allefall for min del.Satt på restaurant,ble helt uttafor.skjønte ikke hva som skjedde.Tenkte bare;nå dør jeg!Tror uvirkelighetsfølelsen dukket opp etter dette.Ble og svært redd forå bli gal.Måtte hele tiden overbevise meg selv om at jeg forstod ulike ord etc.Sprøtt,eller hva?Men helseangsten hadde vært der før dette.Hva med deg?

[-Believer-]

Tror jeg og har en deperesjon i tillegg.Jeg gidder heller ikke å dra på så mye mer lenger.Best hjemme liksom.Trygt og god i angst redet.Har vel litt å gjøre med at jeg trøstespiser litt og da.Føler meg litt nedfor over å ha godt opp i vekt.Er ikke smellfeit,men har trent mye før.Har du følelsen at livet liksom er litt "forbi?"Misforstå meg rett.At ingen ting er som før,alt er annerledes etc.Når man har opplevd panikkanfall,føles det jo som om man skulle dø.I allefall for min del.Satt på restaurant,ble helt uttafor.skjønte ikke hva som skjedde.Tenkte bare;nå dør jeg!Tror uvirkelighetsfølelsen dukket opp etter dette.Ble og svært redd forå bli gal.Måtte hele tiden overbevise meg selv om at jeg forstod ulike ord etc.Sprøtt,eller hva?Men helseangsten hadde vært der før dette.Hva med deg?

Jeg husker godt mitt første angstanfall og jeg husker nesten alle anfall etter det. Selvom det sikkert har blitt en 20-30 alvorlige anfall gjennom årene. Har satt en skala på det jeg..... Synes dog det er mest slitsomt med denne generelle angsten som ikke sliper taket og føles SÅ fysisk. Angstanfall er en grusom opplevelse og man er OVERBEVIST om at man skal dø... Ihvertfall er jeg 100% sikker de gangene jeg får det. Og jeg lærer aldri.. men etter et anfall kan jeg sette meg ned å tenke.. Jaja, jeg overlevde denne gangen også. Tenker mye på om jeg holder på å bli gal... Bipolar/schizofren/Manisk etc. også tenker jeg fremover... Om jeg kanskje får lettere slag eller alzheimer! Jeg føler ikke jeg lever lenger... jeg bare eksisterer, flyter gjennom livet uten mål og mening. Og ingenting eller lite frister... Trist :-(

[Gjest fra en venn]

Jeg husker godt mitt første angstanfall og jeg husker nesten alle anfall etter det. Selvom det sikkert har blitt en 20-30 alvorlige anfall gjennom årene. Har satt en skala på det jeg..... Synes dog det er mest slitsomt med denne generelle angsten som ikke sliper taket og føles SÅ fysisk. Angstanfall er en grusom opplevelse og man er OVERBEVIST om at man skal dø... Ihvertfall er jeg 100% sikker de gangene jeg får det. Og jeg lærer aldri.. men etter et anfall kan jeg sette meg ned å tenke.. Jaja, jeg overlevde denne gangen også. Tenker mye på om jeg holder på å bli gal... Bipolar/schizofren/Manisk etc. også tenker jeg fremover... Om jeg kanskje får lettere slag eller alzheimer! Jeg føler ikke jeg lever lenger... jeg bare eksisterer, flyter gjennom livet uten mål og mening. Og ingenting eller lite frister... Trist :-(

Kjenner meg så altfor godt igjen.ja,og jeg er enig den generaliserte angsten er verst-den er hverdagen tross alt.Jeg har og tenkt på det med hjerneslag o.l.Fikk et migreneanfall,da trodde jeg at det var slag.Det rare er at alle sykdommene jeg har fryktet,Har jeg en viss genetisk disposisjon for i familien.Unntatt schizofreni da.Hvis jeg får vite det.da går jeg i bakken..Men.men.Får prøve å tenke litt positivt og da.Det går mot sommer,og denne sommeren skal jeg ta meg et par øl eller ti.Vi overlever dette!!Mitt motto;det jeg ikke blir schizofren av-det overlever jeg!!Helt til det dukker opp noe nytt!!

[-Believer-]

Kjenner meg så altfor godt igjen.ja,og jeg er enig den generaliserte angsten er verst-den er hverdagen tross alt.Jeg har og tenkt på det med hjerneslag o.l.Fikk et migreneanfall,da trodde jeg at det var slag.Det rare er at alle sykdommene jeg har fryktet,Har jeg en viss genetisk disposisjon for i familien.Unntatt schizofreni da.Hvis jeg får vite det.da går jeg i bakken..Men.men.Får prøve å tenke litt positivt og da.Det går mot sommer,og denne sommeren skal jeg ta meg et par øl eller ti.Vi overlever dette!!Mitt motto;det jeg ikke blir schizofren av-det overlever jeg!!Helt til det dukker opp noe nytt!!

Hei igjen!

Sitter her og har hatt et par dårlige dager nå. Har vært stort sett i fin form de siste 4-5 ukene men nå har det altså blitt verre igjen. Hvorfor det vet jeg ikke... Jeg sliter sånn med å forklare hvordan det føles ut, har du det slik også? Klarer bare liksom å formidle en klump i magen, blir ufokusert i gjøremål, synet kjennes tungt og tåkete som om kroppen ikke henger helt med liksom.. Også en frykt da, en frykt for NOE. Mest sannsynlig døden. Når det gjelder sykdommer i familien min så har INGEN hverken på far eller mors side noen sykdomshistorie... Så jeg vet jo at jeg ikke er arvelig belastet på den måten. Men jeg vegrer meg for å gå til legen for å få tatt en omfattende blodprøve i frykt for at de skal finne noe.. Vil ikke ha den beskjeden rett å slett. Er jo egentig helt sprøtt å tenke sånn... Vel vel, måtte bare sende noen ord nå når jeg hadde det litt ekstra ille, hjelper ofte å skrive litt ut hva man føler. Forresten... har du hatt noe plager med nakkestivhet/ømhet i forbindelse med dette?

[Gjest fra en venn]

Hei igjen!

Sitter her og har hatt et par dårlige dager nå. Har vært stort sett i fin form de siste 4-5 ukene men nå har det altså blitt verre igjen. Hvorfor det vet jeg ikke... Jeg sliter sånn med å forklare hvordan det føles ut, har du det slik også? Klarer bare liksom å formidle en klump i magen, blir ufokusert i gjøremål, synet kjennes tungt og tåkete som om kroppen ikke henger helt med liksom.. Også en frykt da, en frykt for NOE. Mest sannsynlig døden. Når det gjelder sykdommer i familien min så har INGEN hverken på far eller mors side noen sykdomshistorie... Så jeg vet jo at jeg ikke er arvelig belastet på den måten. Men jeg vegrer meg for å gå til legen for å få tatt en omfattende blodprøve i frykt for at de skal finne noe.. Vil ikke ha den beskjeden rett å slett. Er jo egentig helt sprøtt å tenke sånn... Vel vel, måtte bare sende noen ord nå når jeg hadde det litt ekstra ille, hjelper ofte å skrive litt ut hva man føler. Forresten... har du hatt noe plager med nakkestivhet/ømhet i forbindelse med dette?

Hei igjen!Tist å høre at du har hatt det dårlig de siste dagene.Håper det er litt bedre nå.Kjenner igjen mye av det du beskriver.Har ikke så mye tåkesyn,men sliter med øresus.Føler meg og mye uttafor,er liksom ikke helt med alltid.Guffent.Forstår hvordan du har det!!Har også nakkeproblemer som deg.Tror det er fordi vi spenner oss for mye.Jeg Ønsker deg en god natt!!!

[-Believer-]

Hei igjen!Tist å høre at du har hatt det dårlig de siste dagene.Håper det er litt bedre nå.Kjenner igjen mye av det du beskriver.Har ikke så mye tåkesyn,men sliter med øresus.Føler meg og mye uttafor,er liksom ikke helt med alltid.Guffent.Forstår hvordan du har det!!Har også nakkeproblemer som deg.Tror det er fordi vi spenner oss for mye.Jeg Ønsker deg en god natt!!!

Hei!

Går endel bedre nå, men formen svinger om dagen! Rart du sier øresus for det har jeg også.. Har medfødt dårlig hørsel og denne øresusen kom for ca 8 år siden.. meget varierende styrke på min men også meget plagsomt

Ha en god natt!