Jeg vil bare ha det jeg må kjempe for...

[Gjest anouschka78]

Jeg har et problem...Jeg finner ikke noen å dele livet med for jeg har helt klart et problem med menn.

Når en mann blir for knyttet og glad i meg så forlater jeg dem! Det virker som at jeg har et indre ønske om å bli forlatt, men det skjer ikke. Jeg hater å være den personen som gjør det slutt og sårer, i stedet så blir jeg sur og tverr og prøver å overtale dem til å være enige om at det ikke funker, og få dem til å gjøre det slutt. Men det skjer ikke og så forlater jeg dem.

Føler meg så kald da, men egentlig så er jeg super snill og følsom. Hater å gjøre meg så kald. Det er som at interessen for dem er borte...Jo mer dem føler for meg...

Mennesker er ikke leketøy, og jeg vil heller være alene enn å holde på sånn her. Vet at jeg har store problemer.

Det "sykeste" er at alle disse eksene er noen av mine beste venner i dag. De stiller opp i tykt og tynt, og vi har det kjempe gøy.

Selv om jeg ikke hadde kjent enkelte av dem lenge en gang, så er vennskapet sterkt.

Jeg virker bortskjemt og kald, og det oppstår ikke sjelden problemer å være sammen med en jente som meg som er venn med alle eksene. Jeg har mange venner, og får meg hele tiden nye. Ofte gutter som jeg ikke har noe intimt med, men bare gir uttrykk for å være venner. Søsteren min sier jeg lurer mange.

Hvorfor klarer jeg ikke forhold? Kun vennskap???

Hjelp...jeg er en super venn, men en dårlig kjæreste!

Dette er ikke friskt...

[Gjest synseren]

Jeg understreker at jeg ikke er en fagperson, så ta det jeg nå skriver med en stor klype salt!

Det er noe som heter tilknytningadferd,som er et eget adferdssystem. Kan det være noe du (ubevisst) frykter ved å gå inn i et intimt forhold? Har du opplevd intime forhold som utrygt tidligere i livet, og at du overfører tidlige relasjonserfaringer på relasjoner i dag? Kan det være at du er redd for å bli forlatt, og ikke våger knytte deg av frykt for å bli såret hvis det skulle skje?

[Gjest ei med flere korte forhold bak seg]

Kan ikke svare deg på det du spør om egentlig, men jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver (bortsett fra at jeg "bare" har sporadisk kontakt med noen av eksene)

Jo mer interesse en mann viser, jo mer føler jeg at jeg må komme meg ut av forholdet.

Desstuen får jeg problemer når de skal ta på meg og jeg irriterer meg over alt de gjør.

Ønsker også å vite hva dette kan komme av. Har gått i terapi med tanke på dette, men vet ikke om vi kom frem til noe. Taktil fobi isolert eller som del av sosial angst kanskje, men det er jo mer enn det taktile som ikke stemmer...

[Gjest anouschka78]

Jeg understreker at jeg ikke er en fagperson, så ta det jeg nå skriver med en stor klype salt!

Det er noe som heter tilknytningadferd,som er et eget adferdssystem. Kan det være noe du (ubevisst) frykter ved å gå inn i et intimt forhold? Har du opplevd intime forhold som utrygt tidligere i livet, og at du overfører tidlige relasjonserfaringer på relasjoner i dag? Kan det være at du er redd for å bli forlatt, og ikke våger knytte deg av frykt for å bli såret hvis det skulle skje?

Avsluttet min siste utredningstime hos en traume psykolog på onsdag, pga. en erstatningssak. Jeg har PTSD, med alvorlig derealisering... Da forklarte alt. Jeg er ikke "redd" menn, men jeg gjennoplever alt med min eks i forhold. Jaja, det var forklaringen til hvorfor jeg unnviker sånne situasjoner..

Takk, for intelligente svar svar fra to intelligente jenter! :0)