Trenger noen råd...

[beibiblue]

Hvordan motivere ei tretten år gammel jente med anorexia til å kjempe for å bli frisk?? Hun er verdens herligste jente, men det siste halve året har hun forsvunnet inn i anorexiaens syke verden.

Sier hun vil bli frisk, men det er veldig tøft for henne.

Hun må jo gå denne veien selv, men hvordan kan vi hjelpe henne og motivere henne på best mulig måte?

Håper noen (gjerne med erfaring) kan gi noen råd.

[Hawkwind]

Her trengs det nok profesjonell hjelp.

Det eneste rådet jeg kan gi i en slik situasjon, er å forsøke å finne ut hva som har vært de utløsende årsakene til anorexia, og forsøke å ufarligjøre disse.

Styrke de delene av selvbildet som de utløsende årsakene har skadet.

Men profesjonell hjelp og oppfølging er et must; selve problemområdet er for komplisert og omfattende til at man bør satse på å takle dette selv.

Dette basert på de erfaringer jeg har som partner til en som tidligere har slitt med dette.

[favn]

Her trengs det nok profesjonell hjelp.

Det eneste rådet jeg kan gi i en slik situasjon, er å forsøke å finne ut hva som har vært de utløsende årsakene til anorexia, og forsøke å ufarligjøre disse.

Styrke de delene av selvbildet som de utløsende årsakene har skadet.

Men profesjonell hjelp og oppfølging er et must; selve problemområdet er for komplisert og omfattende til at man bør satse på å takle dette selv.

Dette basert på de erfaringer jeg har som partner til en som tidligere har slitt med dette.

'Det eneste rådet jeg kan gi i en slik situasjon, er å forsøke å finne ut hva som har vært de utløsende årsakene til anorexia, og forsøke å ufarligjøre disse.'

Jeg har en tanke om at *noe* som man har traumer av, sliter med, som er det all ulykke kretser om el.l., i mange tilfeller bør bli borte rett og slett. Sette strek, snu ryggen til, slippe taket, erkjenne at det&det har skjedd og at dyrebar energi må brukes på andre måter og områder... hvis du skjønner hva jeg mener med dette generelle tåkepratet. Så da hang jeg meg altså opp i det du sa (sitat ovenfor). Har du noe eksempel på hva du kan mene med å ufarliggjøre *noe*?

[Hawkwind]

'Det eneste rådet jeg kan gi i en slik situasjon, er å forsøke å finne ut hva som har vært de utløsende årsakene til anorexia, og forsøke å ufarligjøre disse.'

Jeg har en tanke om at *noe* som man har traumer av, sliter med, som er det all ulykke kretser om el.l., i mange tilfeller bør bli borte rett og slett. Sette strek, snu ryggen til, slippe taket, erkjenne at det&det har skjedd og at dyrebar energi må brukes på andre måter og områder... hvis du skjønner hva jeg mener med dette generelle tåkepratet. Så da hang jeg meg altså opp i det du sa (sitat ovenfor). Har du noe eksempel på hva du kan mene med å ufarliggjøre *noe*?

Mye av det samme du snakker om.

Å ta frem følelser, situasjoner, opplevelser og hendelser i lystet.

Snakke om hva dette faktisk er, hva dette innebærer - diskutere hvordan man kan løse de problemene som følelser, opplevelser, hendelser og situasjoner har gitt ens egen psyke.

Ved å sette ord på det blir det ufarliggjort.

Mye av prosessen over bør dog tas av fagperson - især mht. problemløsning og emosjonshåndtering.

Hva man som venn/forelder/partner kan gjøre, er å snakke om det - og være aksepterende til hva det er snakk om.

Dvs. hovedsaklig lytte og støtte fremfor å kritisere negativt og kommentere.

Om du forstår hva jeg snakker om her...?