Skjønner ikke helt hva som skjer...

[Mihra]

Først litt bakgrunnsinfo:

Har slitt med depresjoner i flere år. Bruker Lamictal 200 mg.

Gravid i begynnelsen av 5. mnd. Har gjevnlig oppfølging av psykiater.

Har akkurat hatt UVI og 7 dagers antibiotikakur.

De siste 10 dagene har jeg grått og grått. Det ha skjedd noen tøffe ting, men jeg har trodd at jeg taklet det. Har tenkt på å ringe psyiateren min 100 ganger, men får meg ikke til å gjøre det. Vet ikke hva jeg skal si. Har bare mistet helt piffen...

Jeg studerer, men har gått glipp av masse undervisning. Når jeg våkner om morgenen greier jeg ikke stå opp.

Jeg ligger og er våken i timesvis uten å orke å stå opp. Til slutt tvinger blæren meg opp.

Jeg er vanligvis flink til å ordne opp i ting, men nå føler jeg meg bare lammet. Likevel er det ikke det samme som når jeg har vært deprimert tidligere. Da har jeg på en måte vært veldig "aktivt syk", med suididforsøk og lignende. Nå er jeg mest likgyldig.

Føler skyld for at jeg ikke bare tar meg sammen og ordner opp. Leiligheten flyter av rot og søppel, og jeg henger etter på studiet. Jeg som så langt har hatt bare Aer og Ber. Nå går det helt galt. Greier ikke lese.

Vil ikke ringe å mase på psykiateren min. Jeg tar medisinen hun har skrevet ut til meg, men har ikke gjort noe av det andre hun har snakket om. Slik som å gå turer og slikt. Føler at jeg ikke har noen rett til å bruke hennes tid når jeg ikke har gjort min del. Vil helst bare legge meg ned å sove frem til fødselen...

I tillegg får jeg stadig kjeft av jordmor for at jeg går nedover i vekt, ikke oppover. Hadde normal BMI før jeg ble gravid. Føler skyld for dette også, men greier ikke spise så mye.

Greier ikke tenke ut noen løsning på situasjonen. Alt har stoppet opp i hodet mitt.

Håper noen har noen kloke ord til meg og babyen.

[Bitis Gabonica]

Jeg er ikke noe psykiater, men jeg kan med temmelig stor sikkerhet si at dette er depresjon!

Det skjer mye med kroppen når man er gravid, også med den psykiske helsen.

Ring psykiateren din; det er ikke mas! Du må få hjelp med det du strever med; En depresjon bruker som regel for lang tid til å "ordne seg selv." 200mg er ikke noen stor dose med Lamictal.Uten å si meg sikker, vil jeg tro at denne kan økes.

Jeg håper du klarer å søke hjelp! Det er bedre å føle seg masete en kort stund (noe du i realiteten ikke er) enn å gå rundt og være deprimert!