så ble jeg sykemeldt igjen da..

[Gjest lille vennina]

Og foreldrene mine blir nok veldig skuffa. Min mor som ikke tror på at noen kan lide med mindre at man ser det tydelig utenpå dem, hun sa bare "åja" og var helt ufølsom. Jeg vet at hun tenker at jeg er en svekling. Jeg har ikke turt å si det til min far. Han er så stolt fordi jeg "endelig har fått det til".

Slik sett blir det helt skjevt. Det som er mitt liv, blir ikke mitt allikevel.

Jeg har innsett at jeg kanskje ikke vil få et fullverdig liv.

Nå blir det søkt 50% midlertidig uføre, etter forslag fra aetat. De har jeg også innsett at jeg har forsøkt såpass mye at det ikke er så veldig mye å hente. Men de ser i alle fall at det er muligheter for at jeg kan jobbe 50%. Jeg er tross alt ung ennå..

Og så har jeg bestemt meg for å fortsette på masteren jeg begynte på..Vet ikke om det vil funke i det utrolig vanskelige psykiske situasjonen jeg har havnet i, men men...jeg har jo med min sykemelding sørget for at det har blitt bedre nå.

Føles i alle fall at jeg nå tok det riktige valget.

Jeg ser på mine bekjente og venner..De lever i knallharde jobber, mange lykkes. Mange sier at man ikke har fullverdige liv uten 100% jobb.

En stor del av meg er et arbeidsjern..så får se hvordan det går..