Å henge seg

[Gjest sorgfull angst]

En nær venn av meng hengte seg for en tid tilbake. I ettertid har det kommet en hel masse tanker og spørsmål som jeg ligger og grubler på om nettene.

Jeg tenker på at det må ha gjort forferdelig vondt. Jeg lurer på hvor lenge han levde etter at løkka strammet til. Jeg tenker på om han kveltes langsomt, hvor mye fikk han tid til å tenke etter at det strammet til, angret han, hva tenkte han på? Mest av alt plager tanker på at det gjorde forferdelig vondt meg, og at han rakk å angre men ikke klarte å gjøre noe.

Er det noen som har svar til meg? Jeg vet jo at folk har blitt reddet fra hengingsforsøk, derfor tror jeg at det tar en tid før de dør hvis ikke fallet er så høyt at nakken knekker.

Er dette et tema som kan diskuteres her eller blir jeg sletta nå?

[Gjest slettdette.no]

Fryktelig synd at du skulle miste noen på den måten.Er alltid så fryktelig trist når noen velger bort livet.

Men jeg synes ikke dine problemstillinger kan diskuteres på dette forumet....

Du vet,det kan gi folk ideer...

[amber sun]

Jeg tror ikke dette er et lurt tema å legge inn her. Som en h*n under her sier, det kan gi folk ideer de ikke burde få.

Tror også dette bør bli slettet. Men det er min mening, vet ikke hva webbis syns om det da.

Det må være fælt for deg som kjente personen som gjorde dette. Og jeg forstår behovet for å snakke om hvordan det kan ha foregått, om det har tatt tid, vært veldig smertefullt osv. Men jeg tror kanskje dette ikke er rette plassen til denne diskusjonen.

[Gjest sorgfull angst]

Jeg tror ikke dette er et lurt tema å legge inn her. Som en h*n under her sier, det kan gi folk ideer de ikke burde få.

Tror også dette bør bli slettet. Men det er min mening, vet ikke hva webbis syns om det da.

Det må være fælt for deg som kjente personen som gjorde dette. Og jeg forstår behovet for å snakke om hvordan det kan ha foregått, om det har tatt tid, vært veldig smertefullt osv. Men jeg tror kanskje dette ikke er rette plassen til denne diskusjonen.

Nei, det er sikkert ikke riktig å ha det her. Jeg finner bare ingen å snakke med om dette, de som sørger sammen med meg har det sikkert også vondt nok om ikke jeg skal begynne å fortelle om detaljene som plager meg.

[Gjest hvorfor slette]

Fryktelig synd at du skulle miste noen på den måten.Er alltid så fryktelig trist når noen velger bort livet.

Men jeg synes ikke dine problemstillinger kan diskuteres på dette forumet....

Du vet,det kan gi folk ideer...

Hvorfor skal man slette slikt? For den som vil gjøre slutt på livet finnes det utallige sider på nettet som omtaler metoder.

Det kan kanskje være godt for de pårørende å kunne ta opp de tankene og følelsene de sitter igjen med. Skal de ikke ha lov til å si hva de føler og tenker? De pårørende som sitter igjen etter et selvmord lider jo helt uforskyldt.

[Gjest sjøstjerna]

Nei, det er sikkert ikke riktig å ha det her. Jeg finner bare ingen å snakke med om dette, de som sørger sammen med meg har det sikkert også vondt nok om ikke jeg skal begynne å fortelle om detaljene som plager meg.

Finnes det en sorggruppe der du bor?

Der møtes ukjente mennesker i sorg, i nærvær av en gruppeleder som passer på at alle får si noe.

Der kan man lufte alt som plager en,og ingen reagerer på tårer. Alle er i sorg- alle vil snakke- og der er et forum hvor det er lov.

Sorggruppe er hjelp til selvhjelp.

[Gjest snakker av erfaring]

Vil ikke gå i detaljer men han led ikke.

[Gjest Timari]

Hvorfor skal man slette slikt? For den som vil gjøre slutt på livet finnes det utallige sider på nettet som omtaler metoder.

Det kan kanskje være godt for de pårørende å kunne ta opp de tankene og følelsene de sitter igjen med. Skal de ikke ha lov til å si hva de føler og tenker? De pårørende som sitter igjen etter et selvmord lider jo helt uforskyldt.

men vi trenger vel ikke å være nok en side som kan gi folk ideer om selvmordsmetoder?

Jeg synes det er helt legitimt om man kan snakke om følelser man sliter med etter at pårørende har tatt selvmord. Men man må derimot være forsiktig med å utdype selve selvmordsmetoden, og detaljene rundt dette.

ikke fordi jeg ikke forstår at det er spørsmål som mange sliter med, og at det ikke er viktig. Men rett og slett fordi man vil unngå at andre som er deprimerte og tenker på det samme skal begynne å tenke i de baner om de feks får høre at denne måten å dø på ikke er smertefull.

Men om du går inn på psykiatriforumet så finner du sikkert noen du kan snakke med om følelser rundt dette. Men vær varsom med detaljene rundt selvmordet

[Idéfix]

men vi trenger vel ikke å være nok en side som kan gi folk ideer om selvmordsmetoder?

Jeg synes det er helt legitimt om man kan snakke om følelser man sliter med etter at pårørende har tatt selvmord. Men man må derimot være forsiktig med å utdype selve selvmordsmetoden, og detaljene rundt dette.

ikke fordi jeg ikke forstår at det er spørsmål som mange sliter med, og at det ikke er viktig. Men rett og slett fordi man vil unngå at andre som er deprimerte og tenker på det samme skal begynne å tenke i de baner om de feks får høre at denne måten å dø på ikke er smertefull.

Men om du går inn på psykiatriforumet så finner du sikkert noen du kan snakke med om følelser rundt dette. Men vær varsom med detaljene rundt selvmordet

Her dreier det seg vel ikke om hvilke metoder som brukes til selvmord men om hvor fort det går. Og det med tanke på hva slags følelser vedkommende hadde eller kunne ha hatt idet løkken strammet til.

Kan ikke forstå at man ikke skal skulle kunne prate om det her? Dersom enkelte skulle få ideer de ikke bør av å lese dette, er vel lite sannsynlig at de lærer noe nytt.

[Gjest Timari]

Her dreier det seg vel ikke om hvilke metoder som brukes til selvmord men om hvor fort det går. Og det med tanke på hva slags følelser vedkommende hadde eller kunne ha hatt idet løkken strammet til.

Kan ikke forstå at man ikke skal skulle kunne prate om det her? Dersom enkelte skulle få ideer de ikke bør av å lese dette, er vel lite sannsynlig at de lærer noe nytt.

forsto ikke helt ressonemenntet ditt....

Det om en person led fysisk før han døde er jo svært vanskelig å svare på, og hvem kan gi oss en fasit på det?. Om noen svarer at det vil gå fort over, så tenker jeg at noen som er deprimerte fort kan tenke at det kan være en fredfull måte å dø på.

Selvfølgelig er det flust av nettsider hvor en kan få vite sånt, men trenger vi å oppgi hva vi vet/tror om dette?

Men som jeg påpekte , jeg har ingen problemer med å forstå at det er spørsmål som plager trådstarter og at det er ting man gjerne vil ha svar på før en får fred. Men er redd for å si hva en tror om dette kan sette griller i hodet på noen deprimerte folk,(selv om det er liten sannsynlighet for at en deprimert person bestemmer seg for å henge seg etter å ha lest noen av svarene her).

[Gjest printa]

Hei du.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, fordi jeg også har mistet noen, men da ikke i selvmord.

For noen år tilbake mistet jeg en venninde, jeg ikke hadde kjent så lenge, men allikevel hadde vi en viss "kjemi", som ikke kan beskrives. En mandag leste jeg i avisa, om en trafikkulykke. Og navnet dro jeg kjensel på. Jeg tror jeg må ha fått sjokk, da det gikk opp for meg at det var min venninde.

Dagene etter snakket jeg ikke med noen, jeg trodde familien bare ville ha fred og sånt. Og den måtte jeg bare respektere.

Men det merkelige var at jeg på høylys dag, plutselig kunne treffe den omkomne i gangen min, inne i leiligheten. Hun sto bare å kikket på meg. Da jeg skulle gå på wc, satt hun der også. Jeg ble så redd, at jeg turte ikke å være innendørs.

På jobben fortalte jeg om hvordan jeg hadde det. Og en av damene der, sa at jeg måtte ringe en annen felles venninde av oss. Jeg gjorde det, og vi gråt og snakket sammen, noe alldeles forferdelig mye, den dagen. Men, etterpå var ikke Brit (den omkomne) mer å se i leiligheten min.

Så, det er forferdelig viktig å få snakket med noen som kanskje sto vennen din, nært. Kanskje den nærmeste familie, eller bare en felles venn.De er sikkert i sorg nå de også. Og sliter sikkert med mange av de samme tankene.

I ettertid har jeg lært meg selv at det å snakke om sorgen, gråte og få ut følelsene er forferdelig viktig. Har du noen å dele denne sorgen, med vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å gjøre det. Det kommer til å bli sterkt, men du vil føle at det blir lettere etterpå.

[keinstein]

Hvorfor skal man slette slikt? For den som vil gjøre slutt på livet finnes det utallige sider på nettet som omtaler metoder.

Det kan kanskje være godt for de pårørende å kunne ta opp de tankene og følelsene de sitter igjen med. Skal de ikke ha lov til å si hva de føler og tenker? De pårørende som sitter igjen etter et selvmord lider jo helt uforskyldt.

Det beklagelige med fokusering på slikt er at andre får ideer og oppfatter dette som en løsning som mange andre bruker.

Undersøkelser har vist at når f eks aviser skriver om selvmord eller brannstiftelse, så får folk ideer, og mange sier åpent at de har fått ideen fra omtale før de gjorde det.

Henging gjør ganske sikkert sinnsykt vondt, og kvelning fører til en voldsom panikk.

[Idéfix]

forsto ikke helt ressonemenntet ditt....

Det om en person led fysisk før han døde er jo svært vanskelig å svare på, og hvem kan gi oss en fasit på det?. Om noen svarer at det vil gå fort over, så tenker jeg at noen som er deprimerte fort kan tenke at det kan være en fredfull måte å dø på.

Selvfølgelig er det flust av nettsider hvor en kan få vite sånt, men trenger vi å oppgi hva vi vet/tror om dette?

Men som jeg påpekte , jeg har ingen problemer med å forstå at det er spørsmål som plager trådstarter og at det er ting man gjerne vil ha svar på før en får fred. Men er redd for å si hva en tror om dette kan sette griller i hodet på noen deprimerte folk,(selv om det er liten sannsynlighet for at en deprimert person bestemmer seg for å henge seg etter å ha lest noen av svarene her).

Jeg mener bare at å snakke om sorg og hvilke tanker den døde måtte ha hatt, vanskelig kan skade noen. Isåfall er det svært mye som kan trigge et eventuelt ønske om å dø.

Men det er min mening.

[org]

Fryktelig synd at du skulle miste noen på den måten.Er alltid så fryktelig trist når noen velger bort livet.

Men jeg synes ikke dine problemstillinger kan diskuteres på dette forumet....

Du vet,det kan gi folk ideer...

Dette er jo ikke en oppfordring - hvis du skjønner hva jeg mener?

[Gjest Timari]

vet du

dette svaret tror jeg aldri du vil få svar på. For hvordan folk dør, om det skjer fort eller sakte, om de har smerter eller ikke. Alt dette er så individuelt. Har mye med kroppsvekt å gjøre, og hvordan de valgte å gjøre det fysisk.

Det eneste som kan gi det et pekepinn på akkurat dette, er vel hvis personen ble obdusert.

Føler sterkt med deg at du ønsker å vite dette, og at det kan plage deg å ikke vite det. Men jeg tror du bare må slå deg til ro med at dette er spørsmål som du sannsynligvis aldri vil få full klarhet i.

[Gjest printa]

Nei, det er sikkert ikke riktig å ha det her. Jeg finner bare ingen å snakke med om dette, de som sørger sammen med meg har det sikkert også vondt nok om ikke jeg skal begynne å fortelle om detaljene som plager meg.

Jeg tror ikke du skal være så redd for å ta kontakt med de andre som sørger.

Det blir sikkert satt pris på.

Tar du kontakt med de på en skånsom måte, vil du bli møtt med en helt annen reaksjon, enn du har forventet deg.

De tenker akkurat samme tanker som deg, nå de også. Og er helt sikkert interessert i å få svar på spørsmål rundt dette tragiske som er hendt, som det du er.

Vær ikke redd for å ta kontakt.

[Lucretia]

men vi trenger vel ikke å være nok en side som kan gi folk ideer om selvmordsmetoder?

Jeg synes det er helt legitimt om man kan snakke om følelser man sliter med etter at pårørende har tatt selvmord. Men man må derimot være forsiktig med å utdype selve selvmordsmetoden, og detaljene rundt dette.

ikke fordi jeg ikke forstår at det er spørsmål som mange sliter med, og at det ikke er viktig. Men rett og slett fordi man vil unngå at andre som er deprimerte og tenker på det samme skal begynne å tenke i de baner om de feks får høre at denne måten å dø på ikke er smertefull.

Men om du går inn på psykiatriforumet så finner du sikkert noen du kan snakke med om følelser rundt dette. Men vær varsom med detaljene rundt selvmordet

Nei, vi trenger ikke gi folk ideér, men det som burde skremme folk fra å prøve denne metoden, er at de kan ende opp som grønnsak. Noe som skjedde med ei som faren til niesen min, og hans samboer var fosterforeldre for. Hun var 13 år, prøvde å henge seg, og er nå lam i hele kroppen og kan ikke snakke, men er ellers våken og bevisst. Jeg har aldri møtt henne, men niesen min på 7 snakker om henne i blant. Ikke en situasjon noen vil havne i.

[Gjest Timari]

Nei, vi trenger ikke gi folk ideér, men det som burde skremme folk fra å prøve denne metoden, er at de kan ende opp som grønnsak. Noe som skjedde med ei som faren til niesen min, og hans samboer var fosterforeldre for. Hun var 13 år, prøvde å henge seg, og er nå lam i hele kroppen og kan ikke snakke, men er ellers våken og bevisst. Jeg har aldri møtt henne, men niesen min på 7 snakker om henne i blant. Ikke en situasjon noen vil havne i.

ja det er også viktig å påpeke. At noe sånt kan skje.Og da kan du bli så skadet at du iallefall ikke selv kan ta selvmord om du ønsker det.Uten stand til verken å prate eller bevege kroppen.

Noe å tenke på.