Psykokirurgi NHD

[serenity777]

Gjøres psykokirurgi i norge nå for tiden. Grunnen til at jeg spør er for at en gang jeg var på legevakten, så fikk jeg med meg et brev hvor det stod at pasienten kanskje kunne få tilbud om kir.behandling. Vet at dette gjøres på frivillig basis med pasienter som har gjenstridig OCD i enkelte land, feks usa og sverige. Men hva med norge?

[serenity777]

Glemte å si det var en psykiatrisk legevakt, så det var ikke snakk om noe annen kirurgi. Diagnosen jeg fikk var ocd med vrangforestillingers styrke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet at St.Olav i Trondheim har gjort noe over 40 DBS på parkinsonpasienter. Er med i et tverrfaglig team på Levanger som behandler de som kommer tilbake til oss.

Har et berettiget håp om at vi kan forsøke DBS snart på pasienter med invalidiserende OCD der medikamenter og kognitiv behandling ikke har ført til målet.

[firebird1365380441]

Glemte å si det var en psykiatrisk legevakt, så det var ikke snakk om noe annen kirurgi. Diagnosen jeg fikk var ocd med vrangforestillingers styrke.

Herregud...får vondt i skolten av å tenke på noe sånt...Ante ikke at de foretar kirurgiske inngrep nå for tida.Har bare hørt alle skrekkhistoriene om "god,gammeldags lobotomi"...Og de skremte livskiten av meg...nesten...

[serenity777]

Herregud...får vondt i skolten av å tenke på noe sånt...Ante ikke at de foretar kirurgiske inngrep nå for tida.Har bare hørt alle skrekkhistoriene om "god,gammeldags lobotomi"...Og de skremte livskiten av meg...nesten...

Dette er langt unna lobotomy! Hehe, ikke vær redd. Har faktisk lest mye om dette, og det er en ganske udramatisk operasjon.

[Gjest Zahara]

Herregud...får vondt i skolten av å tenke på noe sånt...Ante ikke at de foretar kirurgiske inngrep nå for tida.Har bare hørt alle skrekkhistoriene om "god,gammeldags lobotomi"...Og de skremte livskiten av meg...nesten...

faren min tok en hjerneoperasjon.. etter det er han blitt mye mer medgjørlig.. og ikke fullt så gnien..

JA til lobotomering!! ( av gjerrige fedre )

[Gjest Zahara]

Dette er langt unna lobotomy! Hehe, ikke vær redd. Har faktisk lest mye om dette, og det er en ganske udramatisk operasjon.

for å være litt seriøs.. så .. Hvis en slik operasjon kan gjøre livet ditt bedre, så er det fantastisk. Og verdt risikoen . har ikke lest noe særlig om det.. men kan jo sjekke litt nå! noen gode linker?

: )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

for å være litt seriøs.. så .. Hvis en slik operasjon kan gjøre livet ditt bedre, så er det fantastisk. Og verdt risikoen . har ikke lest noe særlig om det.. men kan jo sjekke litt nå! noen gode linker?

: )

http://www.google.no/search?hl=no&q=deep+brain+stimulation&meta=

http://en.wikipedia.org/wiki/Deep_brain_stimulation

[Gjest Zahara]

http://www.google.no/search?hl=no&q=deep+brain+stimulation&meta=

http://en.wikipedia.org/wiki/Deep_brain_stimulation

takk !

[Gjest Jordnær]

takk !

Jeg vil heller ha det vondt i kroppen enn at folk skal tukle med den mot min vilje. I gamle dager led folk mye mer enn nå. Hvorfor kan man ikke få lov til det i dag også?

Det må respekteres.

For hva er et menneske? Den debatten må snart reises.

[Gjest Jordnær]

Jeg vil heller ha det vondt i kroppen enn at folk skal tukle med den mot min vilje. I gamle dager led folk mye mer enn nå. Hvorfor kan man ikke få lov til det i dag også?

Det må respekteres.

For hva er et menneske? Den debatten må snart reises.

Okei, jeg er klar over at denne tråden ikke hadde med tvang å gjøre. Men når det kommer opp sånne skremmende tema, så blir jeg redd for tvang.

Beklager.

[firebird1365380441]

Jeg vil heller ha det vondt i kroppen enn at folk skal tukle med den mot min vilje. I gamle dager led folk mye mer enn nå. Hvorfor kan man ikke få lov til det i dag også?

Det må respekteres.

For hva er et menneske? Den debatten må snart reises.

Hvorfor lide når man kan slippe?

I år 2006 trenger man ikke være martyr....

[Gjest Jordnær]

Hvorfor lide når man kan slippe?

I år 2006 trenger man ikke være martyr....

Man kan velge å lide fordi

1. behandlingen i seg selv kan oppleves verre enn lidelsen

2. det rett og slett høres forferdelig ut å gjøre noe slikt med kroppen, spesielt hodet.

Men såklart, dersom lidelsen er helt forferdelig og man selv gir uttrykk for det, så velger man jo behandling.

Men hvem har sagt at livet skal være lykke og godt hele tiden?

Noen av oss liker å pine oss selv, spesielt tror jeg det er mange innen idrett som gjør det.

Man vil i det lengste gjøre det man kan selv, før man tar i bruk tekniske (medikamenter, operasjon) virkemidler.

[firebird1365380441]

Man kan velge å lide fordi

1. behandlingen i seg selv kan oppleves verre enn lidelsen

2. det rett og slett høres forferdelig ut å gjøre noe slikt med kroppen, spesielt hodet.

Men såklart, dersom lidelsen er helt forferdelig og man selv gir uttrykk for det, så velger man jo behandling.

Men hvem har sagt at livet skal være lykke og godt hele tiden?

Noen av oss liker å pine oss selv, spesielt tror jeg det er mange innen idrett som gjør det.

Man vil i det lengste gjøre det man kan selv, før man tar i bruk tekniske (medikamenter, operasjon) virkemidler.

Jeg liker også pining...men ikke når jeg har uutholdelige smerter som jeg vet kan "kurerest" f.eks ved medisnering eller kirurgi.Det handler - FOR MEG - om et liv verdt å leve.Kanskje er det ikke så farlig for deg,med smerter.Men mitt liv hadde vært et sant helvete om jeg skulle ha LEVD med mine smerter.

Deter selvsagt helt ok for meg om du vil pine deg selv.Og ikke at jeg har noe personlig i mot deg - det virker som at du har gjennomgått mye vondt...men fra mitt ståsted,som på ingen måte er kritikk ovenfor de som måtte synes noe annet, blir det litt martyrisk å skulle pine seg/lide seg gjennom så mye smerte som det du tydeligvis har gjort.

to spørsmål(kan virke kynisk...) - har du hatt noe stort utbytte av å lide deg gjennom alt du har opplevd?

Og burde andre mene det samme for å komme opp på ditt nivå?

Synes dette lukter ganske martyrisk.Men jeg er jo slem,kynisk og kald,da =)

Muahahaha....

[Gjest Jordnær]

Jeg liker også pining...men ikke når jeg har uutholdelige smerter som jeg vet kan "kurerest" f.eks ved medisnering eller kirurgi.Det handler - FOR MEG - om et liv verdt å leve.Kanskje er det ikke så farlig for deg,med smerter.Men mitt liv hadde vært et sant helvete om jeg skulle ha LEVD med mine smerter.

Deter selvsagt helt ok for meg om du vil pine deg selv.Og ikke at jeg har noe personlig i mot deg - det virker som at du har gjennomgått mye vondt...men fra mitt ståsted,som på ingen måte er kritikk ovenfor de som måtte synes noe annet, blir det litt martyrisk å skulle pine seg/lide seg gjennom så mye smerte som det du tydeligvis har gjort.

to spørsmål(kan virke kynisk...) - har du hatt noe stort utbytte av å lide deg gjennom alt du har opplevd?

Og burde andre mene det samme for å komme opp på ditt nivå?

Synes dette lukter ganske martyrisk.Men jeg er jo slem,kynisk og kald,da =)

Muahahaha....

Det jeg har lidt av vondt er egentlig bare det som tvangspsykiatrien har påført meg.

Det å ha paranoide tanker for tolv år siden, var jo heller ikke noe godt, men tvangsbruken var mye verre, og den forsterket, ja faktisk realiserte det jeg fryktet.

Jeg er ingen martyr. Jeg vil bare ikke at noen skal tvinge noe på meg mot min vilje. For det har jeg erfart at er mye verre enn de påståtte psykiske tilstandene jeg skal ha hatt.

[Gjest Jordnær]

Det jeg har lidt av vondt er egentlig bare det som tvangspsykiatrien har påført meg.

Det å ha paranoide tanker for tolv år siden, var jo heller ikke noe godt, men tvangsbruken var mye verre, og den forsterket, ja faktisk realiserte det jeg fryktet.

Jeg er ingen martyr. Jeg vil bare ikke at noen skal tvinge noe på meg mot min vilje. For det har jeg erfart at er mye verre enn de påståtte psykiske tilstandene jeg skal ha hatt.

Og selvsagt var det heller ikke noe godt å trene seg opp etter den livstruende medikamentelle bivirkningen. Da var det mange perioder jeg så meget mørkt på fremtiden ja. Jeg så fremskrittene, men de var jo så utrolig små, at jeg aldri trodde at jeg skulle kommet dit jeg gjorde. Det medførte at jeg ikke orket å leve, og gjorde et spinkelt og mislykket forsøk på avslutning.

Det medførte fastvakt. Og de videre ukene var heller ikke hyggelige.

Men i denne situasjonen var det ikke snakk om å være martyr, for det var ingenting annet å gjøre enn å gå skrittene selv. Sykehuset sa heller ikke noe annet - i den situasjonen.