au au - det gjør så vondt i sjela mi

[Gjest Sliten, motløs og bortskjemt]

Har familie og venner. Får oppfølging fra psykolog og lege. Er medisinert med flere typer antidepressiva.

Likevel faller jeg stadig ned i disse hullene. Orker ikke mer. Synes alt er tungt og uten mening. Orker ikke tanken på å være en belastning på familien sånn som jeg er i denne tilstanden. Trekker meg tilbake, gjemmer meg. Venter på at det skal gå over. For det går over. Til slutt. I mellomtiden gjør det vondt å puste. Kroppen stritter i mot. Har trang til selvskading. Brystet verker. Føler det som om at noen sitter på brystbeinet. Tung i magen. Er sint. Har lyst til å ødelegge, knuse. Tanker om døden er forlokkende. Ønsker en ulykke. Det vil være det letteste for familien.

Sånne dager varer vanligvis ikke mer enn et døgn eller to. Nå har det vart fire.

Vet det finnes en verden og en virkelighet utenfor, men nå er synet og sansene tåkelagt av motløshet og tunge tanker.

Vet jeg har hatt det sånn før. Vet det har gått over før. Vet det vil gå over nå. Men når?

Blir så inni hampen motløs av tanken på at jeg ER medisinert. At jeg FÅR hjelp. Og likevel har det sånn. Hvor utakknemmelig og bortskjemt kan man tillate seg å være?

Tar cipralex og edronax.

[javelda1365380927]

Kjære deg...

Fikk litt vondt inni min sjel, da jeg leste det du hadde skrevet. Det ligner litt mye på det jeg bruker å gruble på.

Du er langt fra bortskjemt og utakknemlig! Du er syk og har det ikke greit. Det kan ikke du noe for!

Synes du en som f.eks. har epilepsi eller diabetes skulle føle seg bortskjemt dersom de fikk både medisin og hjelp- og ikke var i form!

Nemlig!

Depresjon er en sykdom. Jeg har også veldig lett for å glemme det, og tenke Skjerp deg! Dessverre er det ikke Så lett alltid.

Fint at du innerst inne vet

- at det vil komme bedre dager-

etter mørke, kommer lys...

Hold ut! Du er verdifull!

Du er sikkert ikke en stor

belastning for de som er glade i deg, mest sannsynlig er det bare noe du tror! Ikke et faktum!

Som du allerede vet,-

depresjon gjør at vi blir urimlig pessimistiske....

Hold ut! I morgen kan det hende ting ser annerledes ut for deg.

[Gjest Stillheten]

Akkuratt slik jeg føler det også. Det var så godt skrevet, at jeg plutselig forstod litt hvordan jeg selv egentlig tenker.

Håper du får det bedre snart. Mange klemmer