Datteren min på 18 har fått diagnosen manisk depressiv.................

[Gjest Hva gjør vi]

Dette har vært en lang og vanskelig prosess. Datteren min som nå er 18 år har nå fått diagnosen manisk depressiv, etter at legen har gjort tester med henne. Hun har fått Cipralex og Vallergan for å sove om kveldene.

Bakgrunnen som har vært lang å vanskelig å forstå er muligens nå kommet i form av en diagnose. Kan noen fortelle meg hva medisinene gjør med henne, hva som er best, hva utsiktene kan bli, hva jeg kan gjøre/ikke gjøre? Hva er manisk depressiv, hva kommer det av og kan hun bli frisk? Er så redd for henne, ligger mye våken om natten og tenker på hvordan dette skal gå.

Har vært mye rart de siste årene. Jeg har trodd at hun var lat siden hun aldri hverken rydder opp etter seg eller tar ansvar for noenting. Hun har sluttet på videregående skole. Har nå ingen jobb, sover hele dagen og er oppe om natten. Hvis jeg ringer til henne kan det hende at jeg ikke får svar på dagevis, og jeg blir redd. Når jeg får kontakt høres alt bra ut og hun har mange planer for hvordan hun vil ha det. Noen dager senere er det noe helt annet igjen. Det hun sier holder aldri mål. Kan ikke stole på henne når vi avtaler noe. Hun har et kjempeforbruk av penger. Har hjulpet henne mange mange gang. Hun lyver en del også. Er ofte syk i form av infeksjoner og forkjølelser. Hun sier hun er ukonsentrert. Da hun gikk på vg. sa læreren til meg at hun var veldig flink på skolen når hun ville med gode karakterer, i andre øyeblikk datt hun helt til bunns. Hun fikk bo på hybel etter eget ønske, men hun klarte ikke holde orden på noenting.

Hva kan årsaken til dette være?

Kan det være noe som ligger tilbake i tid? Vi har hatt en del belastende livssituasjoner der vi mistet et barn på 6 mnd i krybbedød (hennes lillesøster) for 14 år siden. Datteren min sørget mye over tapet, og kommer alltid tilbake til dette. I tillegg ble jeg skilt fra hennes far da hun var 9 år. Hun fortsatte å bo hos meg. Jeg og faren hadde et dårlig forhold etter skilsmissen. Han sluttet å ha datteren hos seg, og faren og henne har et veldig anstregt forhold. Hun sier at han har sviktet henne helt siden han flyttet. Nå når hun er blitt stor sier han at han synes hun er fin utenpå, men stygg innvendig, og at det er hennes egen feil at hun er deprimert. Han mener det er på grunn av at hun har løyet en del for han.

Det er en lang historie, mye vonde og negative ting over tid for oss alle. Har lite familie å støtte oss til. Har 3 barn til som trenger min omsorg. Jeg som mor er også svært sliten, og føler at livet er slitsomt å leve. Med lite familie, 2 brødre som er narkomane, 1 depressiv datter, tap av et barn, ingen avlstning, lite søvn over lang tid, røyner dette på sjela mi også.

I tillegg har hun en kjæreste som også lider av angst og depresjoner.

Vet ikke hva jeg skal gjøre lengere. Selv har jeg aldri brukt medisiner eller alkohol. Er et normalt sunt menneske som bare vil prøve å ha det godt for meg og mine, men kjenner på kroppen min at det er vanskelig.

Huff dette ble visst litt rotete, men godt å få skrevet litt om det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det som før het manisk depressiv lidelse heter nå bipolar lidelse. Ved å søke på denne betegnelsen eller "bipolar disorder" på engelsk, vil du finne svært mye på nett. Du kanogså prøve

http://www.bipolardisorder.no

Jeg tar ikke stilling til om diagnosen er korrekt.

Bipolar lidelse er den aller mest genetisk arvelige lidelse av alle psykiske lidelser (muligens med unntak av ADHD).

Det er ingenting i oppveksten som har ført til lidelsen. Derimot vil et vanskelig liv kunne fremkalle sykdomsperioder og gi sykdommen et verre forløp.

Om diagnosen er korrekt, skal hun ikke primært ha et antidepressivum som Cipralex, men en stemningsstabiliserende medisin som Lithionit, Lamictal eller Orfiril. Sovemiddel som Vallergan kan hun trenge i tillegg.

Medisin er den absolutt viktigste behandlingen for bipolar lidelse.

I tillegg vil hun sikkert trenge psykologisk behandling for sine vanskelige opplevelser av ulik art.

[Gjest bipolarinne]

Jeg ville bare si at jeg også har diagnosen bipolar. Dersom dette stemmer på datteren din vil hun helt sikkert få et helt nytt liv med stabiliserende medisiner. Jeg forandret totalt personlighet når jeg fikk medisiner. Fra å ligge i rennesteinen; sky og innadvent til å bli utadvent, få meg venner, utdannelse og jobb.

[Gjest vivka]

om hun har fått diagnosen manisk depressiv synes jeg det er merkelig at legen kaller det manisk depressiv, og ikke opplyser om at det nå kalles bipolar lidelse. Synes også det er rart at hun får vallergan og cipralex, og ikke noe stemningsstabiliserende medikament...

Mange unge med diagnosen depresjon, tror de har fått diagnsen manisk depressiv eller er manisk depressiv, kan det ha skjedd en misforståelse der?

Håper iallfall ting blir lettere etterhvert.