Prepsykotisk?

[ulva]

Det mente jo psykiateren min, men jeg trodde henne ikke. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Alle varsellamper blinker. Angst og forvirring, agitasjon, indre uro og følelse av at tiden flyter, mindre søvnbehov, økt paranoid beredskap, økende isolasjon, voldsomme humørsvingninger der jeg gråter og ler om hverandre, følelser av at jeg fortjener å straffes, unormalt mye energi uten at det fører til noe konstruktivt... osv. Går oppe halve natten og hører på høy, støyende musikk. Sliter med å kontrollere raseriutbrudd som kommer i møte med mennesker jeg kjenner godt - og som ikke har noen grunn annen enn denne paranoiaen med tanker som blir satt i hodet mitt.

Så har jeg perioder som nå - da jeg føler meg ganske klar og kan sitte her og skrive. Det forvirrer meg. Da tenker jeg at det kanskje ikke er så ille, og at det ikke er noen prepsykose i det hele tatt. Glemt er resten av døgnet. Nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Skal jeg nevne dette for psykiateren min i morgen, eller skal jeg droppe det av frykt for å bli medisinert mer? Akkurat nå føler jeg at ingenting kan hjelpe meg, at alle elver renner i en retning, at det er håpløst.

[Gjest mamma 24-7]

Tror det kan være lurt å nevne dette for psykiateren.

[marlenexxx27]

Du bør fortelle psykiateren om det som er viktig for deg - og dette høres jo viktig ut! Du kan jo si til han at du har kviet deg for å si det, for du er redd for at han skal medisinere deg mer... Han må/bør jo ta hensyn til dine ønsker angående medisin.

[Gjest yazzmina]

har du seriøst ikke fått diagnosen bipolar??? (eller shizo-affektiv...)

høres jo ut som en mani/blandet episode.........................

Burde du ikke prøve ss?

Kanskje?

mani/blandede episoder kan bli så alvorlig at man får psykotiske symptomer og paranoia. Og du snakker om voldsom energi og latteranfall.

hmm... og alvorlige depresjoner har du jo hatt. (husker noen gamle innlegg)

bare noen tanker fra meg! Tanker fra en som kjente seg igjen. Men ikke ta det som god fisk om du skjønner hva jeg mener!

Legen din kjenner deg:)

[frosken]

Du skalselvfølgelig fortelle dette til psykiateren din i morgen. Ta med deg utskrift av innlegget ditt.

Trist at du sliter såpass mye, men ut i fra hvor mye bedring du har oppnådd de siste årene, så er det vel grunn til å tro at de økte vanskene vil være forbigående (men at du kanskje må ha mer medisiner for å komme deg gjennom denne perioden mest mulig konstruktivt).

------------

Etter å ha skrevet dette, oppdaget jeg at du skrev ditt innlegg i går. Fortalte du psykiateren din hvordan du har hatt det?

[ulva]

Du skalselvfølgelig fortelle dette til psykiateren din i morgen. Ta med deg utskrift av innlegget ditt.

Trist at du sliter såpass mye, men ut i fra hvor mye bedring du har oppnådd de siste årene, så er det vel grunn til å tro at de økte vanskene vil være forbigående (men at du kanskje må ha mer medisiner for å komme deg gjennom denne perioden mest mulig konstruktivt).

------------

Etter å ha skrevet dette, oppdaget jeg at du skrev ditt innlegg i går. Fortalte du psykiateren din hvordan du har hatt det?

Jeg fortalte psykiateren min hvordan jeg har det, og hun er enig i at dette er begynnelsen på en ny psykose. Og at det kanskje skyldes at jeg har gått så langt ned i dosen Risperdal.

Dermed blir det mye mer anti-psykotika på meg. Skal øke dosen Seroquel både dagtid og kveldstid, og dessuten øke dosen med Abilify. Akkurat nå er det det samme for meg. Har vanskelig for å bry meg om noe som helst når jeg går på så mye anti-psykotika.

[frosken]

Jeg fortalte psykiateren min hvordan jeg har det, og hun er enig i at dette er begynnelsen på en ny psykose. Og at det kanskje skyldes at jeg har gått så langt ned i dosen Risperdal.

Dermed blir det mye mer anti-psykotika på meg. Skal øke dosen Seroquel både dagtid og kveldstid, og dessuten øke dosen med Abilify. Akkurat nå er det det samme for meg. Har vanskelig for å bry meg om noe som helst når jeg går på så mye anti-psykotika.

Bra at du var rasjonell nok til å samarbeide med psykiateren. Jeg blir alltid lei meg på dine vegne når du skriver at du er dårligere -. og tilsvarende glad når du beskriver bedring. Sykdom setter dessverre store begrensninger på mulighet for livsutfoldelse i visse faser.

[ulva]

Bra at du var rasjonell nok til å samarbeide med psykiateren. Jeg blir alltid lei meg på dine vegne når du skriver at du er dårligere -. og tilsvarende glad når du beskriver bedring. Sykdom setter dessverre store begrensninger på mulighet for livsutfoldelse i visse faser.

Takk for medfølelse. Jeg regner med at jeg blir raskt bedre med økt mengde anti-psykotika. Psykiateren min har satt en "sjokkliste" over hvordan jeg skal gå frem de neste dagene. Må jo nesten komme i gang før jeg mister rasjonell evne og nekter å ta det. Hvordan er det forresten med deg - og mannen min? Synes å huske at han var ganske syk. Går det bedre? Hvordan blir dere møtt av helsevesenet nå?

[frosken]

Takk for medfølelse. Jeg regner med at jeg blir raskt bedre med økt mengde anti-psykotika. Psykiateren min har satt en "sjokkliste" over hvordan jeg skal gå frem de neste dagene. Må jo nesten komme i gang før jeg mister rasjonell evne og nekter å ta det. Hvordan er det forresten med deg - og mannen min? Synes å huske at han var ganske syk. Går det bedre? Hvordan blir dere møtt av helsevesenet nå?

Vi har omsider møtt helsepersonell med større grad av innlevelse og engasjement. En del av de som jobber med palliativ behandling har kvaliteter som også andre kunne hatt mere av! Dessverre brukte vi de beste årene før sykdommen ble helt invalidiserende til å sloss for adekvat behandling, og det er litt bittert at det var nødvendig med så mange kamper for noe som burde vært en selvfølge!

Jeg har forøvrig fått en klokketro på verdien av nærhet og humor når man skal leve med alvorlig sykdom. Våre erfaringer handler primært om nevrologisk sykdom (som debuterte med psykiatriske symptomer), men jeg tror at man kunne kommet lenger også innen psykiatri med litt mindre "avstandstagen" og mer "normal kontakt" mellom pasienter og behandlere. Kanskje har mange pasienter et ubrukt potensiale for større grad av rasjonell atferd... (Hmmm... du skal se jeg ender opp som tilhenger av kognitive tilnærminger).

Håper du kjapt får mindre symptomer og at du også får det ok på livsområder som ikke har så mye med sykdommen å gjøre. Tenker på deg og sønnen din av og til - dere savner hverandre sikkert i hverdagen begge to!

[cathlin]

Vi har omsider møtt helsepersonell med større grad av innlevelse og engasjement. En del av de som jobber med palliativ behandling har kvaliteter som også andre kunne hatt mere av! Dessverre brukte vi de beste årene før sykdommen ble helt invalidiserende til å sloss for adekvat behandling, og det er litt bittert at det var nødvendig med så mange kamper for noe som burde vært en selvfølge!

Jeg har forøvrig fått en klokketro på verdien av nærhet og humor når man skal leve med alvorlig sykdom. Våre erfaringer handler primært om nevrologisk sykdom (som debuterte med psykiatriske symptomer), men jeg tror at man kunne kommet lenger også innen psykiatri med litt mindre "avstandstagen" og mer "normal kontakt" mellom pasienter og behandlere. Kanskje har mange pasienter et ubrukt potensiale for større grad av rasjonell atferd... (Hmmm... du skal se jeg ender opp som tilhenger av kognitive tilnærminger).

Håper du kjapt får mindre symptomer og at du også får det ok på livsområder som ikke har så mye med sykdommen å gjøre. Tenker på deg og sønnen din av og til - dere savner hverandre sikkert i hverdagen begge to!

*klemmer frosken flat*

[ulva]

Vi har omsider møtt helsepersonell med større grad av innlevelse og engasjement. En del av de som jobber med palliativ behandling har kvaliteter som også andre kunne hatt mere av! Dessverre brukte vi de beste årene før sykdommen ble helt invalidiserende til å sloss for adekvat behandling, og det er litt bittert at det var nødvendig med så mange kamper for noe som burde vært en selvfølge!

Jeg har forøvrig fått en klokketro på verdien av nærhet og humor når man skal leve med alvorlig sykdom. Våre erfaringer handler primært om nevrologisk sykdom (som debuterte med psykiatriske symptomer), men jeg tror at man kunne kommet lenger også innen psykiatri med litt mindre "avstandstagen" og mer "normal kontakt" mellom pasienter og behandlere. Kanskje har mange pasienter et ubrukt potensiale for større grad av rasjonell atferd... (Hmmm... du skal se jeg ender opp som tilhenger av kognitive tilnærminger).

Håper du kjapt får mindre symptomer og at du også får det ok på livsområder som ikke har så mye med sykdommen å gjøre. Tenker på deg og sønnen din av og til - dere savner hverandre sikkert i hverdagen begge to!

Jeg føler med dere - det er ille at man må sloss for å bli tatt på alvor og få den hjelpen man trenger. Jeg har aldri skjønt hvorfor man først får slik hjelp når det har gått så langt at man er svært alvorlig syk. Alle burde jo møte varme og oppriktig engasjement fra behandlere. Selv fikk jeg ikke tilstrekkelig hjelp før jeg debuterte som schizofren.

Ønsker dere alt godt i tiden som er igjen. Det høres ut som om dere har kommet frem til en bra måte å takle sykdommen på, selv om det må være svært tungt.