NHD: Hva skjer med meg ?!

[Gjest i fritt fall]

Hei..

Jeg er en jente på 23. Grunnen til at jeg skriver, er at jeg er veldig redd, for jeg blir kanskje innlagt.. Bakgrunnen er at jeg har meldt meg helt ut - vil bare sove, går ikke ut av huset, sover hele dagen, er bare oppe noen timer sent på kvelden og utover natten.. Orker ikke dagslys, og har ikke sett det på mange uker.

Studerer egentlig, men har visst sluttet nå..i og med at jeg ikke har vært på skolen etter nyttår. Tenker overhodet ikke på den slags. Orker ikke gjøre noen verdens ting, knapt se på tv, spiser lite, det ser ikke ut på hybelen min.. Orker ikke snakke med noen heller. Jeg rett og slett orker ikke mer - av noe - og løsningen er å sove. Orker bare ikke å være våken. Har ikke noe å stå opp for heller.

Har vært deprimert og fungert meget dårlig i lange tider, men nå har det sagt helt stopp. Det er som om jeg helt har kollapset psykisk, for alvor gitt helt opp. Jeg bare _er_. Føler meg ikke helt mentalt tilstede. De siste månedene har jeg forresten følt meg veldig rar -fjern. Følelse av å være "utenfor meg selv", det er som om jeg har mistet kontakten med meg selv, det er sånn det føles. Klarer ikke "samle meg". Alt er så "flytende" og litt uvirkelig. Kan det være en form for depersonalisering/realisering, eller hva det heter ??

Men det er først i det siste jeg har ramlet helt sammen.

Filosoferer ikke stort over tilstanden min heller, og vil bare gjøre status quo, men foreldrene mine er blitt veldig bekymret nå. Derfor blir jeg litt engstelig, selv om jeg på en måte bare vil være i fred.

Noe av grunnen til at jeg bare vil sove, er at det er ubehagelige og stressende tanker jeg rett og slett ikke får ut av hodet (ikke stemmer e.l., altså). De surrer og går konstant, noe som gjør meg forferdelig sliten. Orker rett og slett ikke å _tenke_ mer! Det eneste jeg kan gjøre for å unnslippe å tenke, er å sove.

Har også fått mye mer angst i det siste.

Er vel i grunnen ikke suicidal - eller dvs.; det eneste jeg tenkte på inntil denne kollapsen (de siste to årene) var å dø - men nå har jeg rett og slett ikke krefter til den slags... Men tenker at det er det jeg vil gjøre når jeg får litt krefter tilbake.

Hva skjer med meg?? Og hva i all verden skal jeg gjøre ? Burde jeg innlegges, og i såfall; hva er det godt for - hva innebærer det egentlig å være innlagt ?? Hvordan kan det hjelpe meg ? Får man noen form for terapi?

Kan jeg bli innlagt mot min vilje på bakgrunn av det jeg har beskrevet ?

[marlenexxx27]

Det høres ut som at du er forferdelig deprimert.

En innleggelse kan få deg opp av det mørket du er i. Du kan jo ikke ha det slik for resten av livet? Du må begynne en plass for å komme tilbake til livet, til menneskene, til deg selv. Det virker som at du er så langt nede at en innleggelse nok er en god ide.

Jeg tror du kan legges inn mot din vilje, for det høres ut som at du er svært syk. Men det beste for deg er jo hvis du gjør det frivillig, da blir det lettere for alle.

Jeg ønsker deg lykke til, håper du kommer deg ut av dette.

[Gjest Jordnær]

Det høres ut som at du er forferdelig deprimert.

En innleggelse kan få deg opp av det mørket du er i. Du kan jo ikke ha det slik for resten av livet? Du må begynne en plass for å komme tilbake til livet, til menneskene, til deg selv. Det virker som at du er så langt nede at en innleggelse nok er en god ide.

Jeg tror du kan legges inn mot din vilje, for det høres ut som at du er svært syk. Men det beste for deg er jo hvis du gjør det frivillig, da blir det lettere for alle.

Jeg ønsker deg lykke til, håper du kommer deg ut av dette.

Det virker som om du har meget god innsikt i deg selv og din situasjon.

Uansett hva som skjer, er det en viktig egenskap å ta vare på. Ikke la andre fortelle deg hva som er best for deg.

Du har selvbredende evner inni deg, dersom du bare holder ut, og kommer i kontakt med folk du kan like å være sammen med.

Og, til NHD, dette er bare mine tanker etter å "møtt" en person s korte beskrivelse av seg selv, jeg uttaler meg ikke som fagperson, jeg uttaler meg som medmenneske. Det må da vel være lov, uten å bli kalt for ukritisk. Jeg ønsker bare å være et medmenneske, og mine tanker er vel like "gode" som andres.

Jeg har tro på at økt kommunikasjon mellom mennesker kan løse mye, også for deg, ulva. Fortsett å skrive her, det kan hjelpe å få skrevet ut det du tenker, når du orker det. Ønsker deg alt godt!!

[Gjest i fritt fall]

Det høres ut som at du er forferdelig deprimert.

En innleggelse kan få deg opp av det mørket du er i. Du kan jo ikke ha det slik for resten av livet? Du må begynne en plass for å komme tilbake til livet, til menneskene, til deg selv. Det virker som at du er så langt nede at en innleggelse nok er en god ide.

Jeg tror du kan legges inn mot din vilje, for det høres ut som at du er svært syk. Men det beste for deg er jo hvis du gjør det frivillig, da blir det lettere for alle.

Jeg ønsker deg lykke til, håper du kommer deg ut av dette.

Takk for svaret ditt. Akkurat nå virker det helt umulig å komme seg opp igjen.. Alt ser helt svart ut.

På hvilken måte kan en innleggelse gjøre godt? Egentlig så kan jeg tenke meg at man heller blir mer syk av å være i et fremmed miljø, med andre psyke mennesker..Får man behandling?(hvis du vet)

[Gjest i fritt fall]

Det virker som om du har meget god innsikt i deg selv og din situasjon.

Uansett hva som skjer, er det en viktig egenskap å ta vare på. Ikke la andre fortelle deg hva som er best for deg.

Du har selvbredende evner inni deg, dersom du bare holder ut, og kommer i kontakt med folk du kan like å være sammen med.

Og, til NHD, dette er bare mine tanker etter å "møtt" en person s korte beskrivelse av seg selv, jeg uttaler meg ikke som fagperson, jeg uttaler meg som medmenneske. Det må da vel være lov, uten å bli kalt for ukritisk. Jeg ønsker bare å være et medmenneske, og mine tanker er vel like "gode" som andres.

Jeg har tro på at økt kommunikasjon mellom mennesker kan løse mye, også for deg, ulva. Fortsett å skrive her, det kan hjelpe å få skrevet ut det du tenker, når du orker det. Ønsker deg alt godt!!

Takk for svar, Jordnær. Det er godt det finnes medmennesker der ute:) Litt oppmuntrende å høre at jeg har selvbredende evner.. Det virker ikke sånn akkurat nå, men..:o/