Om å se det andre ikke ser

[Gjest Samboeren hans]

Min samboer ser det jeg ikke ser.

Han ser mye av det som kommer til å skje. Han ser ulykker som skal skje, han ser at folk er syke og skal dø eller bli utsatt for ulykker, både kjentfolk, folk han er glad i og vilt fremmede. Han kan treffe folk og se hva de har vært utsatt for og gjerne beskrive en gammel ulykke for dem i detalj. Han kan stoppe blod og fjerne verk. Han ser "hjelperne" våre. Han sier han har vært sånn bestandig, at hans far var sånn, og også bestemora. Jeg kjenner en tante av ham som er sånn. Det ble nok likevel mye trigget av at han for noen år siden fikk og leste svarteboka av en slektning som også var sånn. Den har han nå ødelagt.

Mye av det han ser er hverdagslige ting som ikke plager ham, ofte er det til mer hjelp en plage. Han får ofte følelsen av at han ikke må gå dit eller gjøre det for da kan ting gå galt, og omvendt, hvis han gjør sånn så blir ting bra - og det blir det.

Men mye av det han ser plager ham veldig. Han vil ikke vite hvem som skal dø. Han vil ikke vite hva som skal skje framover.

Han klarer ikke å skjerme seg mot dette. Han våkner på nettene av at "de som har vært før ham" plager ham og maser på ham om dette.

Han forteller ikke dette til noen andre enn meg. Hans nærmeste familie vet det også, og han er redd ett eller to av barna hans har fått "forbannelsen" som han kaller det.

I perioder er det verre enn i andre perioder. Værst rundt juletider.

Han er ellers frisk og rask. Han ingen psykiske problemer. Er i fullt arbeide som fagarbeider og trives med det. Har ikke noe trang til å jobbe med mennesker eller drive med healing eller spådommer eller annet som er relatert til plagene hans. Han vil helst ikke at andre skal vite om det, for som han selv sier, "det er ikke bare andre som tror jeg er gal når de får vite det, jeg lurer litt selv også".

Han virker ikke gal på meg, helt normal, bortsett fra disse synene da. Han sliter med dem, og vil ikke ha dem. Finnes det noen måte han kan skjerme seg mot det på?

Noen som vet?

[Gjest bry]

Forbannelsen er ment som en gave,men kan forstå at det kan virke som en forbannelse.

Jeg tror han må lære seg å leve med det,det er ikke en psykisk sykdom iallefall.Og det at han klarer seg i hverdagen er jo posetivt.

Evnene kan nok gå i arv,men det vil jo tiden vise.Det er ikke farlig,men alt er jo ikke like kjekt å "se".

Han må nok lære seg å leve med det,ta ting som de kommer,det er jo noe alle må,men noen har noe ekstra....noen velger å gjøre noe med det,bruke evnene,mens andre ville helst velge det bort.

Kan være en belastning også,helt klart!

Tror alle er født med visse talenter og potensialer inni oss,hva vi velger å gjøre med det,er opp til oss selv.

Vi får utdelt noen verktøyer på en måte,om vi bruker dem eller ikke er opp til oss.

Men verktøyene blir der for alltid,så tror ikke han blir kvitt denne gaven/forbannelsen.

Dette var sikkert et rart svar,men fikk lyst å skrive noe til deg.

Håper det ordner seg på en eller annen måte....=)

[Gjest rota]

Skjønner godt at dette beskrives som en forbannelse. Jeg har opplevd noe lignende et par ganger, og det holdt.

Det eneste jeg kan si, er om han prøver og oppsøke andre som har slike syn, og som takler dem. Har lest en bok om Rosemary Altea som opplever dette som samboeren din opplever. Kanskje hun kan hjelpe. Hun er jo ikke i Norge da, men England er jo like rundt hjørnet.