Barn og voksnes alkoholbruk

[Hawkwind]

Inspirert av en tråd på åpent; kunne det vært interessant å få belyst objektiv forskning og kunnskap på hvordan barn reagerer på voksnes alkoholbruk.

Både på generelt grunnlag, og i forhold til spesifikke situasjoner (såkalte festlige anledninger).

I og med at det er mye propaganda som luftes fra såvel avholdsfolket som fra de alkohol-liberale, kunne det vært greit å vite hva man har av objektiv kunnskap og forskning om emnet.

Gjerne også henvisninger til dokumentasjon tilgjengelig online.

[Gjest Jordnær]

http://www.helsenytt.no/artikler/far_mor_drikker.htm

[Gjest Forskjell]

http://www.helsenytt.no/artikler/far_mor_drikker.htm

Det er da virkelig stor forskjell på å ta seg et glass vin eller to i barns nærvær, og å misbruke alkohol?

[Hawkwind]

http://www.helsenytt.no/artikler/far_mor_drikker.htm

Jepp - mht. rusmisbruk er dette en grei artikkel.

Det jeg leter litt etter, er barns reaksjon på alkoholpåvirkede foreldre som ikke er i en rusmisbrukersituasjon, men som nyter alkohol ved spesielle anledninger - med barn til stede.

Det jeg selv har kommet over, har vært veldig relatert til jul og nyttår - men har ikke en generell omtale av problemområdet som sådan.

Men takk for link.

[Katt-ja]

http://www.helsenytt.no/artikler/far_mor_drikker.htm

Her (i linken din) var det såvidt jeg kunne se snakk om alkoholmisbruk, og det tror jeg ikke noen er uenige om er problematisk i forhold til barn...

[Gjest Timari]

Det er da virkelig stor forskjell på å ta seg et glass vin eller to i barns nærvær, og å misbruke alkohol?

forskjellen trenger ikke å være så stor for mange

Barn merker fort at foreldre kan forandre seg og kan reagere med engstelse pga det, selv om ikke foreldrene blir direkte slemme når de drikker. De kan bare observere en atferdsendring og det i seg selv kan være skremmende nok for dem, spesielt hvis det sker hver helg/dag

[Gjest Jordnær]

forskjellen trenger ikke å være så stor for mange

Barn merker fort at foreldre kan forandre seg og kan reagere med engstelse pga det, selv om ikke foreldrene blir direkte slemme når de drikker. De kan bare observere en atferdsendring og det i seg selv kan være skremmende nok for dem, spesielt hvis det sker hver helg/dag

http://www.fmr.no/cparticle72691-10189.html

Her står det ting som iallefall indikerer i hvilken retning barns opplevelse av voksnes alkoholbruk går. Men det står ikke mye om selve reaksjonene.

[Gjest Timari]

http://www.fmr.no/cparticle72691-10189.html

Her står det ting som iallefall indikerer i hvilken retning barns opplevelse av voksnes alkoholbruk går. Men det står ikke mye om selve reaksjonene.

takk for linken:) synes det er et interessant tema

[inkink]

Jepp - mht. rusmisbruk er dette en grei artikkel.

Det jeg leter litt etter, er barns reaksjon på alkoholpåvirkede foreldre som ikke er i en rusmisbrukersituasjon, men som nyter alkohol ved spesielle anledninger - med barn til stede.

Det jeg selv har kommet over, har vært veldig relatert til jul og nyttår - men har ikke en generell omtale av problemområdet som sådan.

Men takk for link.

Personlig drikker jeg aldri akohol med barna tilstede. Synes helgefylla er en uting, selv om det er å dele en flaske vin. En blir påvirket av det også, og hvis en tror barna ikke oppdager det så er en på viller veier. Barna liker ikke se foreldrene sine forandret.. det skaper usikkerhet og utrygghet...

[inkink]

forskjellen trenger ikke å være så stor for mange

Barn merker fort at foreldre kan forandre seg og kan reagere med engstelse pga det, selv om ikke foreldrene blir direkte slemme når de drikker. De kan bare observere en atferdsendring og det i seg selv kan være skremmende nok for dem, spesielt hvis det sker hver helg/dag

helt enig med du i det timari... alt for mye vindrikking -- er likom blitt trendy... fra å ha et eget skap til slike ting, står det nå i pyntehyller i stua eller på kjøkkenet.

Vet ikke om jeg er lett påvirkelig, men jeg blir iallefall påvirket av alkoholen jeg får i meg ved å dele en flaske vin... , uten at jeg blir sint eller sånn, snarere i godt humør...,,,men like fullt forandrer jeg jo på peronligheten på et vis--- og det tror jeg som sagt ikke er bra for unger...

[Hawkwind]

Personlig drikker jeg aldri akohol med barna tilstede. Synes helgefylla er en uting, selv om det er å dele en flaske vin. En blir påvirket av det også, og hvis en tror barna ikke oppdager det så er en på viller veier. Barna liker ikke se foreldrene sine forandret.. det skaper usikkerhet og utrygghet...

Jepp - er enig med deg i det.

Og vi er i klart mindretall her på DOL med det synet på alkohol.

Faktisk.

[inkink]

Jepp - er enig med deg i det.

Og vi er i klart mindretall her på DOL med det synet på alkohol.

Faktisk.

Ja, egentlig litt rart synes jeg! Men synes det er et interessant tema, og har vel ingen venninner som er så enig med meg heller.... men en forsvarer jo alt en gjør selv da vet du. Vil ikke høre baksidene ved det. Det gjelder det meste...

Jeg synes peronlig det kan være koselig å dele en flaske vin med en venninne en gang i blant, men ville ikke drømme om å gjøre det med barna mine rundt meg.

Har en skikkelig sperre der!!. Så her hos oss er det et alkofrie helger og høytider...

Tar vi oss en fest er det i et festlig innbudt lag for voksne..med barna trygt plassert hos besteforldre... men det er svært sjelden det også...

[citygirl]

Jepp - er enig med deg i det.

Og vi er i klart mindretall her på DOL med det synet på alkohol.

Faktisk.

Men dere er ikke alene. Vi drikker ikke i det hele tatt så lenge barna er våkne. Ikke en gang vin til maten.

Når de er trygt i seng - hender vi deler en flaske vin eller noen pils.

Jeg er selvfølgelig enig at det er forskjell på drikkemåter og mengder, men jeg er vokst opp slik. Så ikke mine foreldre påvirket av alkohol før jeg var godt ute i fjortisstadiet, og selv da aldri overdrevne mengder.

Husker jeg var overrasket en gang jeg skulle hente dem på fest (da jeg hadde blitt 18) og muttra var skikkelig på fnisern... Hadde aldri sett det før:-)

Jeg var som barn og fortsatt som voksen - livredd fulle mennesker, særlig pratesjuke fulle menner. De er så uberegnelige.

[maire]

Jepp - er enig med deg i det.

Og vi er i klart mindretall her på DOL med det synet på alkohol.

Faktisk.

Jeg drikker sjeldent så barna ser det eller legger merke til det. Stor sett inntar jeg alkohol etter at de sover. Likevel har _jeg_ et alkoholproblem, men jeg tror ikke at barna mine lider av den grunn.

Da jeg var lita drakk de voksen rundt meg alkohol av og til. De møttes, drakk litt, og spilte spill, kan aldri huske det som annet enn koselig.

Vi barna (min søster, våre kusiner og fettere) syns bare det var gøy at de voksne lo og hadde det artig. Det var kun når pappa drakk at vi følte ubehag, og det var fordi han ble så utrolig aggressiv og vanskelig å ha med å gjøre.

Jeg tror at barn observerer voksnes alkoholforbruk, og at evnt. skadevirkninger avhenger av hvordan voksne, møter barn, i alkoholpåvirket tilstand..

[bugge -jenta]

Jeg er også opptatt av dette emnet. I min oppvekst var alkohol en utenkelig ting i hjemmet, kristent hjem og det der. Senere har det forandret seg og mine foreldre kan nyte alkohol. Hvem skulle trodd det.

Det er mye propaganda, såkalt forskning og meninger rundt dette. Og sterke følelser, siden det handler om et område mange mennesker lider under, for noe handler det om menneskesyn og sågar religiøs overbevisning.

Når vi fikk barn måtte vi tenke igjennom dette på nytt. Se ting opp i mot den bagasjen vi begge hadde med oss av erfaringer og overgitte meninger om området, forskning i dag osv. Hvordan skulle vårt hjem være?

Uten å gå for langt inn i dette er det noen ting jeg vil sette spørsmålstegn ved.

Hvis mitt barn aldri har opplevd det som ekkelt eller det har skapt utrygghet at det har vært noen ølflasker på bordet, eller vin til maten, hvorfor skulle alkoholen gjøre ham utrygg? Hvor kommer det automatiske likhetstegnet mellom alkohol og uttrygghet? Det ligger ikke i genene, og alle barn får ikke opplevelser som gir dette likhetstegnet.

Hvorfor snakker man bare om at det er skadelig med at mamma og pappa forandrer personlighet når de drikker alkohol, og dette gjør barna utrygge, som om våre personligheter ellers var endimensjonale og enkle for barn å forholde seg til? Er det kun alkohol som forandrer personligheten? Og er det ikke mulig å drikke en øl eller to uten å forandre personligheten så mye at barnet ikke blir utrygt av det? Jeg kan tenke meg en rekke andre sinnstilstander som ikke er spesielt oppbyggende for barnet, og som ikke har noe med alkohol å gjøre. Jeg snakker hele tiden her om et meget moderat bruk av alkohol. Festing og barn hører ikke hjemme i samme hus mener jeg.

I gamle dager helte man brusen over på mugger på enkelte bedehus, slik at ikke folk skulle bli oppmuntret til å slå seg på flaska. Dette er sant. Hvorfor en flaske skulle skremme meg vet jeg ikke, ikke før noen fortalte meg at det var noe galt med den.. Og brunfargen fikk en egen syndens farge. Og jeg er ikke oppvokst i noe ekstremt kristent miljø, jeg er bare blitt 35 år gammel. I dag er det ingen som forteller min sønn at brune flasker er farlige. Så derfor er han ikke redd dem. Han har ingen grunn til det heller slik vi nyter alkohol, sjeldent og i små mengder sammen med ham. For ham er det en voksendrikk, som han vet man kan bli full av hvis en drikker mye av. Likeledes vin og andre drikker.

[Gjest bare noen tanker fra meg.]

Hei, synes dette er interesant tema, da jeg selv er vokst opp med en far med alkoholproblem. Hos oss var aldri alkoholen framme på bordet eller synlig, men min far var synlig beruset stort sett alltid når han ikke var på jobb.

Jeg har mange dårlige minner fra denne tiden, både hverdager, og helligdager, høgtid. Husker at jeg også var flau når jeg hadde med meg venner hjem. Blant venner var min far en moromann, mange registrerte ikke en gang at han hadde drukket. Jeg så jo forskjellen på han fordi når han ikke drakk var han stille og innesluttet.

Flaskene var stort sett gjemt vekk i skap, under sofa etc....

Vel, nå i mitt voksne liv har jeg møtt en mann fra Frankrike, der drkkekulturen er veldig annerledes enn i Norge. Vin drikker vi stort sett i helgene, og da også til lunsj. Er vi på besøk hos noen så er vinen selvsagt på bordet. Det er nesten uhøflig å invitere noen på middag å utelukke vinen til maten...

I dette landet er det så og si umulig å ikke smake alkohol eller at andre smaker alkohol med barn til stede. Hos oss har familie tatt med champagne for å feire bursdagsbarnet som har hatt bursdag....

Jeg har selv fått barn, og jeg drikker alkohol med dem til stede, men uten at jeg blir ruset av den grunn, og hverken jeg eller min mann forvandler personlighet av ett glass vin til maten...Vinflasken står på kjøkkenbenken sammen med olivenoljen og er en selvfølge på vårt kjøkken......

Derimot i vår omgangskrets i Frankrike er vi mye mindre på fester der vi drikker oss fulle eller beruset, enn det vi var i Norge.

Holder helt klart barna borte når planen er at det skal være fest der mange blir beruset, men å drikke god vin til maten eller en øl til maten- det skader ikke noen barn. Så lenge de voksne kjenner sine begrensninger- og det gjør de som ikke har ett alkoholproblem. Jeg mener at barn ikke har vondt av å se en flaske på bordet eller å se noen smake alkohol... Jeg får mer frysninger når jeg ser foreldre som skjuler at de drikker alkohol for barna. Da tenker jeg at her er det noe som ikke er som det skal være. Barna ser faktisk det som man prøver å skjule. Dette har nok også litt med min barndom å gjøre..

[Gjest forsiktigmedalkohol]

Jeg er også opptatt av dette emnet. I min oppvekst var alkohol en utenkelig ting i hjemmet, kristent hjem og det der. Senere har det forandret seg og mine foreldre kan nyte alkohol. Hvem skulle trodd det.

Det er mye propaganda, såkalt forskning og meninger rundt dette. Og sterke følelser, siden det handler om et område mange mennesker lider under, for noe handler det om menneskesyn og sågar religiøs overbevisning.

Når vi fikk barn måtte vi tenke igjennom dette på nytt. Se ting opp i mot den bagasjen vi begge hadde med oss av erfaringer og overgitte meninger om området, forskning i dag osv. Hvordan skulle vårt hjem være?

Uten å gå for langt inn i dette er det noen ting jeg vil sette spørsmålstegn ved.

Hvis mitt barn aldri har opplevd det som ekkelt eller det har skapt utrygghet at det har vært noen ølflasker på bordet, eller vin til maten, hvorfor skulle alkoholen gjøre ham utrygg? Hvor kommer det automatiske likhetstegnet mellom alkohol og uttrygghet? Det ligger ikke i genene, og alle barn får ikke opplevelser som gir dette likhetstegnet.

Hvorfor snakker man bare om at det er skadelig med at mamma og pappa forandrer personlighet når de drikker alkohol, og dette gjør barna utrygge, som om våre personligheter ellers var endimensjonale og enkle for barn å forholde seg til? Er det kun alkohol som forandrer personligheten? Og er det ikke mulig å drikke en øl eller to uten å forandre personligheten så mye at barnet ikke blir utrygt av det? Jeg kan tenke meg en rekke andre sinnstilstander som ikke er spesielt oppbyggende for barnet, og som ikke har noe med alkohol å gjøre. Jeg snakker hele tiden her om et meget moderat bruk av alkohol. Festing og barn hører ikke hjemme i samme hus mener jeg.

I gamle dager helte man brusen over på mugger på enkelte bedehus, slik at ikke folk skulle bli oppmuntret til å slå seg på flaska. Dette er sant. Hvorfor en flaske skulle skremme meg vet jeg ikke, ikke før noen fortalte meg at det var noe galt med den.. Og brunfargen fikk en egen syndens farge. Og jeg er ikke oppvokst i noe ekstremt kristent miljø, jeg er bare blitt 35 år gammel. I dag er det ingen som forteller min sønn at brune flasker er farlige. Så derfor er han ikke redd dem. Han har ingen grunn til det heller slik vi nyter alkohol, sjeldent og i små mengder sammen med ham. For ham er det en voksendrikk, som han vet man kan bli full av hvis en drikker mye av. Likeledes vin og andre drikker.

Det er desverre veldig mange normenn som ikke kan begrense seg. Tror nok de færreste bruker alkohol slik at det ikke merkes på omgivelsene.

Driver med turisme og ser hvordan mange personer drikker i helger, med småunger og ungdom rundt seg. Her er det snakk om både råfyll og småberusede øl/ vindrikkende personer.

De går gjerne og smådrikker øl og vin hele dagen, og når kvelden kommer da, så sier det seg selv at mange har fått i seg for mye. Og da er det hyggelig med å få naboen over, og så samles de da, til et skikkelig slag.

Helt klart at unger ikke liker dette, selv om de er aldri så tilpassingsdyktige.

-ikke engang voksne meg liker omgang med "småberusede" personer når jeg er edru selv. For ikke å snakke om fyll--da grøsser jeg.

Og jeg er ikke totalavholdende, men mener at unger ikke har noen plass oppi dette.

Eksempelets makt gjelder forresten også i 2006,med tanke på når disse barna blir 12-13 år. De vil ta etter eller ta avstand. Mest etter sier statistikkene.

[Hawkwind]

Hei, synes dette er interesant tema, da jeg selv er vokst opp med en far med alkoholproblem. Hos oss var aldri alkoholen framme på bordet eller synlig, men min far var synlig beruset stort sett alltid når han ikke var på jobb.

Jeg har mange dårlige minner fra denne tiden, både hverdager, og helligdager, høgtid. Husker at jeg også var flau når jeg hadde med meg venner hjem. Blant venner var min far en moromann, mange registrerte ikke en gang at han hadde drukket. Jeg så jo forskjellen på han fordi når han ikke drakk var han stille og innesluttet.

Flaskene var stort sett gjemt vekk i skap, under sofa etc....

Vel, nå i mitt voksne liv har jeg møtt en mann fra Frankrike, der drkkekulturen er veldig annerledes enn i Norge. Vin drikker vi stort sett i helgene, og da også til lunsj. Er vi på besøk hos noen så er vinen selvsagt på bordet. Det er nesten uhøflig å invitere noen på middag å utelukke vinen til maten...

I dette landet er det så og si umulig å ikke smake alkohol eller at andre smaker alkohol med barn til stede. Hos oss har familie tatt med champagne for å feire bursdagsbarnet som har hatt bursdag....

Jeg har selv fått barn, og jeg drikker alkohol med dem til stede, men uten at jeg blir ruset av den grunn, og hverken jeg eller min mann forvandler personlighet av ett glass vin til maten...Vinflasken står på kjøkkenbenken sammen med olivenoljen og er en selvfølge på vårt kjøkken......

Derimot i vår omgangskrets i Frankrike er vi mye mindre på fester der vi drikker oss fulle eller beruset, enn det vi var i Norge.

Holder helt klart barna borte når planen er at det skal være fest der mange blir beruset, men å drikke god vin til maten eller en øl til maten- det skader ikke noen barn. Så lenge de voksne kjenner sine begrensninger- og det gjør de som ikke har ett alkoholproblem. Jeg mener at barn ikke har vondt av å se en flaske på bordet eller å se noen smake alkohol... Jeg får mer frysninger når jeg ser foreldre som skjuler at de drikker alkohol for barna. Da tenker jeg at her er det noe som ikke er som det skal være. Barna ser faktisk det som man prøver å skjule. Dette har nok også litt med min barndom å gjøre..

Det er forsåvidt greit nok med såkalt sosial drikking; hvor det inntas mindre mengder alkohol som supplement til mat på regulært basis.

Alkoholbruk i en slik setting medfører sjelden en rusfaktor som vil virke skremmende på barn.

Men langsiktige konsekvenser av dette drikkemønsteret kan være ganske...skremmende.

Fra en ganske objektiv kilde leste jeg kjapt gjennom denne lille utredningen:

http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/content/full/36/1/89

Kort oppsummert, så har Frankrike enorme sosiale kostnader grunnet misbruk av alkohol.

I en annen rapport jeg så ble det anslått at sosiale kostnader i Frankrike grunnet alkohol klart overstiger såvel kostnader forbundet med røyking og kostnader forbundet med narkotika og piller; av de tre problemområdene samlet sto alkoholrelaterte kostnader for mer enn 60% av de totale kostnadene.

Jeg for min del finner det en tanke skremmende.

Jeg antar at man vil finne tilsvarende forskningsresultater fra Italia og Spania også; som er de to andre nasjonene hvor man har et innarbeidet mønster med sosial drikkekultur, med vin til maten som det essensielle.

[Hawkwind]

Jeg er også opptatt av dette emnet. I min oppvekst var alkohol en utenkelig ting i hjemmet, kristent hjem og det der. Senere har det forandret seg og mine foreldre kan nyte alkohol. Hvem skulle trodd det.

Det er mye propaganda, såkalt forskning og meninger rundt dette. Og sterke følelser, siden det handler om et område mange mennesker lider under, for noe handler det om menneskesyn og sågar religiøs overbevisning.

Når vi fikk barn måtte vi tenke igjennom dette på nytt. Se ting opp i mot den bagasjen vi begge hadde med oss av erfaringer og overgitte meninger om området, forskning i dag osv. Hvordan skulle vårt hjem være?

Uten å gå for langt inn i dette er det noen ting jeg vil sette spørsmålstegn ved.

Hvis mitt barn aldri har opplevd det som ekkelt eller det har skapt utrygghet at det har vært noen ølflasker på bordet, eller vin til maten, hvorfor skulle alkoholen gjøre ham utrygg? Hvor kommer det automatiske likhetstegnet mellom alkohol og uttrygghet? Det ligger ikke i genene, og alle barn får ikke opplevelser som gir dette likhetstegnet.

Hvorfor snakker man bare om at det er skadelig med at mamma og pappa forandrer personlighet når de drikker alkohol, og dette gjør barna utrygge, som om våre personligheter ellers var endimensjonale og enkle for barn å forholde seg til? Er det kun alkohol som forandrer personligheten? Og er det ikke mulig å drikke en øl eller to uten å forandre personligheten så mye at barnet ikke blir utrygt av det? Jeg kan tenke meg en rekke andre sinnstilstander som ikke er spesielt oppbyggende for barnet, og som ikke har noe med alkohol å gjøre. Jeg snakker hele tiden her om et meget moderat bruk av alkohol. Festing og barn hører ikke hjemme i samme hus mener jeg.

I gamle dager helte man brusen over på mugger på enkelte bedehus, slik at ikke folk skulle bli oppmuntret til å slå seg på flaska. Dette er sant. Hvorfor en flaske skulle skremme meg vet jeg ikke, ikke før noen fortalte meg at det var noe galt med den.. Og brunfargen fikk en egen syndens farge. Og jeg er ikke oppvokst i noe ekstremt kristent miljø, jeg er bare blitt 35 år gammel. I dag er det ingen som forteller min sønn at brune flasker er farlige. Så derfor er han ikke redd dem. Han har ingen grunn til det heller slik vi nyter alkohol, sjeldent og i små mengder sammen med ham. For ham er det en voksendrikk, som han vet man kan bli full av hvis en drikker mye av. Likeledes vin og andre drikker.

Hvordan det er å vokse opp i et religiøst hjem av "Trangvik"-typen vet jeg lite om.

De kristne jeg omgås i jobbsammenheng, er ikke alkoholmotstandere heller; så hva slags holdninger slike mennesker har og hvordan de formidles vet jeg lite om.

Eksemplet du trekker frem, med et glass øl/vin, eller kanskje to, vil trolig være ganske så ufarlig. Rent rusmessig vil det helt klart ikke medføre noen direkte negative konsekvenser.

Med mindre man gjør dette til hverdags som vane.

Søker du opp litt objektiv forskning fra vindrikkerlandene på alkoholrelaterte skader, vil du skjønne hvorfor.

Greia jeg for min del kicker på, er ikke voksne som drikker et glass eller to, ei heller de som drikker seg dritings. Det første er ufarlig, det andre vet man er skadelig.

Det jeg har etterlyst litt her, er litt objektiv dokumentasjon mht. forskning på hvordan barn reagerer generelt når de ser at mor og/eller far er synlig beruset (pussa, ikke fulle), da det fra svært mange hold hevdes at det og oppleves som både skremmende og utrygt.skremmende og utrygt.

Det er klart at det er svært mange andre settinger enn alkoholbruk som vil virke skremmende på barn; om det er en far som har lett for å få raserianfall eller en mor som knekker sammen psykisk, eksempelvis.

Men i motsetning til ovenstående eksempler, er alkohol noe de aller fleste kan velge - eller velge bort.

Og i og med at dette er en valgt faktor, hadde det vært nyttig å få litt info om hva som er realiteten bak de påstander som serveres fra begge leire i alkoholdebatten.

For min del er jeg inntiol videre restriktiv; better safe than sorry.

[bugge -jenta]

Det er desverre veldig mange normenn som ikke kan begrense seg. Tror nok de færreste bruker alkohol slik at det ikke merkes på omgivelsene.

Driver med turisme og ser hvordan mange personer drikker i helger, med småunger og ungdom rundt seg. Her er det snakk om både råfyll og småberusede øl/ vindrikkende personer.

De går gjerne og smådrikker øl og vin hele dagen, og når kvelden kommer da, så sier det seg selv at mange har fått i seg for mye. Og da er det hyggelig med å få naboen over, og så samles de da, til et skikkelig slag.

Helt klart at unger ikke liker dette, selv om de er aldri så tilpassingsdyktige.

-ikke engang voksne meg liker omgang med "småberusede" personer når jeg er edru selv. For ikke å snakke om fyll--da grøsser jeg.

Og jeg er ikke totalavholdende, men mener at unger ikke har noen plass oppi dette.

Eksempelets makt gjelder forresten også i 2006,med tanke på når disse barna blir 12-13 år. De vil ta etter eller ta avstand. Mest etter sier statistikkene.

Alt du skriver her er jeg enig med deg i. Alt for mange går for langt og tenker som så at siden mange andre gjør det, er det vel greit nok for mine barn også.