takler ikke studiet pga....

[Gjest feig student]

jeg tør ikke stå foran en forsamling!

nå har jeg bestemt meg. Jeg vil gå tilbake til studiet igjen. Jeg droppet ut midt i skoleåret pga angst og depresjon. Men jeg _vil_ gjennomføre. Jeg tror jeg kan klare det men er redd. Det ville føltes tryggere dersom jeg kunne gå til psykolog jevnlig gjennom studiet. Jeg tør rett og slett ikke gjøre dette _alene_ jeg er redd det som fikk begeret til å flyte over, vil skremme meg unna igjen. Det dreier seg om dette med å stå fremfor en forsamling. det tør jeg ikke. Er det mulig å få fritak fra det? Med legeerklæring? Jeg klarer det rett og slett ikke, men ellers fungerer jeg greit, jeg liker faget og er flink til å studere. Finnes det noen slags terapi for dette med å snakke foran en forsamling? Hvordan kommer jeg i kontakt med en slik terapigruppe?

[gisela1365380934]

kjenner meg så godt igjen!

har ingen utdanning pga dette.

skulle gjerne visst jeg også om det finnes en kur :-)

skal begynne i gruppeterapi snart, kanskje det kan lindre litt av skrekken..

[Gjest jeg skjønner deg]

Jeg skal snart stå foran nesten 100 stk. Jeg blir helt kvalm av tanken

[Gjest feig student]

Jeg skal snart stå foran nesten 100 stk. Jeg blir helt kvalm av tanken

men du klarer å gjennomføre? Hvordan forbereder du deg da?

[Gjest feig student]

kjenner meg så godt igjen!

har ingen utdanning pga dette.

skulle gjerne visst jeg også om det finnes en kur :-)

skal begynne i gruppeterapi snart, kanskje det kan lindre litt av skrekken..

gruppeterapi? Det skulle jeg gjerne vært med på. Hvordan kom du i kontakt med denne gruppa/terapeuten?

[Gjest jeg skjønner deg]

men du klarer å gjennomføre? Hvordan forbereder du deg da?

Aner ikke. Har ikke holdt foredrag på mange år, siden jeg gikk på gymnaset. Jeg er skikkelig nervøs og gruer meg ekstremt.

[gisela1365380934]

gruppeterapi? Det skulle jeg gjerne vært med på. Hvordan kom du i kontakt med denne gruppa/terapeuten?

http://www.angstringen.no/

[maire]

Jeg kom til psykolog pga depresjoner og div.angst, blant annet sosialangst. Ved hjelp av samtaleterapi og medisiner (ikke minst medisinene, Cipralex) ble jeg betraktelig bedre.

I desember begynte jeg i gruppeterapi. Til sammen er vi ca 8-10 mennesker i rommet, vi sitter i ring. Hadde noen sagt til meg for ett år siden at jeg skulle ta ordet og snakke høyt i en sånn setting, da hadde jeg ledd.

Men allerede første dagen tok jeg ordet da det ble min tur - tidligere ville jeg ha "dødd" om noen hadde nikket mot meg og sagt at jeg skulle si noe. Nå hender det jeg snakker så mye og lenge at de andre forsiktig stanser meg. Så at gruppeterapi virker på sosialangst, det tror jeg stemmer.

Riktignok stammet og stotret jeg litt den første gangen, og jeg rødmet som en tomat. Men da jeg skjønte at jeg klarte det likevel og at det ikke var noen som brydde seg om om jeg strevde litt med å finne ordene, da løsnet det veldig.

Jeg unner alle den gode følelsen.