De skumle pillene..

[Gjest Svimerhodet]

Lenge har jeg tenkt å begynne på "lykkepillen", Jeg har gått mange runder med meg selv. Skal JEG ha behov for "nervemedisin", dette må du klare deg uten, ikke bli et nervevrak, skjerp deg, klar deg uten medisin !

Når jeg imidlertid bestemte meg for å begynne (etter legens anbefaling) kjørte jeg til et apotek i en annen by for å slippe å bli gjenkjent. Jeg leverte skeptisk fra meg resepten og ventet spent på å se hakeslippet til den unge kassadamen på apoteket.

Forsiktig så hun på meg, hva skal hun si nå, tenkte jeg "Åja du har dårlige nerver he he he HE HE " eller " Hmmmm, Antidepressiva er SVÆRT sjelden vi har noen som har bruk for, så vi må nok spesialbestille til deg !"

Hun så forsiktig på meg å sa "skal du ha ut alle fire pakkene nå, eller holder det med en ? Før min depressive hjerne nådde å bestemme seg snudde hun seg og plukket opp en søt liten SOLfarget eske med navnet Cipralex, å la den på disken. "Sånn, værsågod, det blir 122,50 takk"

Jeg ba om en pose til esken så ingen andre skulle se hva det var, lurte den elegant ned i lomma, å trakk kortet...

Det beste med denne "betraktningen" er, når jeg snudde meg å gikk ut av båsen så jeg at den unge kjekke damen i båsen vedsiden av meg mottok en liten gul eske fra den samme hyllen...

Jeg svelgte skeptisk min første pille i går ettermiddag.

Nå går jeg bare å kjenner etter å leter etter bivirkninger Foreløpig ingen.

Ha en fin helg !

[Gjest sound of silence]

Noen er redde for at naboen skal se dem på vinmonopolet også. Selv bryr jeg meg ikke. Det psykiatriske DPSèt jeg går på ligger til og med rett ved butikken her jeg bor, jeg går rett inn, selv om det skulle være en nabo der. Jepp, men hvis jeg treffer en søt dame, sier jeg ingenting om psykisk sykdom, men blir det oss, kommer det jo frem etterhvert.

Obs, du vet at apoteket har taushetsplikt`? Ingenting å bekymre seg over i det hele tatt. Du er sjenert du!

[Gjest fordommer]

Sist jeg var på apoteket for å hente mine lykkepiller ble jeg plutselig var at noen bak meg nevnte navnet mitt. Joda, da var det en som hadde funnet timeinnkallingen til psykologen, den var falt ut av vesken da jeg tok opp resepten.

Flaut ja.

[Gjest Svimerhodet.]

Noen er redde for at naboen skal se dem på vinmonopolet også. Selv bryr jeg meg ikke. Det psykiatriske DPSèt jeg går på ligger til og med rett ved butikken her jeg bor, jeg går rett inn, selv om det skulle være en nabo der. Jepp, men hvis jeg treffer en søt dame, sier jeg ingenting om psykisk sykdom, men blir det oss, kommer det jo frem etterhvert.

Obs, du vet at apoteket har taushetsplikt`? Ingenting å bekymre seg over i det hele tatt. Du er sjenert du!

Hei !

Jeg er nok ikke sjenert, Innlegget er i uygangspunktet ment som en illustrasjon, men er selvfølgelig basert på mine tanker.

Årsaken til at jeg ikke benytter det lokale apoteket til slike ting, er at jeg har en lederrolle ovenfor to av mennene til to ansatte på apoteket. Taushetsplikt eller ikke, noen ting kommer bare ut på små plasser.

I utgangspunktet gjør det ikke noe at det kommer ut at jeg bruker AD, men på en annen side vil mange kunne tolke dette feil da de vet lite om depresjoner og AD, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg måtte f.eks. fortelle de andre i ledelsen på jobben at jeg hadde fått en depresjon. En hadde hatt det selv og kom bort å snakket med meg etterpå, en himlet litt med øynene og synes det var rart at jeg ikke kunne jobbe når jeg kunne dra ut å trimme...

[Ugga Bugga]

Det var et godt skrevet innlegg. Lykke til!

[surferosa]

Hei !

Jeg er nok ikke sjenert, Innlegget er i uygangspunktet ment som en illustrasjon, men er selvfølgelig basert på mine tanker.

Årsaken til at jeg ikke benytter det lokale apoteket til slike ting, er at jeg har en lederrolle ovenfor to av mennene til to ansatte på apoteket. Taushetsplikt eller ikke, noen ting kommer bare ut på små plasser.

I utgangspunktet gjør det ikke noe at det kommer ut at jeg bruker AD, men på en annen side vil mange kunne tolke dette feil da de vet lite om depresjoner og AD, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg måtte f.eks. fortelle de andre i ledelsen på jobben at jeg hadde fått en depresjon. En hadde hatt det selv og kom bort å snakket med meg etterpå, en himlet litt med øynene og synes det var rart at jeg ikke kunne jobbe når jeg kunne dra ut å trimme...

Jeg skjønner kjempegodt hva du mener!

Selv har jeg kjempet hardt for å holde ting skjult for mine omgivelser i noen år nå. Og min opplevelse av det, sett sånn i ettertid, er at jeg hadde sluppet mange bekymringer hvis jeg istedet hadde vært åpen om ting.

Jeg brukte så mange tanker og så mye krefter på å "skjule" at dette ble en hel liten "ekstrajobb".

I tillegg til angsten jeg slet med måtte jeg slite med å opprettholde fasaden overfor omgivelsene. Og det tok enormt mye krefter...

Men selvfølgelig, man har jo ulike situasjoner, ulike liv, ulike plager,ulike preferanser. Jeg kan bare snakke for meg selv.

Var forresten en fin liten historie du hadde der...

God helg!

[Gjest bry]

Lykke til,håper det går bra med deg...=)

Kanskje det ikke kommer noen bivirkninger...du er flink som prøver syns jeg.

*klem*