Overgrep - terapi

[villrose]

Jeg sliter med ettervirkninger etter et gammelt overgrep, og har endelig klart å begynne å snakke om dette med psykologen. Når jeg sitter inne hos ham føler jeg jo absolutt ikke noe erotisk ved å prøve å snakke om dette,det er bare vanskelig. Men: når jeg kommer hjem, får jeg erotiske fantasier m psyk'en involvert. Føler slik skam, og lurer på om dette med overgrepet bare er et påskudd for å snakke om kropp og sex. Men så vet jeg jo likevel at det ikke ER slik. Men disse fantasiene gjør det bare ENDA verre å snakke om overgrepet i neste time... Andre som har slike erfaringer?

[Gjest helt uten nick]

Himmel og hav.. ditt innlegg kunne vært skrevet av meg.. Har det akkuret slik selv. Håper NHD kan svare..

[bugge -jenta]

Jeg har mange andre rare erfaringer. Og mitt råd er som følgende; Fortell ham akkurat hvordan du har det den neste timen du kommer til ham. Han vil ikke himle med øynene hvis han er rett navla, og dette kan være en viktig del av terapien.

Jeg drømte stadig om meg og psykiateren min, selv om jeg ikke hadde "følelser" for ham. Vi snakket om drømmene og andre ting jeg tenkte på som egentlig var helt bisart å snakke med noen om. Men det var da terapien begynte å bli interessant.

Nå er det så vanlig å forelske seg i terapeuten sin, at jeg syntes nesten det var litt flaut å si at jeg _ikke_ hadde slike følelser for ham i timen, i det virkelige livet. Hadde nesten lyst å si; "Ikke at du ikke er en tiltrekkende mann, altså. Jeg kunne sikkert blitt forelsket i deg og sånn". Redd for å såre hans mannlige ego(humre..) "Det er bare det at i natt voldtok du meg i drømme, så kan vi snakke om det?"

Dette ble litt rotete, men det er nettopp slikt du tar opp man etter min mening,( og jeg har nå litt fartstid i terapirommet(7 år),) det er viktig å snakke med terapeuten sin om. Da kommer prosesser i gang. Og skulle du etter all formodning bli forelsketi terapeuten din, så hopp i det å si det til ham. Da går det sannsynligvis hull på den ballongen etter en rimelig kort tid.

Mange tror at man ikke er modig når man går i terapi. Man klarer seg liksom ikke uten. Men det er jammen et tveegget sverd. Alt jeg har sagt til de to mennene jeg har gått i terapi til.(*himle*) Jo, innimellom har jeg vært tøffere enn toget;o)

Lykke til videre. Hopp i ting. Takler de ikke det du sier, er det de som trenger en tur til sin veileder.

Vennlig hilsen