uro, angst og bekymringer!

[Gjest millillillii]

Jeg er en jente som sliter mye med uro og bekymringer!

Føler at jeg har jobbet mye med meg selv, går i terapi osv!

Føler jeg veit hvorfor jeg har hatt det vanskelig og hvorfor uroen og angsten kommer!

Men allikevel går den ikke bort...føler jeg har gravd masse i meg slev og funnet ut ting...nå føler jeg at det ikke er mer å "grave" i...men uroen er der for d...ikke like sterk, men den er tilstede!

Har alltid hatt det sånn...så det er kanskje bare det at det tar tid til å venne sg til en annen adferd??Eller er det sånn at det er enda mer grums hos meg...som jeg bare ikke klarer å se enda?

Håper på svar...!

[serenity777]

Jeg tror personlig ikke at man kan bli kvitt angst/nerver ved å grave i fortiden. Jeg tror det er kjemiske reaksjoner, medfødt sårbarhet osv som gjør oss syke. Så det er ikke så rart at du har fortstatt symptomer etter å ha gravd. Prøv heller å jobbe med kognitive metoder, dvs å kjenne hva som utløser symptomene, og lære seg å bli mindre sensitiv.

[thinkerbell]

Flott at du har jobbet med deg selv. Kanskje nå er tiden inne til å se hva du kan gjøre for å redusere nagsten/uroen. Hva pleier å hjelpe? Jeg vet fysisk aktivitet er livsviktig og kan gi deg flere pusterom, sosialeaktiviteter likeså. Gode samtaler med venner, "rutiner" i hverdagen, et sunt og normalt kosthold kan og være til hjelp (eks. redusere sukkermengden/inntak av kaffe ect). Et annet råd er at du skriver ned det som bekymrer deg; lag en liste. Å konkretisere kan være et hjelpemiddel mot å ha 14 ulike "halve"tanker i hodet samtidig.

gode ønsker

[Gjest millillillii]

Flott at du har jobbet med deg selv. Kanskje nå er tiden inne til å se hva du kan gjøre for å redusere nagsten/uroen. Hva pleier å hjelpe? Jeg vet fysisk aktivitet er livsviktig og kan gi deg flere pusterom, sosialeaktiviteter likeså. Gode samtaler med venner, "rutiner" i hverdagen, et sunt og normalt kosthold kan og være til hjelp (eks. redusere sukkermengden/inntak av kaffe ect). Et annet råd er at du skriver ned det som bekymrer deg; lag en liste. Å konkretisere kan være et hjelpemiddel mot å ha 14 ulike "halve"tanker i hodet samtidig.

gode ønsker

tusen takk for svar=)

men siden jeg har uroen...kan det komme av at jeg bare er "vant" til å ha den og at det er derfor den er der?

Jeg er så redd for at det er "noe vondt"der i underbevisstheten min...som jeg liksom ikke får tak på?? Kan ikke tenke meg hva det skal være...men skjønner ikke hvorfor den ik forsvinner;/

[Gjest cindela]

Hei! Jeg sliter med det samme, altså uro, angst, bekymringer. Plages du av fysiske symptomer også, som hjertebank, anspenthet, svette osv? Det er tegn på autonom overaktivitet, dvs. at kroppen er i en fit for fight-modus (den tror det er fare på ferde, grunnet angsten du har). Selv om den opprinnelige "faren" er over, altså at du har bearbeidet det som skapte utryggheten, så kan det ta tid før kroppen helt tør "å tro på d".. Så løsningen ligger i å få kroppen til å forstå at det ikke er noen fare som lusker,at den ikke trenger å mobilisere til flukt, at den nå trygt kan slappe av.. Men jeg vet virkelig ikke hvordan man skal få kroppen til å stole på det... Skulle gjerne ha visst det...

Psykomotorisk fysioterapi?

[thinkerbell]

tusen takk for svar=)

men siden jeg har uroen...kan det komme av at jeg bare er "vant" til å ha den og at det er derfor den er der?

Jeg er så redd for at det er "noe vondt"der i underbevisstheten min...som jeg liksom ikke får tak på?? Kan ikke tenke meg hva det skal være...men skjønner ikke hvorfor den ik forsvinner;/

det er ikke sikkert du har noe mer "grums" i fortiden din som trengs å ryddes opp i.

Du skriver at du er så "vant" til å ha den at du tror derfor den bare er der(mulig jeg missforsto deg på dette?), i såfall tror jeg ikke at det er riktig. Jeg tror du har det vondt og at du har angst.

Jeg ville valgt en kognitiv tilnærmingsmåte til den angsten du har nå, slik serenity777 nevner. Jeg tror faktisk du kan ha nytte av en slik behandling.

-håper du lykkes