Forsømt av skolen

[Gjest stjernefrukt]

Jeg strever med angst og depresjon men fikk nå besked at skolen ikke kunne gjøre noe for å tilrettelegge undervisningen og ble bedt om å slutte.

Dette kom som et virkelig slag i trynet både fordi jeg forrige skole år måtte avslutte pga sykdom og fordi jeg nå dette året har jobbet som en hest for å få hjelp! jeg har selv kontaktet psykiater og har begynt på antidepressiva i håp om at det kunne gjøre meg så "stabil" at jeg klarte å fullføre dette skoleåret!

Jeg syntes det er helt forferdelig at det ikke finnes noe hjelp å få fra skolen! Jeg fikk tilbud om å heller begynne å jobbe et par ganger i uken. Men jeg er ikke den typen person som "dropper ut" av skolen. Jeg er skoleflink og valgte å ta opp igjen det studiet jeg ikke fikk fullført i fjor for det er virkelig den linjen jeg vil gå.

Har ikke skolen et visst ansvar til å hjelpe de som går gjennom en tøff periode psykisk som fysisk?

Nå befinner jeg meg enda lengre nede enn jeg noengang har vært. Jeg er helt mutters alene, alle vennene mine er forsvunnet (jeg kan ikke klandre dem, for de er unge og orker sikkert ikke meg som sliter med mitt). Men jeg hadde liksom skolen å klandre meg fast i. Men nå er jeg ikke lenger velkommen dit pga min depresjon. Jeg er helt rådløs og aner ikke hva jeg skal gjøre.... Hilsen jente snart 18

[tiliti]

Selv hadde jeg fysiske problemer.

Møtte akkurat samme holdningen som deg - beskjed om å heller slutte for de hadde ingen tilretteleggingsmuligheter og kunne ikke skjønne hva jeg hadde på videregående å gjøre.

Helt sprøtt.

Skolene burde skaffe seg IA-avtaler for elevene

[serenity777]

Selv hadde jeg fysiske problemer.

Møtte akkurat samme holdningen som deg - beskjed om å heller slutte for de hadde ingen tilretteleggingsmuligheter og kunne ikke skjønne hva jeg hadde på videregående å gjøre.

Helt sprøtt.

Skolene burde skaffe seg IA-avtaler for elevene

Jeg skulket meg igjennom skolen. Ingen tok egentlig tak i at jeg var så mye borte, bortsett fra en rådgiver som spurte i forbiparten, men jeg svarte jo nei. Har ingen utdannelse, ikke noe videregående bortsett fra gk heller. Huff...

[tiliti]

Jeg skulket meg igjennom skolen. Ingen tok egentlig tak i at jeg var så mye borte, bortsett fra en rådgiver som spurte i forbiparten, men jeg svarte jo nei. Har ingen utdannelse, ikke noe videregående bortsett fra gk heller. Huff...

Jeg skal ikke si at jeg ikke skulket også for det ville vært direkte løgn, men det hadde jo også litt med at jeg var rimelig tappet for krefter å gjøre.

Med hjelp av en del folk utenfor skolesystemet samt skolebytte (flyttet) klarte jeg komme meg ut med mesteparten av vgs, inkludert basisfagene man trenger for å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. Tok ett fag som privatist.

Så nå holder jeg på med hovedoppgave, siste året informatikk, bachelor.. Hadde aldri trodd det skulle skje

[Gjest cindela]

Hei stjernefrukt:) Skjønner at du er fortvilet og at dette føles urettferdig.. Er enig i at skolen opptrer litt vel kvast. Er begrunnelsen mye fravær, manglende innleveringer etc?

Jeg tenker at du må godta for deg selv at du sliter med depresjon og at å fullføre skolen derfor kan ta litt tid. Noe som ikke er en katastrofe, for du har ikke hastverk:) Er det 1.kl. du går nå?

Jeg tenker det er litt synd å slutte nå når det ikke er all verden igjen av skoleåret? Hva hvis du fokuserer på noen fag, de du ligger best an i? Om det så bare er ett fag, så blir det ett fag mindre neste år! Hvis problemet er manglende vurderingsgrunnlag, slik at skolen ikke kan sette standpunktkarakter, så kan du ta faget/fagene du velger deg ut som privatist nå til våren? Da leser du på egen hånd samtidig som du kan fortsette å følge undervisningen på skolen, men slipper å tenke på fravær/innleveringer/prøver og standpunktkarakter. Da leser du i god og mak hjemme, når det passer deg:)

Neste år tar du så flere av 1.klasse-fagene, og kanskje også noen av 2.klassefagene, avhengig av arbeidskapasiteten og formen din. Du kan jo fortsette å ha tilhørighet til klassen din, ved at du hvert år følger dem i et/flere fag. Du kan også delta i den nye 1. klassen for å ta resten av de fagene.

Kan du ikke ta en prat med rådgiveren? Prøve å få til en slik ordning der du velger ut noen fag hvert år, så mange som du orker. - Noen som du følger opp med fravær/innleveringer osv slik at du får standpunktkarakter, og noen som du tar som privatist/leser på egen hånd (men likevel følger undervisningen, som det passer deg).

Dette er faktisk ikke så uvanlig:) Da jeg gikk vgs, var det alltid noen som tok opp fag fra året før ved siden av, og det kom også til nye elever hvert år for å gå om igjen hele/deler av dette skolåret. Jeg har en venninne som ikke fikk karakter i en del fag mens hun gikk på vgs, som hun har brukt noen semestre på å ta opp etter vgs, ved siden av full jobb. Hun blir 23. Selv brukte jeg et ekstra år, som deg, pga sykdom. Riktignok fullførte jeg løpet videre, men har likevel tatt opp noen fag i ettertid.

Så ikke fortvil selv om du ikke fullfører på normert tid!

Hvis skolen virkelig slår seg helt vrang, noe som høres veldig ekstremt ut, så kan du alltids ta vgs som privatist. Men det kan nok bli litt vel tungt...og da taper du jo det sosiale aspektet ved å gå på skole, som nesten er like viktig som den faglige biten. Kanskje du kan bytte til en annen skole? Men jeg velger å tro at det må gå an å snakke med den skolen du går på om en ordning...!

Dette ordner seg sikkert!!

klem

[frosken]

Har du forsøkt å snakke med PPT ?

[Angela1365380318]

Så frekt å be deg slutte når du inrømmer at du har problemer og at du trenger hjelp.

Kan du ikke snakke med helsesøsteren på skolen, de er ofte svært forståelsesfulle og be hun snakke med de som ba deg slutte? Eller be om møte med rektor, rådgiver eller andre som kan hjelpe deg.

Ikke gi opp håpet om en utdannelse, du kan klare det. Synest du at et vanlig semester blir for mye for deg fremover så kutt ut noen fag, det viktigeste er at du prøver ditt beste, jo mer du klarer nå, jo mindre blir igjen til senere.

[Gjest stjernefrukt]

Jeg skal ikke si at jeg ikke skulket også for det ville vært direkte løgn, men det hadde jo også litt med at jeg var rimelig tappet for krefter å gjøre.

Med hjelp av en del folk utenfor skolesystemet samt skolebytte (flyttet) klarte jeg komme meg ut med mesteparten av vgs, inkludert basisfagene man trenger for å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. Tok ett fag som privatist.

Så nå holder jeg på med hovedoppgave, siste året informatikk, bachelor.. Hadde aldri trodd det skulle skje

Jeg er veldig takknemlig for alle svar! Og ja jeg har vært i kontakt med både lærer, inspektør og ppt.

Nå har jeg nettopp fått kontakt med oppfølgingstjenesten eller noe sånt, men det syntes jeg kom noe for sent. Med PPT har vi ikke satt igang noe skikkelig enda, jeg skal ha møte med en psykolog der om et par uker (jeg trodde PPT kun var for elever, noe jeg da ikke lenger er...) Men psykiateren jeg var hos har kontaktet BUP. Og jeg venter fortsatt på svar fra dem.

Jeg vet at det kan ta lenger tid å komme seg gjennom skolen med angst og depresjon, men jeg vil så inderlig og prøver så hardt å få det til, men så får jeg bare vite at det var forgjeves.

Jeg har nå i det siste for det meste lagt i sengen, men vært så stolt av meg selv når jeg har klart å gjøre noe skole arb, for det er jo ikke så mye annet man har å bedrive når men føler seg totalt isolert fra alt og alle, og nå føler jeg det ikke er noe vits, at alle lærerne har gitt meg opp. Huff nå føler jeg jeg bare klager, men det er godt å vite at det er noen der ute som forstår! Tusen takk!!

[Gjest stjernefrukt]

Selv hadde jeg fysiske problemer.

Møtte akkurat samme holdningen som deg - beskjed om å heller slutte for de hadde ingen tilretteleggingsmuligheter og kunne ikke skjønne hva jeg hadde på videregående å gjøre.

Helt sprøtt.

Skolene burde skaffe seg IA-avtaler for elevene

Takk for svar, og forståelse! Men det er fælt at du har måttet gå gjennom det samme.

hva mener du med IA avtaler?

[Gjest stjernefrukt]

Jeg skal ikke si at jeg ikke skulket også for det ville vært direkte løgn, men det hadde jo også litt med at jeg var rimelig tappet for krefter å gjøre.

Med hjelp av en del folk utenfor skolesystemet samt skolebytte (flyttet) klarte jeg komme meg ut med mesteparten av vgs, inkludert basisfagene man trenger for å få studiekompetanse etter 23/5-regelen. Tok ett fag som privatist.

Så nå holder jeg på med hovedoppgave, siste året informatikk, bachelor.. Hadde aldri trodd det skulle skje

Så flott!!! Håper det ordner seg for meg og

[frosken]

Jeg er veldig takknemlig for alle svar! Og ja jeg har vært i kontakt med både lærer, inspektør og ppt.

Nå har jeg nettopp fått kontakt med oppfølgingstjenesten eller noe sånt, men det syntes jeg kom noe for sent. Med PPT har vi ikke satt igang noe skikkelig enda, jeg skal ha møte med en psykolog der om et par uker (jeg trodde PPT kun var for elever, noe jeg da ikke lenger er...) Men psykiateren jeg var hos har kontaktet BUP. Og jeg venter fortsatt på svar fra dem.

Jeg vet at det kan ta lenger tid å komme seg gjennom skolen med angst og depresjon, men jeg vil så inderlig og prøver så hardt å få det til, men så får jeg bare vite at det var forgjeves.

Jeg har nå i det siste for det meste lagt i sengen, men vært så stolt av meg selv når jeg har klart å gjøre noe skole arb, for det er jo ikke så mye annet man har å bedrive når men føler seg totalt isolert fra alt og alle, og nå føler jeg det ikke er noe vits, at alle lærerne har gitt meg opp. Huff nå føler jeg jeg bare klager, men det er godt å vite at det er noen der ute som forstår! Tusen takk!!

Har du noe konkret forslag selv til på hvilken måte skolen kunne gjort det lettere for deg å gjennomføre?

[tiliti]

Takk for svar, og forståelse! Men det er fælt at du har måttet gå gjennom det samme.

hva mener du med IA avtaler?

Som i arbeidslivet. Inkluderende Arbeidsliv.