Lystløgner

[Gjest nick= nei]

Jeg har nå fått en forbindelse til en lystløgner.

personen lyver mye pr dag og det er så villt og utrolig mye av det at det er åpenbart at her er det noe galt.

Er personen selv klar over at vi merker at h*n lyver?

Er det noen diagnose å sette på dette og hvis tilfelle hvilken diagnose?

Vil gjerne ha linker.

Kan en arbeidsplass stole på en lystløgner i forhold til taushetsplikt m.m?

Mange spørsmål her som jeg ønsker at noen kan svare meg litt på for jeg vet ikke hvordan jeg skal takle personen.

Jeg kan da ikke bare si at "nå lyver du"?

Å i såfall hvordan kommer personen da til å reagere?

[Gjest printa]

Det høres helt fantastisk ut.

Jeg gikk selv sammen med en jente på skolen, som hadde hatt en trøblete barndom. Overdominerende mor og far.

Allerede i ungdomsskolen forsøkte hun å innbille oss at hun hadde vakter, som overvåket henne hele dagen. Usynlige sådan, men like virkelig for henne.

Min mor jobbet sammen med vedkommende i helsesektoren, og min mor kunne fortelle at hun serverte de samme historiene blandt personalet der.

Nå er jeg passert 40 og det er hun også. For et år siden traff jeg dama, tilfeldig på lokalbutikken - der kunne hun annonsere at hun var blitt profesjonell jazzbalett danser. Ja, ja - hva som får mennesker til å presentere slike løyner, det er helt, HELT fantastisk.

Jeg antar at dette er så virkelig for dem, at de tror på det selv. Selv om vi forsøker å si fra, aldri så mye.

Når hun jeg kjenner presenterer meg historiene sine, lytter jeg og sier bare "javel, og sier du det", uten å gå inn på om jeg syns det er troverdig eller ikke. Med meg selv, vet jeg at dette bare er noe oppdiktet vrøvl.

Hvorvidt disse personene burde hatt behandling, får bli opp til de profesjonelle å avgjøre.

Det kan iallfall ikke være lett å leve slik.

[Gjest nick=nei]

Det høres helt fantastisk ut.

Jeg gikk selv sammen med en jente på skolen, som hadde hatt en trøblete barndom. Overdominerende mor og far.

Allerede i ungdomsskolen forsøkte hun å innbille oss at hun hadde vakter, som overvåket henne hele dagen. Usynlige sådan, men like virkelig for henne.

Min mor jobbet sammen med vedkommende i helsesektoren, og min mor kunne fortelle at hun serverte de samme historiene blandt personalet der.

Nå er jeg passert 40 og det er hun også. For et år siden traff jeg dama, tilfeldig på lokalbutikken - der kunne hun annonsere at hun var blitt profesjonell jazzbalett danser. Ja, ja - hva som får mennesker til å presentere slike løyner, det er helt, HELT fantastisk.

Jeg antar at dette er så virkelig for dem, at de tror på det selv. Selv om vi forsøker å si fra, aldri så mye.

Når hun jeg kjenner presenterer meg historiene sine, lytter jeg og sier bare "javel, og sier du det", uten å gå inn på om jeg syns det er troverdig eller ikke. Med meg selv, vet jeg at dette bare er noe oppdiktet vrøvl.

Hvorvidt disse personene burde hatt behandling, får bli opp til de profesjonelle å avgjøre.

Det kan iallfall ikke være lett å leve slik.

Denne personen jeg har blitt kjent med er visst veldig opptatt av reiser og sier at h*n har vært der denne helga å skal dit neste helg og dit i sommerferien osv.

operasjoner og sykdommer er visst også veldig aktuelt å lyve om.

Veldig dårlig gjort av meg men jeg er

Glad jeg ikke skal være så mye lengre samme sted som denne personen for da hadde jeg blitt gal tror jeg.

[Angela1365380318]

Kjenner to lystløynere, er kjempemorsomt! Enda mer underholdning en Barbie Star på dol.

De kommer med de mest fantastiske historeier uten grep i virkligheten.Jeg tror de tror på løynene sine selv. Alle løynene fremmer de jo som bedre mennesker en det de er, rikere, mer populære, de er helten i historien, snille osv.

Det må nok kunne gå an å si at dette er ikke sant, nå lyver du, men da tror jeg personen vil bli veldig sur på deg.

Jeg ler meg skakk inni meg og nikker og smiler å sier, ¨å jasså. Orker ikke ha nære relasjoner til disse, er bare for underhodlningsverdien.

[Gjest nick=nei]

Kjenner to lystløynere, er kjempemorsomt! Enda mer underholdning en Barbie Star på dol.

De kommer med de mest fantastiske historeier uten grep i virkligheten.Jeg tror de tror på løynene sine selv. Alle løynene fremmer de jo som bedre mennesker en det de er, rikere, mer populære, de er helten i historien, snille osv.

Det må nok kunne gå an å si at dette er ikke sant, nå lyver du, men da tror jeg personen vil bli veldig sur på deg.

Jeg ler meg skakk inni meg og nikker og smiler å sier, ¨å jasså. Orker ikke ha nære relasjoner til disse, er bare for underhodlningsverdien.

Det er til å le av det meste, ihvertfall gjør personen til at vi snakker bak ryggen h***s å det er ikke det jeg/vi ønsker.

Tror du vedkommende tenker over hva h*n har fortalt oss senere og kanskje angrer eller er det så ille at vedkommende tror på det selv og ikke vet at h*n har løyet?

[Angela1365380318]

Det er til å le av det meste, ihvertfall gjør personen til at vi snakker bak ryggen h***s å det er ikke det jeg/vi ønsker.

Tror du vedkommende tenker over hva h*n har fortalt oss senere og kanskje angrer eller er det så ille at vedkommende tror på det selv og ikke vet at h*n har løyet?

Jeg tror mange tror på det selv.

Vi kan le av de og kalle de idioter som er så dum at de gjør slik, men til syvende og sist er dette vel en mental lidelse, hos noen er det vel som tvangstanker, noen tror på det selv, andre klarer bare ikke slutte. Hjelp trenger de iallefall.

[Gjest stjernefrukt]

Jeg har selv to venninner som er slik du beskriver. Den ene av dem verre en den andre og det er hun jeg er mest bekymret for! Jeg har selv lett etter stoff om dette.

Diagnosen er Mytomani (andre ord er visst patologiskløgner/ notorisk løgner men henger som oftest sammen med Borderline, Tvangslidelse, Narsissme eller noe innenfor det dyssosiale.

Hvordan personen kommer til å reagere kan jeg ikke svare på, for jeg har heller ikke klart å legge det frem for vedkommende.

Hun jeg snakker om tror jeg vet hun lyger om noe, at det blir en slags tvanghandling mens andre ting som også er helt bak mål ser jeg hun faktisk tror på selv.

ajeg vil si at hun er narsissist pga alle løgnene og fordi hun har en helt hysterisk storhetsfølelese om seg selv. Hun hever seg selv ved å rakke ned på andre og hvor enn hun går klarer hun å lage seriøse uvenner.

Adresser du kan gå til:

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_wrapper&mosmsg=%20Søkeord+-lyve-+funnet%21&Itemid=110&p=13000&highlight=lyve

http://www.lommelegen.no/art/art2409.asp

http://www.lommelegen.no/art/art633.asp

http://susning.nu/Mytoman

Jeg skal se om jeg finner flere til deg ved en senere anledning

[Gjest stjernefrukt]

Det er til å le av det meste, ihvertfall gjør personen til at vi snakker bak ryggen h***s å det er ikke det jeg/vi ønsker.

Tror du vedkommende tenker over hva h*n har fortalt oss senere og kanskje angrer eller er det så ille at vedkommende tror på det selv og ikke vet at h*n har løyet?

Det blir en slags lek for personen for å se om dere biter på. Du må tenke at en person som kan fortelle slike historier og tro at folk ikke gjennomskuer dem må være temmelig forvirret!

Men jeg tror og at når ingen sier ifra så tror jo dette stakkars menneske at; haha de tror meg (det er viss hun/han i det heletatt forstår at hun/han lyger)

Men at personen angrer tror jeg lite på!!! Og du vet, det er stor forskjell å angre på noe en har gjort og å angre på at en blir tatt...

[Gjest stjernefrukt]

Jeg tror mange tror på det selv.

Vi kan le av de og kalle de idioter som er så dum at de gjør slik, men til syvende og sist er dette vel en mental lidelse, hos noen er det vel som tvangstanker, noen tror på det selv, andre klarer bare ikke slutte. Hjelp trenger de iallefall.

Men for at de skal får hjelp må jo de innse at de har et problem. Og det kan umulig være greit å være personen som legger det frem for dem....

[Gjest stjernefrukt]

Denne personen jeg har blitt kjent med er visst veldig opptatt av reiser og sier at h*n har vært der denne helga å skal dit neste helg og dit i sommerferien osv.

operasjoner og sykdommer er visst også veldig aktuelt å lyve om.

Veldig dårlig gjort av meg men jeg er

Glad jeg ikke skal være så mye lengre samme sted som denne personen for da hadde jeg blitt gal tror jeg.

Mytomani er kjennetegnet av at en voksen person lyver mer eller mindre hele tiden. Fenomenet er ikke en sykdom i seg selv, men kan forekomme som ledd i enkelte psykiske sykdommer deriblant såkalt narcissistisk ("selvopptatt/selvsentrert") personlighetsforstyrrelse, sosiopati eller en tvangslidelse.

Vedkommende sliter ofte med en grunnleggende uttrygghet og følelse av tomhet og har gjennom løgnen funnet en måte å skape et bilde av seg selv som gir sympati eller beundring. Andre ganger bunner løgnaktigheten først og fremst i et behov for å skjule sider av sin nåtid eller fortid. Ved å lyve fordreier den mytomane gjerne fakta om oppvekst, evner, utdannelse, livssituasjon eller økonomi. Noen lystløgnere tror mer eller mindre på sine historier, mens andre vet selv at de lyver og kan innrømme det hvis de blir avslørt eller satt under press.

Den "vellykkede" mytoman har ofte en egen evne til å trollbinde sitt publikum, og kjenner som regel ingen skyldfølelse når han lyver. Det gir han egen glede å forlede sine omgivelser og se hvor langt han kan makter å gjøre dette. Løgnen fungerer som et slags rusmiddel.

En lystløgner kan bli rasende, deprimert eller foreta selvdestruktive handlinger hvis han blir avslørt. Dette er en av mange grunner til at det er vanskelig å være gift eller kjæreste med en mytoman. Som partner kan også etter hvert kjenne seg medansvarlig for løgnene fordi man forsøker å dekke over kjærestens løgner og derved gradvis vikler seg inn i hans spill overfor omgivelsene.

Hvis en lystløgner erkjenner problemene og er motivert for å finne andre måter å løse de egentlige problemene, kan han ha god nytte av behandling. Dessverre vil han ofte ha begrenset vilje og evne til å innse sin løgnaktighet og ta imot tilbud om hjelp.

Ettersom mytomani ofte bunner i grunnleggende usikkerhet kan du forsøke å gjøre vedkommende trygg slik at han kanskje får mindre behov for å lyve. Du kan også oppmuntre han til å søke hjelp for løgnaktigheten. Ettersom mytomane personer ofte ikke vedstår seg problemene, er lite motivert til å gå i behandling og løgnene gjerne er ledd i en alvorlig psykiatrisk sykdom som for eksempel sosiopati (”psykopati”) kan man være mest tjent med å avslutte forholdet.

_________________

For en sikker vurdering av spørsmålet og hvordan du bør forholde deg, bør du rådføre deg med legen din.

[Gjest nick=nei]

Jeg har selv to venninner som er slik du beskriver. Den ene av dem verre en den andre og det er hun jeg er mest bekymret for! Jeg har selv lett etter stoff om dette.

Diagnosen er Mytomani (andre ord er visst patologiskløgner/ notorisk løgner men henger som oftest sammen med Borderline, Tvangslidelse, Narsissme eller noe innenfor det dyssosiale.

Hvordan personen kommer til å reagere kan jeg ikke svare på, for jeg har heller ikke klart å legge det frem for vedkommende.

Hun jeg snakker om tror jeg vet hun lyger om noe, at det blir en slags tvanghandling mens andre ting som også er helt bak mål ser jeg hun faktisk tror på selv.

ajeg vil si at hun er narsissist pga alle løgnene og fordi hun har en helt hysterisk storhetsfølelese om seg selv. Hun hever seg selv ved å rakke ned på andre og hvor enn hun går klarer hun å lage seriøse uvenner.

Adresser du kan gå til:

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_wrapper&mosmsg=%20Søkeord+-lyve-+funnet%21&Itemid=110&p=13000&highlight=lyve

http://www.lommelegen.no/art/art2409.asp

http://www.lommelegen.no/art/art633.asp

http://susning.nu/Mytoman

Jeg skal se om jeg finner flere til deg ved en senere anledning

Takk for linker!

[PieLill]

En person som lyver mye er ikke en man vil ha hverken som ansatt, kollega, forretningspartner, nær venn eller partner.

Upålitelige mennesker er dårlige nyheter, alltid.

mvh

[Gjest Star Hunter]

Mytomani er kjennetegnet av at en voksen person lyver mer eller mindre hele tiden. Fenomenet er ikke en sykdom i seg selv, men kan forekomme som ledd i enkelte psykiske sykdommer deriblant såkalt narcissistisk ("selvopptatt/selvsentrert") personlighetsforstyrrelse, sosiopati eller en tvangslidelse.

Vedkommende sliter ofte med en grunnleggende uttrygghet og følelse av tomhet og har gjennom løgnen funnet en måte å skape et bilde av seg selv som gir sympati eller beundring. Andre ganger bunner løgnaktigheten først og fremst i et behov for å skjule sider av sin nåtid eller fortid. Ved å lyve fordreier den mytomane gjerne fakta om oppvekst, evner, utdannelse, livssituasjon eller økonomi. Noen lystløgnere tror mer eller mindre på sine historier, mens andre vet selv at de lyver og kan innrømme det hvis de blir avslørt eller satt under press.

Den "vellykkede" mytoman har ofte en egen evne til å trollbinde sitt publikum, og kjenner som regel ingen skyldfølelse når han lyver. Det gir han egen glede å forlede sine omgivelser og se hvor langt han kan makter å gjøre dette. Løgnen fungerer som et slags rusmiddel.

En lystløgner kan bli rasende, deprimert eller foreta selvdestruktive handlinger hvis han blir avslørt. Dette er en av mange grunner til at det er vanskelig å være gift eller kjæreste med en mytoman. Som partner kan også etter hvert kjenne seg medansvarlig for løgnene fordi man forsøker å dekke over kjærestens løgner og derved gradvis vikler seg inn i hans spill overfor omgivelsene.

Hvis en lystløgner erkjenner problemene og er motivert for å finne andre måter å løse de egentlige problemene, kan han ha god nytte av behandling. Dessverre vil han ofte ha begrenset vilje og evne til å innse sin løgnaktighet og ta imot tilbud om hjelp.

Ettersom mytomani ofte bunner i grunnleggende usikkerhet kan du forsøke å gjøre vedkommende trygg slik at han kanskje får mindre behov for å lyve. Du kan også oppmuntre han til å søke hjelp for løgnaktigheten. Ettersom mytomane personer ofte ikke vedstår seg problemene, er lite motivert til å gå i behandling og løgnene gjerne er ledd i en alvorlig psykiatrisk sykdom som for eksempel sosiopati (”psykopati”) kan man være mest tjent med å avslutte forholdet.

_________________

For en sikker vurdering av spørsmålet og hvordan du bør forholde deg, bør du rådføre deg med legen din.

Kjære allesammen!

Jeg er selv en lystløgner eller Mytoman. Bare det å skrive det føles for meg vanskelig.. For allerede i første setning har jeg presentert meg som en løgner. Jeg har vært mytoman i over 15 år, er nå 25 så jeg har fortsatt sjansen til å bedres. Jeg er klar over problemet, således er min samboer. For min del er det følelsen av å ikke være interessant nok eller unik nok for andre mennesker som gjør at jeg lyver. Jeg lyver som oftest om min status, inntekt og fremtidige planer/mål. Jeg tror som oftest ikke på det jeg lyver om, og er fullstending klar over at jeg lyver Men det skal sies at jeg IKKE lyver i arbeidssituasjoner som kan skade mitt eller andres arbeide. Vil vel si at jeg er på bedringens vei men for et slit det har vært... har mistet MANGE venner gjennom årenes løp og jeg kan kun skylde på meg selv. Kan ikke reise til hjemstedet mitt da jeg VET at alle vil se på meg å tenke: "Der har vi jo løgneren"! I det minste har jeg innsett at jeg har et problem, presentert problemet for samboer, min mor og min nærmeste kamerat! Jeg jobber stadig med det og jeg skal seire.... Men ikke ta lystløgnere så lett, det er en grunn til at de lyver og den grunnen kan man bearbeide med hjelp å støtte, ikke ved baktaling og latterligjørelse...