ADD (adhd) hos kvinner

[Prozac girl]

Er det ikke snart på tide at norske leger oppdaterer seg litt på denne lidelsen?

En venninne av meg skrev hovedoppgave om kvinner og adhd/add. Før trodde man jo at bare menn led av dette, men det viser seg jo at også mange kvinner har det, men at symptomene er annerledes.

Jeg ba om utredning for ADHD etter å ha hatt en del møter med venninnen min (som selvsagt ikke er helt objektiv, så jeg ville ha en utenforståendes mening).Psykiateren jeg gikk til brukte en times tid på å intervjue meg, men når han fant ut at jeg er skoleflink og i stand til å lese bøker avskrev han diagnosen promentant! Og dette er feil, selv folk med add kan kunne konsentrere seg om enkelte ting (overkonsentrere seg faktisk, jeg kan lese en bok i tre timer i strekk uten så mye som en røykepause).

Har noen kvinner her fått den diagnosen? I så fall, var dere til utredning? Var den omfattende? Tok det lang tid?

Jeg føler at jeg har blitt avskrevet fullstendig som mulig add-kandidat fordi jeg har vært skoleflink og har greid meg ok i livet. Jeg ser ikke engang ut til å få en sjanse til å bli utredet, selv om min venninne, og også researchen jeg har gjort, har vist at jeg kan ha det.

Når jeg har en diagnose, og blir sterkt medisinert med medisiner som ikke har nok effekt, og i tillegg har andre symptomer som ikke stemmer helt med bipolar-symptomene, bør jeg ikke ha rett på en utredning?

[Gjest mamma 24-7]

Du burde fått en ordentlig utredning i forhold til adhd. Kanskje du kan be fastlegen din om å henvise til utredning et annet sted. Det er så vidt meg bekjent fritt sykehusvalg.

[Rith]

Har vært pasient i psykiatrien siden jeg var 15 år, men først nå (27) har jeg fått diagnosen.

Den fikk jeg i den andre timen jeg hadde hos den nye psykiateren min.

Etter å ha fortalt at jeg har vanskelig for å fullføre og starte oppgaver, at jeg føler meg tom etter å ha lest en bok og at det kan ta flere år før jeg begynner på neste. Det gjorde at han valgte å ta en test umiddelbart selv om timen min var over!!

Tidligere har det bare vært fokusert på at jeg takler det sosiale livet svært dårlig, og fastlegen har sendt meg til forskjellige sosionomer.

Men har du symptomer som hemmer deg?

[Prozac girl]

Har vært pasient i psykiatrien siden jeg var 15 år, men først nå (27) har jeg fått diagnosen.

Den fikk jeg i den andre timen jeg hadde hos den nye psykiateren min.

Etter å ha fortalt at jeg har vanskelig for å fullføre og starte oppgaver, at jeg føler meg tom etter å ha lest en bok og at det kan ta flere år før jeg begynner på neste. Det gjorde at han valgte å ta en test umiddelbart selv om timen min var over!!

Tidligere har det bare vært fokusert på at jeg takler det sosiale livet svært dårlig, og fastlegen har sendt meg til forskjellige sosionomer.

Men har du symptomer som hemmer deg?

Symptomer som hemmer meg er blant annet:

- Ekstrem utålmodighet, jeg greier i blant ikke stå i kø på rema en gang, og går hjem uten mat.Jeg har også problemer med å f.eks se en kinofilm på to timer i strekk, selv når jeg ser en tv-serie trenger jeg ofte et blad å lese i eller noe annet å holde på meg samtidig.

- Selv om jeg kan bli oppslukt i en bok i blant, kan jeg også ha voldsomme vanskeligheter med å konsentrerte meg.Jeg er midt inne i et krevende studium, og å greie eksamenslesning har vært et sant helvete.

-Når jeg har en del ting å gjøre på en gang,selv enkle oppgaver, stopper alt opp. Jeg blir helt tom i hodet, føler en ekstrem desperasjon, og greier ikke gjøre noen ting.

-Jeg har vanskeligheter med relasjoner til andre mennesker, spesielt over tid. Jeg er brå og oppfarende, og reagerer voldsomt på ting uten at andre skjønner noe. Jeg er også svært utålmodig med andre mennesker.

-Spesielt stressende perioder ser ut til å utløse depresjoner og panikk.

-Jeg har kroniske søvnproblemer.

Dette er vel det jeg kan komme på i farta.

Når jeg var yngre mistenkte min mor, som jobbet med ungdom med adhd, at jeg hadde det.Det ble avvist av legene fordi jeg var flink på skolen. Gjennom oppveksten har jeg greid meg, jeg gjorde det bra på skolen, selv om jeg f.eks aldri greide å holde ut en hel skoledag, og nesten konstant skulket. Det som har reddet meg er at jeg har svært lett for å lære.Mine relasjoner med andre mennesker har imidlertid alltid vært svært vanskelige, både venne og kjæresteforhold.

Det er nå, i voksen alder (jeg er 22), at det virkelig begynner å bli vanskelig. Jeg er i arbeidspraksis i forbindelse med studiet nå, og har problemer med å henge med. Stresset gjør meg ekstra søvnløs, for å i det hele tatt få roet meg ned nok til å få sove har jeg flere ganger de siste ukene måttet "slå meg selv ut" med en blanding av sovetabeletter og alkohol, siden selv sterke sovemidler ikke får meg i søvn.

Jeg kan jo også nevne at jeg i en periode av livet mitt selvmedisinerte meg med amfetamin, og i begynnelsen følte jeg meg normal for første gang i mitt liv, og fungerte utmerket i dagliglivet..men det sier seg selv at man på sikt ikke lenger fungerer "normalt" når man bruker amfetamin..

Er dette symptomer dere med adhd/add kjenner dere igjen i?

Jeg skulle forresten veldig gjerne hatt kontakt med folk som sliter med disse problemene..

[Prozac girl]

Symptomer som hemmer meg er blant annet:

- Ekstrem utålmodighet, jeg greier i blant ikke stå i kø på rema en gang, og går hjem uten mat.Jeg har også problemer med å f.eks se en kinofilm på to timer i strekk, selv når jeg ser en tv-serie trenger jeg ofte et blad å lese i eller noe annet å holde på meg samtidig.

- Selv om jeg kan bli oppslukt i en bok i blant, kan jeg også ha voldsomme vanskeligheter med å konsentrerte meg.Jeg er midt inne i et krevende studium, og å greie eksamenslesning har vært et sant helvete.

-Når jeg har en del ting å gjøre på en gang,selv enkle oppgaver, stopper alt opp. Jeg blir helt tom i hodet, føler en ekstrem desperasjon, og greier ikke gjøre noen ting.

-Jeg har vanskeligheter med relasjoner til andre mennesker, spesielt over tid. Jeg er brå og oppfarende, og reagerer voldsomt på ting uten at andre skjønner noe. Jeg er også svært utålmodig med andre mennesker.

-Spesielt stressende perioder ser ut til å utløse depresjoner og panikk.

-Jeg har kroniske søvnproblemer.

Dette er vel det jeg kan komme på i farta.

Når jeg var yngre mistenkte min mor, som jobbet med ungdom med adhd, at jeg hadde det.Det ble avvist av legene fordi jeg var flink på skolen. Gjennom oppveksten har jeg greid meg, jeg gjorde det bra på skolen, selv om jeg f.eks aldri greide å holde ut en hel skoledag, og nesten konstant skulket. Det som har reddet meg er at jeg har svært lett for å lære.Mine relasjoner med andre mennesker har imidlertid alltid vært svært vanskelige, både venne og kjæresteforhold.

Det er nå, i voksen alder (jeg er 22), at det virkelig begynner å bli vanskelig. Jeg er i arbeidspraksis i forbindelse med studiet nå, og har problemer med å henge med. Stresset gjør meg ekstra søvnløs, for å i det hele tatt få roet meg ned nok til å få sove har jeg flere ganger de siste ukene måttet "slå meg selv ut" med en blanding av sovetabeletter og alkohol, siden selv sterke sovemidler ikke får meg i søvn.

Jeg kan jo også nevne at jeg i en periode av livet mitt selvmedisinerte meg med amfetamin, og i begynnelsen følte jeg meg normal for første gang i mitt liv, og fungerte utmerket i dagliglivet..men det sier seg selv at man på sikt ikke lenger fungerer "normalt" når man bruker amfetamin..

Er dette symptomer dere med adhd/add kjenner dere igjen i?

Jeg skulle forresten veldig gjerne hatt kontakt med folk som sliter med disse problemene..

Jeg kan jo også nevne at en lege (jeg har hatt mange, fordi jeg har flyttet mye igjennom tenårene/voksen alder), ga meg diagnosen personlighetsforstyrrelse. Dette gjorde han etter å ha hatt samtaler med meg tre ganger. Og jeg føler virkelig ikke at den diagnosen er rett, om jeg lider av det er det iallefall noe mer i tillegg.

[Prozac girl]

Symptomer som hemmer meg er blant annet:

- Ekstrem utålmodighet, jeg greier i blant ikke stå i kø på rema en gang, og går hjem uten mat.Jeg har også problemer med å f.eks se en kinofilm på to timer i strekk, selv når jeg ser en tv-serie trenger jeg ofte et blad å lese i eller noe annet å holde på meg samtidig.

- Selv om jeg kan bli oppslukt i en bok i blant, kan jeg også ha voldsomme vanskeligheter med å konsentrerte meg.Jeg er midt inne i et krevende studium, og å greie eksamenslesning har vært et sant helvete.

-Når jeg har en del ting å gjøre på en gang,selv enkle oppgaver, stopper alt opp. Jeg blir helt tom i hodet, føler en ekstrem desperasjon, og greier ikke gjøre noen ting.

-Jeg har vanskeligheter med relasjoner til andre mennesker, spesielt over tid. Jeg er brå og oppfarende, og reagerer voldsomt på ting uten at andre skjønner noe. Jeg er også svært utålmodig med andre mennesker.

-Spesielt stressende perioder ser ut til å utløse depresjoner og panikk.

-Jeg har kroniske søvnproblemer.

Dette er vel det jeg kan komme på i farta.

Når jeg var yngre mistenkte min mor, som jobbet med ungdom med adhd, at jeg hadde det.Det ble avvist av legene fordi jeg var flink på skolen. Gjennom oppveksten har jeg greid meg, jeg gjorde det bra på skolen, selv om jeg f.eks aldri greide å holde ut en hel skoledag, og nesten konstant skulket. Det som har reddet meg er at jeg har svært lett for å lære.Mine relasjoner med andre mennesker har imidlertid alltid vært svært vanskelige, både venne og kjæresteforhold.

Det er nå, i voksen alder (jeg er 22), at det virkelig begynner å bli vanskelig. Jeg er i arbeidspraksis i forbindelse med studiet nå, og har problemer med å henge med. Stresset gjør meg ekstra søvnløs, for å i det hele tatt få roet meg ned nok til å få sove har jeg flere ganger de siste ukene måttet "slå meg selv ut" med en blanding av sovetabeletter og alkohol, siden selv sterke sovemidler ikke får meg i søvn.

Jeg kan jo også nevne at jeg i en periode av livet mitt selvmedisinerte meg med amfetamin, og i begynnelsen følte jeg meg normal for første gang i mitt liv, og fungerte utmerket i dagliglivet..men det sier seg selv at man på sikt ikke lenger fungerer "normalt" når man bruker amfetamin..

Er dette symptomer dere med adhd/add kjenner dere igjen i?

Jeg skulle forresten veldig gjerne hatt kontakt med folk som sliter med disse problemene..

Etter å ha lest svaret fra Rith ser jeg at jeg glemte et symptom:

Jeg starter oppgaver hele tiden, gjerne ambisiøse prosjekter, men faller fra etter kort tid.

[Rith]

Symptomer som hemmer meg er blant annet:

- Ekstrem utålmodighet, jeg greier i blant ikke stå i kø på rema en gang, og går hjem uten mat.Jeg har også problemer med å f.eks se en kinofilm på to timer i strekk, selv når jeg ser en tv-serie trenger jeg ofte et blad å lese i eller noe annet å holde på meg samtidig.

- Selv om jeg kan bli oppslukt i en bok i blant, kan jeg også ha voldsomme vanskeligheter med å konsentrerte meg.Jeg er midt inne i et krevende studium, og å greie eksamenslesning har vært et sant helvete.

-Når jeg har en del ting å gjøre på en gang,selv enkle oppgaver, stopper alt opp. Jeg blir helt tom i hodet, føler en ekstrem desperasjon, og greier ikke gjøre noen ting.

-Jeg har vanskeligheter med relasjoner til andre mennesker, spesielt over tid. Jeg er brå og oppfarende, og reagerer voldsomt på ting uten at andre skjønner noe. Jeg er også svært utålmodig med andre mennesker.

-Spesielt stressende perioder ser ut til å utløse depresjoner og panikk.

-Jeg har kroniske søvnproblemer.

Dette er vel det jeg kan komme på i farta.

Når jeg var yngre mistenkte min mor, som jobbet med ungdom med adhd, at jeg hadde det.Det ble avvist av legene fordi jeg var flink på skolen. Gjennom oppveksten har jeg greid meg, jeg gjorde det bra på skolen, selv om jeg f.eks aldri greide å holde ut en hel skoledag, og nesten konstant skulket. Det som har reddet meg er at jeg har svært lett for å lære.Mine relasjoner med andre mennesker har imidlertid alltid vært svært vanskelige, både venne og kjæresteforhold.

Det er nå, i voksen alder (jeg er 22), at det virkelig begynner å bli vanskelig. Jeg er i arbeidspraksis i forbindelse med studiet nå, og har problemer med å henge med. Stresset gjør meg ekstra søvnløs, for å i det hele tatt få roet meg ned nok til å få sove har jeg flere ganger de siste ukene måttet "slå meg selv ut" med en blanding av sovetabeletter og alkohol, siden selv sterke sovemidler ikke får meg i søvn.

Jeg kan jo også nevne at jeg i en periode av livet mitt selvmedisinerte meg med amfetamin, og i begynnelsen følte jeg meg normal for første gang i mitt liv, og fungerte utmerket i dagliglivet..men det sier seg selv at man på sikt ikke lenger fungerer "normalt" når man bruker amfetamin..

Er dette symptomer dere med adhd/add kjenner dere igjen i?

Jeg skulle forresten veldig gjerne hatt kontakt med folk som sliter med disse problemene..

Ja, kjenner meg igjen i mye av det her.

Det som er vanskelig er at det går veldig opp og ned, som du sier med det å lese.

Jeg blir også oppslukt hvis boken er interessant, da er det vanskelig å legge den fra seg å gjøre noe annet.

Men når jeg er ferdig med boka, føler jeg meg helt tom, nettopp fordi jeg er ferdig!

Det er så merkelig.

Det med butikken kjenner jeg også igjen. Utålmodig, vanvittig hissig til tider.

Jeg har aldri hatt søvnproblemer, hos meg er det motsatt. Jeg sliter med å våkne, og i mørketiden blir det verre.

Det er som å skru av og på en bryter. Plutselig blir jeg overtrøtt og føler at jeg bare MÅ sove, og det hjelper ikke å aktivisere seg.

Jeg kan bli oppglødd eller nedstemt av samme tanke, som om den bryteren skrus av og på.

Dette klarer jeg ikke styre selv.

Jeg har add, og har aldri vært hyper, men inni meg har jeg en vanvittig uro. Jeg ønsker absolutt ikke oppmerksomhet rundt min person, derfor er det vanskelig å leve med denne uroen på innsiden, som jeg ikke kan få utløp for.

Man har ofte en følgetilstand, jeg har angst, til tider depresjonslignende tilstander. Men har funnet ut at dette er sterk nedstemthet pga trettheten.

Jeg syns du er flink som prøver ditt beste i forhold til skole!!

Jeg har ikke klart å kjempe meg igjennom det, dessverre.

En annen ting er at jo mer man får å gjøre og tenke på, jo mer tydelig blir gjerne symptomene. Slik som etter jeg fikk barn, har hukommelsen min blitt elendig. Jeg husker ikke datoer, dager, hva jeg gir og får i gaver. Dette var slik jeg ikke hadde problemer med å huske før.

Jeg snakker før jeg tenker, og føler at jeg alltid har sagt noe som jeg må forklare. Dette fører også til at jeg tenker og tenker før jeg snakker. En ond sirkel.

En ting er sikkert, det er komplisert!

[Onsdag1365380628]

Jeg er selv i midten av 30 årene og er under utredning av ADHD. Jeg har tidligere hatt det meste av andre diagnoser, strevd med angst og depresjoner, hatt diagnosen manisk depressiv m.m Lista over medisiner jeg har brukt og prøvd er lang,og ingenting har fungert sånn 100 prosent.

Diagnosen hadde jeg hatt i bakhodet hele tiden, og da jeg nevnte det for min terapeaut var hun enig i at det kunne stemme. Ble da henvist videre til en psykolog som kunne med slikt. På sikt skulle målet mitt være å lære meg å takle mine impulsive tanker, og at jeg da kunne kute ut alt av medisin.