Deprimert svigermor

[Viv3]

Min svigermor fikk for to år siden et sammenbrudd og ble innlagt på psykiatrisk en kort periode. Hun fikk høre at hun hadde en depresjon og fikk medisiner for dette. Utløsende faktor tror jeg var at hennes far døde og at det er noe mer underliggende fra hennes barndom. Men problemet her er at hun har aldri snakket om det, dvs. hele min samboers familie snakker veldig lite og er dårlig til å uttrykke seg. Jeg er temmelig frustrert angående denne situasjonen pga at jeg er veldig åpen og kommer ifra en veldig åpen familie. I tillegg er jeg sykepleier og er selvfølgelig oppatt av hva evt. jeg og min samboer kan gjøre. Jeg bli helt frustrert av at de ikke snakker sammen. Jeg vet heller ikke hva som egentlig skjedde den dagen hun ble innlagt. Min samboer har aldri fått noe svar på dette. Han har vel heller ikke spurt... Bare at Mor måtte på sykehuset en tur, men at det ikke var noe alvorlig...!! Jeg merker at hun er meget opp og ned i stemningsleiet og at ting ikke er som d skal fortsatt. Hun er meget tungsinnet og vanskelig å få i prat. (Hun er 54 år). Både hun og min svigerfar har liten omgangskrets og er veldig passive i sosiale sammenhenger. Min samboer og hans ene søster bærer også preg av en litt ”Dårlig sosialisering” hjemmefra. Spurte henne en gang om hun fikk noen videre oppfølging, men sa hun ikke hadde noen tro på dette og hadde gitt opp. Etter det sa hun ikke mer. Jeg mener at hennes barn kunne prøvd å snakke litt mer med henne. Jeg er redd for at hun blir irritert hvis jeg begynner å spørre. Har jo et litt anstrengt forhold til henne pga dette.

Dette er en vanskelig situasjon, men jeg ber nå desperat om noen råd.

[Blenda1365380899]

Det er ikke så mye du får gjordt med dette. Du får ikke forandret hele gjengen )

Det blir bare slitsomt for deg tenker jeg.

Kanskje svigermor har kontakt med lege eller psykolog uten å formidle noe til resten av familien.

Du har jo selv valgt mannen din. Kanskje du den gang synes det var positivt at mennen din er "en mann av få ord"....

Ta ikke på deg ett større ansvar for andre menneskers ve og vel enn du behøver. Det blir slitsomt i lengden.