Tanker rundt selvskading som rop om hjelp

[Gjest På begge sider]

Hvordan er fra helsevesenet sin side klokt å forholde seg overfor mennesker som skader seg selv/(tilsynelatende) prøver å ta livet av seg. Dette er jo så absolutt mennesker som trenger hjelp, som sikkert trenger fort hjelp. Men det blir vel også feil hvis det blir åpenbart at man får fortere hjelp hvis man skader seg selv? Det kan jo bli en slags oppmoding om å skade seg?

Selv har jeg vært heldig, jeg får hjelp snart og bare med ærlige ord som middel, men jeg tror det er mange som ikke er så heldige.

[serenity777]

Det er vel en kjennsgjerning at mange selvmordsforsøk er et rop om hjelp. For noen er det tom noe de gjør for oppmerksomhet. Det er synd at det er sånn, fordi det finnes jo absolutt folk som sier de skal ta livet sitt og faktisk gjør det også, som pga at de ikke blir trodd ikke får hjelp. Jeg er glad jeg ikke trenger å bestemme hvem som skal få hjelp eller ikke.

Jeg føler også at jeg har fått god hjelp selv om det var bare i begynnelsen av mitt forhold til psykiatrien at jeg var suicidal. Var det mye som tenåring, og da visste jeg vel ikke at det var mulig å få hjelp for det.

Når livet blir uutholdelig nå, tar jeg kontakt med psykiatrien. Innleggelse frister sjeldent, så jeg klarer meg stort sett poliklinisk. Men noen ganger hadde det vært godt å komme inn på en psykavd, ofte er det jo gode/ trygge miljøer osv der.

Men en ting jeg fikk inntrykk av engang jeg lå på åpen avdeling var jo at for mange ble diagnosen en livsstil, og det ble veldig mye negativt preik, så noen ble faktisk værre. Tenker da særlig på folk med borderline.

[marlenexxx27]

Ja, jeg er helt enig med deg. Og jeg tror at dette er et stort problem i psykiatrien. Det blir jo feil å komme springende med en gang en person kutter seg, det kan forsterke atferden. Samtidig MÅ man jo nesten bare gjøre det, siden vedkommende jo faktisk kan dø og åpenbart har det fælt.

Det må være svært vanskelig å være en person som kommuniserer til andre ved å kutte seg. Og det må være svært vanskelig å være en person som skal prøve å hjelpe. Life's a bitch, som man sier.

Nytt tema: Hva med selvskading som folk holder det skjult for andre? Som kutter seg og skader seg på annet vis uten at noen får vite om det? Jeg tror dette er noe mange sliter med, men som av åpenbare grunner er mindre kjent enn den mer oppmerksomhetssøkende varianten.

[Gjest på begge sider]

Ja, jeg er helt enig med deg. Og jeg tror at dette er et stort problem i psykiatrien. Det blir jo feil å komme springende med en gang en person kutter seg, det kan forsterke atferden. Samtidig MÅ man jo nesten bare gjøre det, siden vedkommende jo faktisk kan dø og åpenbart har det fælt.

Det må være svært vanskelig å være en person som kommuniserer til andre ved å kutte seg. Og det må være svært vanskelig å være en person som skal prøve å hjelpe. Life's a bitch, som man sier.

Nytt tema: Hva med selvskading som folk holder det skjult for andre? Som kutter seg og skader seg på annet vis uten at noen får vite om det? Jeg tror dette er noe mange sliter med, men som av åpenbare grunner er mindre kjent enn den mer oppmerksomhetssøkende varianten.

Ja..., de som holder selvskading skjult sliter sikkert like mye. Man har et problem om man må påføre seg selv fysisk smerte for å døyve psykisk smerte eller for å i det hele tatt føle noe. Eller man hater seg selv så mye at man må gjøre skade på kroppen sin.

Som pasient kan man jo tenke at det er lurt å være ærlig med behandler, for at denne skal kunne hjelpe en best mulig. Så vet ikke hvor lurt det er å skjule selvskading av skam eller frykt for å bli sett på som appellerende heller..

Vanskelig.

[Gjest -skammer meg]

Før var selvskadingen som jeg drev med et stort rop om hjelp. Men jeg fikk ikke noe hjelp og ble møtt med fordommer og avvisning. Nå skjuler jeg selvskadingen min. Dikter opp historier dersom jeg trenger hjelp av lege.

[cathlin]

Ja, jeg er helt enig med deg. Og jeg tror at dette er et stort problem i psykiatrien. Det blir jo feil å komme springende med en gang en person kutter seg, det kan forsterke atferden. Samtidig MÅ man jo nesten bare gjøre det, siden vedkommende jo faktisk kan dø og åpenbart har det fælt.

Det må være svært vanskelig å være en person som kommuniserer til andre ved å kutte seg. Og det må være svært vanskelig å være en person som skal prøve å hjelpe. Life's a bitch, som man sier.

Nytt tema: Hva med selvskading som folk holder det skjult for andre? Som kutter seg og skader seg på annet vis uten at noen får vite om det? Jeg tror dette er noe mange sliter med, men som av åpenbare grunner er mindre kjent enn den mer oppmerksomhetssøkende varianten.

Det nye temaet: Ja det er typisk at de som "skriker høyest" får oppmerksomheten, som igjen gjør det vanskelig for de som holder f.eks selvskading skjult. Sammenligning: barneskolen, de som bråkte mest fikk mest oppmerksomhet, og stille, snille sjenerte jenter blir usynlige.