Gå til innhold

Livet mitt er over


Anbefalte innlegg

Gjest Amoline
Skrevet

Jeg er 32 år. Har intet å leve for lenger. Har opplevd for mye.

Ser bare håpløshet. Har ingen illusjoner igjen.

Hva gjør man? Når man har forsøkt og gjort forsøk på forsøk, men bare ser at man mislykkes, og at alle behandlisngsforsøk mislykkes?

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    5

  • vanjajoh

    5

  • vanadium

    4

  • canticle

    3

Gjest Amoline
Skrevet

Fortsetter.

Iallefall om man vil ha svar...

Jeg har fortsatt lenge, men ikke fått noe svar. Har lett lenge etter svar. men når man stadig støter på hindringer og mister illusjoner. Hva gjør man da?

Jeg har prøvd i det siste året å være med på kurs, utdanning og jobb, men måtte gi opp, fordi jeg ikke takler relasjoner til andre. Føler meg helt handicapet.

Skolemessig er jeg skarp og mange betegner meg som intelligent, men hva hjelper det, når det er bortkastet fordi jeg ikke takler relasjoner til andre, på noe som helst plan?

Går til en psykiatrisk sykepleier. Føler at hun bare dysser ned det hele. blir nesten dopet av å gå med henne. Og sløv. Ikke stimulerende i det hele tatt.

har søkt på personlighetsprosjektet på Ullevål, men jeg tror det er vanskelig å komme med.

Jeg er ikke så veldig gammel, men føler at jeg står med et ben i grava nå. Husker med få glimt da jeg var ung. Men nå føler jeg meg gammel og uten håp, nesten i alle fall.

Gjør forsøk hver dag. Men hva hjelper det, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe, pga relasjonsproblemer?

Hva gjør jeg??

Skrevet

Jeg har fortsatt lenge, men ikke fått noe svar. Har lett lenge etter svar. men når man stadig støter på hindringer og mister illusjoner. Hva gjør man da?

Jeg har prøvd i det siste året å være med på kurs, utdanning og jobb, men måtte gi opp, fordi jeg ikke takler relasjoner til andre. Føler meg helt handicapet.

Skolemessig er jeg skarp og mange betegner meg som intelligent, men hva hjelper det, når det er bortkastet fordi jeg ikke takler relasjoner til andre, på noe som helst plan?

Går til en psykiatrisk sykepleier. Føler at hun bare dysser ned det hele. blir nesten dopet av å gå med henne. Og sløv. Ikke stimulerende i det hele tatt.

har søkt på personlighetsprosjektet på Ullevål, men jeg tror det er vanskelig å komme med.

Jeg er ikke så veldig gammel, men føler at jeg står med et ben i grava nå. Husker med få glimt da jeg var ung. Men nå føler jeg meg gammel og uten håp, nesten i alle fall.

Gjør forsøk hver dag. Men hva hjelper det, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe, pga relasjonsproblemer?

Hva gjør jeg??

Jeg skjønner godt hvor du kommer fra. Forskjellen er vel kanskje at jeg tror jeg har illusjoner, ellers ville jeg vært død nå. (jeg tror at å gjennomskue "livsløgnene" også er illusjoner)

For min del, er alt på et filosofisk plan. Jeg vet ikke om du har lest noe av Camus, men han snakker veldig mye om dette, hvorfor vi skal fortsette, når vi ikke ser noe poeng.

Det er ikke noe poeng, det er vel det, det koker ned til.

Camus snakker om såkalte, "tragiske helter", men jeg vet ikke hvor mye jeg skal utdype, dersom jeg har misoppfattet ditt innlegg helt og jeg er virkelig på bærtur.

Skrevet

Jeg har fortsatt lenge, men ikke fått noe svar. Har lett lenge etter svar. men når man stadig støter på hindringer og mister illusjoner. Hva gjør man da?

Jeg har prøvd i det siste året å være med på kurs, utdanning og jobb, men måtte gi opp, fordi jeg ikke takler relasjoner til andre. Føler meg helt handicapet.

Skolemessig er jeg skarp og mange betegner meg som intelligent, men hva hjelper det, når det er bortkastet fordi jeg ikke takler relasjoner til andre, på noe som helst plan?

Går til en psykiatrisk sykepleier. Føler at hun bare dysser ned det hele. blir nesten dopet av å gå med henne. Og sløv. Ikke stimulerende i det hele tatt.

har søkt på personlighetsprosjektet på Ullevål, men jeg tror det er vanskelig å komme med.

Jeg er ikke så veldig gammel, men føler at jeg står med et ben i grava nå. Husker med få glimt da jeg var ung. Men nå føler jeg meg gammel og uten håp, nesten i alle fall.

Gjør forsøk hver dag. Men hva hjelper det, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe, pga relasjonsproblemer?

Hva gjør jeg??

Går du på medisiner? Om du går på antipsykotika så kan kanskje det være noe av årsaken til følelsen av mindreverd og meningsløshet.

Gjest Amoline
Skrevet

Jeg skjønner godt hvor du kommer fra. Forskjellen er vel kanskje at jeg tror jeg har illusjoner, ellers ville jeg vært død nå. (jeg tror at å gjennomskue "livsløgnene" også er illusjoner)

For min del, er alt på et filosofisk plan. Jeg vet ikke om du har lest noe av Camus, men han snakker veldig mye om dette, hvorfor vi skal fortsette, når vi ikke ser noe poeng.

Det er ikke noe poeng, det er vel det, det koker ned til.

Camus snakker om såkalte, "tragiske helter", men jeg vet ikke hvor mye jeg skal utdype, dersom jeg har misoppfattet ditt innlegg helt og jeg er virkelig på bærtur.

Jeg har vel ikke mistet alle illusjonene, da hadde jeg vært død nå. Men jeg fikk meg en vekker en dag. Vaktmesteren banket på døra. Og da jeg ikke lukket opp låste han seg inn. Jeg spurte hvorfor han gjorde det. Han sa at det var pga en lekkasje ned i første etasje, og for det han visste, kunne jeg ligge død her.

Ja, han har helt rett. Det er mange kvelder jeg har tenkt at jeg kunne ligge død her.

Hadde en hjelpende hånd noen år av livet mitt. Men den forsvant. Føler at dette livgivende er borte nå, og så er det ikke kommet en erstatning. Så er det ikke noe mer.

Alle venner tar avstand med en gang de vet at jeg sliter med angst og depresjoner. Det er ikke en oppbyggelig relasjon i livet mitt for tiden.

Jeg merker jeg faller utenom samfunnet. Prøvde meg på en jobb, men ble sykemeldt. Det ble for tøft.

Føler meg fastlåst i forholdet til foreldrene mine, som ikke er bra.

Jeg kunne ønske jeg turte å tro på noe.

kanskje det ikke er mulig med en fremtid.

Gjest Amoline
Skrevet

Går du på medisiner? Om du går på antipsykotika så kan kanskje det være noe av årsaken til følelsen av mindreverd og meningsløshet.

Jeg går på risperdal 2 mg per døgn..kan man få mindreverdighetsfølels og håpløshet av de..?

Skrevet

Jeg har vel ikke mistet alle illusjonene, da hadde jeg vært død nå. Men jeg fikk meg en vekker en dag. Vaktmesteren banket på døra. Og da jeg ikke lukket opp låste han seg inn. Jeg spurte hvorfor han gjorde det. Han sa at det var pga en lekkasje ned i første etasje, og for det han visste, kunne jeg ligge død her.

Ja, han har helt rett. Det er mange kvelder jeg har tenkt at jeg kunne ligge død her.

Hadde en hjelpende hånd noen år av livet mitt. Men den forsvant. Føler at dette livgivende er borte nå, og så er det ikke kommet en erstatning. Så er det ikke noe mer.

Alle venner tar avstand med en gang de vet at jeg sliter med angst og depresjoner. Det er ikke en oppbyggelig relasjon i livet mitt for tiden.

Jeg merker jeg faller utenom samfunnet. Prøvde meg på en jobb, men ble sykemeldt. Det ble for tøft.

Føler meg fastlåst i forholdet til foreldrene mine, som ikke er bra.

Jeg kunne ønske jeg turte å tro på noe.

kanskje det ikke er mulig med en fremtid.

det høres ut for meg som om du har "møtt veggen" nå. Men ja, det finnes hjelp og det finnes et liv for deg også.

jeg tror det kan være lurt av deg å prate med noen profesjonelle nå...

Skrevet

Jeg går på risperdal 2 mg per døgn..kan man få mindreverdighetsfølels og håpløshet av de..?

hjelper medisinen?

Gjest Amoline
Skrevet

det høres ut for meg som om du har "møtt veggen" nå. Men ja, det finnes hjelp og det finnes et liv for deg også.

jeg tror det kan være lurt av deg å prate med noen profesjonelle nå...

Jeg har prøvd å kontakte både behandler og lege i dag, men fikk ikke noe respons.

Jeg føler ikke det er noen behandling for meg i denne lille byen jeg bor i.

Jeg synes ikke det er tilstrekkelig behandling verken for meg, eller den type problemstilling jeg sliter med.

Det er et prosjekt for den problemstilling jeg sliter med et annet sted i landet, men jeg vet ikke om jeg skal søke. Da må jeg flytte. har fire vennier der.

Skrevet

Hvem er denne "man" ?

"Man" gjør ditt og datt, men hvem er det?

Skrevet

Jeg har fortsatt lenge, men ikke fått noe svar. Har lett lenge etter svar. men når man stadig støter på hindringer og mister illusjoner. Hva gjør man da?

Jeg har prøvd i det siste året å være med på kurs, utdanning og jobb, men måtte gi opp, fordi jeg ikke takler relasjoner til andre. Føler meg helt handicapet.

Skolemessig er jeg skarp og mange betegner meg som intelligent, men hva hjelper det, når det er bortkastet fordi jeg ikke takler relasjoner til andre, på noe som helst plan?

Går til en psykiatrisk sykepleier. Føler at hun bare dysser ned det hele. blir nesten dopet av å gå med henne. Og sløv. Ikke stimulerende i det hele tatt.

har søkt på personlighetsprosjektet på Ullevål, men jeg tror det er vanskelig å komme med.

Jeg er ikke så veldig gammel, men føler at jeg står med et ben i grava nå. Husker med få glimt da jeg var ung. Men nå føler jeg meg gammel og uten håp, nesten i alle fall.

Gjør forsøk hver dag. Men hva hjelper det, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe, pga relasjonsproblemer?

Hva gjør jeg??

Håper du kommer med på personlighetsprosjektet på Ullevål, og at det vil hjelpe deg videre. Det er såvidt jeg kjenner til en utfordrende og krevende behandlingsform, og de som orker å gjennomføre opplegget kan oppleve store forandringer.

Gjest MinimizeMe
Skrevet

Jeg har fortsatt lenge, men ikke fått noe svar. Har lett lenge etter svar. men når man stadig støter på hindringer og mister illusjoner. Hva gjør man da?

Jeg har prøvd i det siste året å være med på kurs, utdanning og jobb, men måtte gi opp, fordi jeg ikke takler relasjoner til andre. Føler meg helt handicapet.

Skolemessig er jeg skarp og mange betegner meg som intelligent, men hva hjelper det, når det er bortkastet fordi jeg ikke takler relasjoner til andre, på noe som helst plan?

Går til en psykiatrisk sykepleier. Føler at hun bare dysser ned det hele. blir nesten dopet av å gå med henne. Og sløv. Ikke stimulerende i det hele tatt.

har søkt på personlighetsprosjektet på Ullevål, men jeg tror det er vanskelig å komme med.

Jeg er ikke så veldig gammel, men føler at jeg står med et ben i grava nå. Husker med få glimt da jeg var ung. Men nå føler jeg meg gammel og uten håp, nesten i alle fall.

Gjør forsøk hver dag. Men hva hjelper det, når jeg ikke klarer å gjennomføre noe, pga relasjonsproblemer?

Hva gjør jeg??

Hei..Hva er det prosjektet på Ullevål, og hva går det ut på?

Håper virkelig at du finner en grunn til å fortsette, og noe/noen som kan hjelpe deg.

*klem*

Gjest Amoline
Skrevet

Hvem er denne "man" ?

"Man" gjør ditt og datt, men hvem er det?

Det er jeg, dersom du ikke forsto det.

Skrevet

Det er jeg, dersom du ikke forsto det.

Hvorfor skriver du da "man" ?

Gjest Amoline
Skrevet

Håper du kommer med på personlighetsprosjektet på Ullevål, og at det vil hjelpe deg videre. Det er såvidt jeg kjenner til en utfordrende og krevende behandlingsform, og de som orker å gjennomføre opplegget kan oppleve store forandringer.

Takk for svar, frosken. Jeg håper også det. Jeg skrev en mail tidligere i kveld for å spør om det var mange som søkte.

Men om jeg skulle komme, så innebærer det flytting og dermed en stor omveltning for meg.

Tiden for vise, men jeg må i alle tilfeller gjøre noe nå, før jeg dør hen.

Gjest Cinderellagirl
Skrevet

har ingen kloke ord å komme med. Vet ikke hva som kan gjøre at du kommer ut av situasjonen din.

men sender en cyberklem og tar deg med i aftenbønnen min om du synes det er ok

vennlig hilsen

Gjest Amoline
Skrevet

Hei..Hva er det prosjektet på Ullevål, og hva går det ut på?

Håper virkelig at du finner en grunn til å fortsette, og noe/noen som kan hjelpe deg.

*klem*

Tusen takk, fint at noen bryr seg.

Ullevål har et "personlighetsprosjekt"

Et forskningsprosjekt for de med personlighetslidelser.

Håper jeg kommer med, men jeg tror det er vanskelig.

De er ikke så flinke med det det i denne lille byen jeg bor i.

Gjest Amoline
Skrevet

hjelper medisinen?

Jeg blir roligere av den, slipper en god del av tankekjøret og uroen osv. Men jeg blir lat og daff av den, og føler jeg mister masse livskvalitet. Og jeg orker mindre. Isolerer meg.

Gjest Amoline
Skrevet

har ingen kloke ord å komme med. Vet ikke hva som kan gjøre at du kommer ut av situasjonen din.

men sender en cyberklem og tar deg med i aftenbønnen min om du synes det er ok

vennlig hilsen

Takk for det..

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...