Depressiv?

[svimmelstudent]

Hei.

Jeg er veldig svimmel og opplever trykk i hodet. Samtidig med trykk i hodet og svimmelhet blir jeg veldig trøtt, sliten og ukonsentrert. Det er helt umulig for meg å entre en rulletrapp når jeg er svimmel. Det er som om det er noen sekunders forsinkelse mellom sansing og oppfattelse. Svimmelheten (og alle de andre tingene) opptrer samtidig anfallsvis, minst en gang daglig. Jeg føler meg ikke trist, men heller ei glad.

Jeg har tatt CT bihuler, og de var veldig tette. Jeg fikk operert dem for noen uker siden, og da skulle alt bli så bra. Men den gang ei. Jeg ble snarere verre. Jeg gikk igjen til legen min og tok en såkalt depresjonstest hvor jeg fikk score 25, som var innenfor depresjonens grenser. Jeg ble dermed satt på zoloft tabletter.

Jeg lurer virkelig på om jeg er deprimert?? Jeg føler meg som sagt verken trist eller glad, men likevel ganske oppgitt da svimmelheten gjør med såvel arbeidsufør, som studieufør. Jeg ser fremtiden rakne, da studiene går rett vest. Jeg ser meg snart nødt til å avbryte studiene, da jeg ikke klarer å gjennomføre dem likevel. Jeg er også sykemeldt fra jobben.

Jeg er oppegående, men det er bare så vidt. Noen dager er bedre enn andre, og jeg finner ingen utløsende faktorer for svimmelhetsanfall. Det eneste jeg er helt sikker på er at dersom jeg blir veldig glad, så forsvinner svimmelheten.

En ting til som jeg legger merke til ved anfall er at synet blir snevret inn, som i tunellsyn eller en hasjrus. (Jeg bruker ikke hasj nå, men innrømmer å ha prøvd det i tenårene.) Det blir sm om skylapper settes på, og konsentrasjonen blir veldig smal.

Noen faktorer som kan forsterke svimmelheten er lesing, frisk luft og vandring i butikker og i sentrumsgater. Dersom jeg drikker meg ganske beruset, (les: 10 pils), så forsvinner svimmelheten helt. Paralgin Forte hjelper mye, Paracet hjelper litt.

Når man leser en del innlegg her, så virker det som man er dødsdømt dersom man blir evig svimmel. Det virker som om ingen vet hva det er, og legene legger det fint nederst i skuffen og vil helst ikke snakke om det. Det virker som om man nok er fint nødt gå svimmel resten av livet. Det virker helt håpløst.

Høres dette ut som en depresjon?

Hilsen svimmel student, som var i strålende toppform for ett år siden, men nå er på bunnivå, sykemeldt og ser livet rakne fullstendig og bli aldeles håpløst.

[Gjest santorini]

Synes ikke det høres ut som depresjon....Hvis du har sjekket det meste, da ville jeg prøvd noe alternativt.

[Svimern]

Jeg er ikke enig med Santorini. Jeg vil si at sjansene er store for at det er depresjon da du scoret 25 på testen, noe som indikerer medisinering.

Du sier jo også at selve svimmelheten oppstår i spesielle situasjoner noe som høres ut som angst. Prøv å kartlegge dette mer. Det gjorde jeg. Jeg var overbevist om at det ikke var angst, men jeg tok feil...

[svimmelstudent]

Jeg er ikke enig med Santorini. Jeg vil si at sjansene er store for at det er depresjon da du scoret 25 på testen, noe som indikerer medisinering.

Du sier jo også at selve svimmelheten oppstår i spesielle situasjoner noe som høres ut som angst. Prøv å kartlegge dette mer. Det gjorde jeg. Jeg var overbevist om at det ikke var angst, men jeg tok feil...

Hei Svimern.

Jeg har forsøkt å kartlegge i snart ett år, men klarer ikke få det til. Det virker som om "svimmel, trøtt, sliten og trykk i hodet" anfallene kommer totalt situasjonsuavhengig. Det eneste jeg har kunnet slå fast er at jeg blir bra når jeg drikker eller når jeg kommer i ekstra godt humør. Det hjelper også å sette seg ned å surfe på internet. Lesing, frisk luft, dagslys og folkemengder derimot, gjør situasjonen langt verre. Det er typisk at jeg får anfall i det jeg trør ut av dørn om morgenen. Det varer noen timer og gir seg i løpet av skoledagen. Så kommer det gjerne igjen utpå ettermiddagen, i det jeg lager middag på kjøkkenet (på studenthjemmet med felleskjøkken), det gir seg utover kvelden i sju tiden og kommer atter en gang i ni ti tiden. Hver gang varer det fra en til tre timer ca. Dette er et typisk mønster, men det behøver slett ikke følge dette mønsteret hver dag. Forøvrig forsvinner svimmelheten dersom jeg legger ut på joggetur eller gåtur i fjellet.

En annen ting jeg har tenkt på at det muligens kan dreie seg om utbrenthet. Jeg leste noe om at det ofte er snille og ambisiøse mennesker som blir rammet av depresjoner og utbrenthet. Jeg er selv både snill og også dumsnill. Jeg er veldig ambisiøs og jobber mer enn de aller fleste studenter ved siden av studiene. Saken nå er at jeg er gjerne i form til å både gå tur, jogge, ta en fest osv. Men bare tanken på å gå på jobb, får meg til å helst ville legge meg og sove.

Ikke vet jeg. Men takk for ditt innlegg. Skal ha det til ettertanke.