lystløgner/psykopat

[Gjest fortvilaogsviktet]

Dette er kanskje et dumt spørsmål men jeg spør fordet i håp om at noen vet noe om dette...

Kan man i det hele tatt være sint på en person som er psyksisk syk? En jeg har stolt på og vært glad i, som viser seg å være en manipulerende lystløgner. Dikta opp hele livshistorien sin + løyet om ALT. Skjønner de selv at de ødelegger andre folk med oppførselen sin eller er de rett og slett så syke at det bare er synd på de? Kan de i de hele tatt være glad i noen eller bare utnytter de? Han har jo bare oppført seg bra mot meg, til tross for at alt han sa var løgn, og han påstår nå at han virkelig er og var glad i meg. Kan han har vært det eller juger han fortsatt? Jeg har bare hørt ting fra andre (men han innrømmer det nå), så det er så vanskelig å forstå at han kan være sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal tro..vet ikke om jeg bare skal være forbanna eller om jeg skal synes synd på han. Han har visst vært utro mange ganger og. Noen som har noe erfaring med slike mennesker? Håper virkelig noen kan svare meg... jeg er totalt forvirra og nedfor

[canticle]

Hvorfor spør du? Det virker som om du vet svaret selv.

[Gjest profile]

Folk sier så mye rart. En kan ikke vite hva andre tenker, så det eneste du kan forholde deg til er personens atferd. Jeg vil si at fysisk atferd går forran ord. Så lenge han handler på den ene eller andre måten, så er resultatet for deg det samme, likegyldig hva som evt. ligger bak.

[canticle]

Folk sier så mye rart. En kan ikke vite hva andre tenker, så det eneste du kan forholde deg til er personens atferd. Jeg vil si at fysisk atferd går forran ord. Så lenge han handler på den ene eller andre måten, så er resultatet for deg det samme, likegyldig hva som evt. ligger bak.

Så pene, fysiske handlinger går foran løgn?

[Gjest profile]

Så pene, fysiske handlinger går foran løgn?

På samme område vel å merke. Jeg mener ikke at det å kjøpe en bukett blomster veier opp for å lyve f.eks.

Jeg har vært borti folk som har funnet på historier om alt mulig tilsynelatende uten grunn, og funnet det best å holde meg unna.

[canticle]

På samme område vel å merke. Jeg mener ikke at det å kjøpe en bukett blomster veier opp for å lyve f.eks.

Jeg har vært borti folk som har funnet på historier om alt mulig tilsynelatende uten grunn, og funnet det best å holde meg unna.

så poenget ditt var ?

[Gjest profile]

så poenget ditt var ?

OK, jeg formulerte meg klønete, men det hørtes fint ut da jeg tenkte det:)

At OP ikke trengte å ta stilling til hva som var bakgrunnen for kjærestens(?) handlinger. Om personen er syk eller ikke, om denne vet at denne lyver, det spiller jo egentlig ingen rolle for OP, handlingen er jo den samme.

[Gjest bry]

Åja,har erfaringer med sånne folk.Det jeg har funnet ut er at det beste er å "jatte" med dem,for de viser ingen tegn til forandring eller lyst til å forandre seg.

Forstår ikke hva de får ut av dette selv,det ødlegger jo mere enn det gagner dem.

Kanskje det bare de må gjøre,vet ikke...

Har blitt sint og prøvd å prate enkelte til "fornuft",men det bare fortsetter,har gitt opp jeg.

Men dem jeg snakker om er skjøre som "eggeskall",ingen vits da...

[canticle]

OK, jeg formulerte meg klønete, men det hørtes fint ut da jeg tenkte det:)

At OP ikke trengte å ta stilling til hva som var bakgrunnen for kjærestens(?) handlinger. Om personen er syk eller ikke, om denne vet at denne lyver, det spiller jo egentlig ingen rolle for OP, handlingen er jo den samme.

ok, jeg forstod ikke det. Det som du mente var omtrent det samme som det jeg ønsket å komme frem til. Hun bør ikke tvile på seg selv og sine følelser, vedkommende som lyver er jo en løgnaktig person. Om det er en sykdom så er det ingen unnskyldning for å forbli sammen ved vedkommende.

[Gjest DaniPin]

Ok, jeg vil gjerne at du bare skal synes synd på han, mest sannsynlig fordi jeg har vært/er sånn selv og har ødelagt veldig mye for flere personer som det ikke går å fikse.

Vil ikke si jeg er psykopat men jeg har problemer som gjør at jeg lager en slags fantasiverden.

Nå kjenner ikke jeg personen du snakker om men mest sannsynlig har han laget en historie som er mye mye bedre enn den som er sann, det gjorde i allefall jeg, men det er veldig veldig vanskelig å komme seg ut av dette når man først er tvinna så godt inn i nettet.

Det er først og fremst fordi jeg var utrolig misfornøyd med meg selv dette begynte og da laget jeg en fantasi som jeg følte meg bedre av, i førsten. Det er ikke lett å leve en løgn, tro meg, det føles veldig godt i førsten, men det blir vanskelig å huske alt man har sagt, folk skjønner det, ingen stoler på deg, og man har alltid så utrolig lyst til å bare dette ned på knea og grine og fortelle alt til dem man er glad i.

For man er oppriktig glad i en person selv om man lyver om alt.

Kanskje ikke lett og forstå.

Jeg faller ofte tilbake når jeg treffer nye mennesker og jeg kommer antagelig aldri til å treffe noen fast livspartner. Det er straff nok i seg selv.

Ville bare fortelle hvordan det kan være for en forstyrra person.

Hvor vanskelig dette er så si så bør du nok komme deg bort fra han fortest mulig, de fleste fortjenr bedre.

De sier jeg er psykotisk og deprimert noe jeg ikke kjenner meg igjen i, vet ikke hva for en fin bås han er i ?

Alt jeg har sagt her er forresten sant

[ingi1365380494]

Hvorfor spør du? Det virker som om du vet svaret selv.

Hei,

jeg syns du bør først og fremst tenke på dine egne følelser, fremfor å analysere hans atferd og personlighet. Hvis hans handlinger eller ord sårer deg og gjør at du ikke har det godt, bør du holde deg vekke fra ham, uansett hva som er grunnen til at han er slik han er. Man kan ikke styre hva andre gjør, tenker eller føler, men du kan velge hvordan du selv vil reagere på dette. Gjennom din egen handling kan du beskytte deg selv mot følelsene av å bli sviktet, forrådt, løyet til osv.

Se bort fra alle spm og spekulering rundt ham og hva som er sant i det han sier, spør heller deg selv om du kan leve med ham.

Ta vare på deg selv...tro meg, jeg vet hva jeg snakker om.

[Gjest frida lysgård]

Ok, jeg vil gjerne at du bare skal synes synd på han, mest sannsynlig fordi jeg har vært/er sånn selv og har ødelagt veldig mye for flere personer som det ikke går å fikse.

Vil ikke si jeg er psykopat men jeg har problemer som gjør at jeg lager en slags fantasiverden.

Nå kjenner ikke jeg personen du snakker om men mest sannsynlig har han laget en historie som er mye mye bedre enn den som er sann, det gjorde i allefall jeg, men det er veldig veldig vanskelig å komme seg ut av dette når man først er tvinna så godt inn i nettet.

Det er først og fremst fordi jeg var utrolig misfornøyd med meg selv dette begynte og da laget jeg en fantasi som jeg følte meg bedre av, i førsten. Det er ikke lett å leve en løgn, tro meg, det føles veldig godt i førsten, men det blir vanskelig å huske alt man har sagt, folk skjønner det, ingen stoler på deg, og man har alltid så utrolig lyst til å bare dette ned på knea og grine og fortelle alt til dem man er glad i.

For man er oppriktig glad i en person selv om man lyver om alt.

Kanskje ikke lett og forstå.

Jeg faller ofte tilbake når jeg treffer nye mennesker og jeg kommer antagelig aldri til å treffe noen fast livspartner. Det er straff nok i seg selv.

Ville bare fortelle hvordan det kan være for en forstyrra person.

Hvor vanskelig dette er så si så bør du nok komme deg bort fra han fortest mulig, de fleste fortjenr bedre.

De sier jeg er psykotisk og deprimert noe jeg ikke kjenner meg igjen i, vet ikke hva for en fin bås han er i ?

Alt jeg har sagt her er forresten sant

Et spørsmål til deg, vet du at du lyver og hva kan skje hvis noen avslører deg?

Har blitt kjent med en lystløgner ( vi kaller det det for det er så mye mystisk og utrolig i det personen sier til oss)vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til personen og om h'n skjønner at vi skjønner at h'n lyver?

Håper du kan svare meg litt på dette.

[Gjest fortvilaogsviktet]

Ok, jeg vil gjerne at du bare skal synes synd på han, mest sannsynlig fordi jeg har vært/er sånn selv og har ødelagt veldig mye for flere personer som det ikke går å fikse.

Vil ikke si jeg er psykopat men jeg har problemer som gjør at jeg lager en slags fantasiverden.

Nå kjenner ikke jeg personen du snakker om men mest sannsynlig har han laget en historie som er mye mye bedre enn den som er sann, det gjorde i allefall jeg, men det er veldig veldig vanskelig å komme seg ut av dette når man først er tvinna så godt inn i nettet.

Det er først og fremst fordi jeg var utrolig misfornøyd med meg selv dette begynte og da laget jeg en fantasi som jeg følte meg bedre av, i førsten. Det er ikke lett å leve en løgn, tro meg, det føles veldig godt i førsten, men det blir vanskelig å huske alt man har sagt, folk skjønner det, ingen stoler på deg, og man har alltid så utrolig lyst til å bare dette ned på knea og grine og fortelle alt til dem man er glad i.

For man er oppriktig glad i en person selv om man lyver om alt.

Kanskje ikke lett og forstå.

Jeg faller ofte tilbake når jeg treffer nye mennesker og jeg kommer antagelig aldri til å treffe noen fast livspartner. Det er straff nok i seg selv.

Ville bare fortelle hvordan det kan være for en forstyrra person.

Hvor vanskelig dette er så si så bør du nok komme deg bort fra han fortest mulig, de fleste fortjenr bedre.

De sier jeg er psykotisk og deprimert noe jeg ikke kjenner meg igjen i, vet ikke hva for en fin bås han er i ?

Alt jeg har sagt her er forresten sant

men hvis han var oppriktig glad i meg, hadde han da vært utro opptil flere ganger? han sa til de andre damene at han var singel. Det er vel grenser for hva dere klarer å juge om hvis dere er glad i et menneske?