selvmord

[lote]

Mange som vil ta selvmord pga. depresjon klarer det ikke.Hvorfor? de vil ikke det er bare et rop om hjelp.

Vil noen virkelig ta livet av seg klarer de det ved første forsøk

vet ikke jeg men tror dette er sanninga

[vanadium]

da er jeg iallefall uenig med deg.

Ikke alle som ønsker å dø, gjøre det som et ledd i et rop om hjelp.

Men dette er vel som den gamle historien om steinen over hodet.

[Gjest x.e0osd]

da er jeg iallefall uenig med deg.

Ikke alle som ønsker å dø, gjøre det som et ledd i et rop om hjelp.

Men dette er vel som den gamle historien om steinen over hodet.

Det å skulle ta livet av seg er jo en extrem handling som krever extrem vilje. Mange av oss opplever selvmordstanker, og noen prøver å ta livet av seg, men da dette strider mot alle instinkter er det mange som ombestemmer seg, og trekker seg i siste liten. Dessuten er det jo en del som gjør det som et rop om hjelp også. Men man skal vel alltid ta det alvorlig, da et rop om hjelp fort kan bli et virkelig ønske om å dø.

[Gjest Liten ekorn]

Det å skulle ta livet av seg er jo en extrem handling som krever extrem vilje. Mange av oss opplever selvmordstanker, og noen prøver å ta livet av seg, men da dette strider mot alle instinkter er det mange som ombestemmer seg, og trekker seg i siste liten. Dessuten er det jo en del som gjør det som et rop om hjelp også. Men man skal vel alltid ta det alvorlig, da et rop om hjelp fort kan bli et virkelig ønske om å dø.

Når noen ønsker å dø kan det skyldes at de på en måte har mistet seg selv. Det kan ta tid å bygge opp igjen troen på seg selv, men det som betyr noe er å gjenfinne gleden ved ting og troen på at en er verdt noe.

Kanskje trenger en en god del bekreftelse fra andre, men aller mest trenger en det fra seg selv.

Det er veldig mørkt inni en når en er kommet så langt ned at en ønsker å dø. Men det går an å tenne lyset igjen.

Mye handler om å tillate seg selv å være den en faktisk er, og gi rom for de følelsene en faktisk har. Og utvikle gode relasjoner til andre så en føler en kan bety noe for noen. For en som ser såpass svart på det trengs som regel hjelp fra en behandler.

[fyrlykt]

Innerst innerst inne har vi vel alle et ønske om å leve?

Kommer vi i en akutt farlig situasjon kjemper vi for livet selv om vi natta før planla vårt eget selvmord?

Overlevelsesinstinktene er sterke.

Et selvmord er et ønske og en tro på at det finnes noe bedre enn livet. Når man mislykkes er det muligens fordi det fortsatt finnes et håp om et bedre liv. Jeg tror ikke man planlegger å mislykkes for å få sympti, jeg tror at fortvilelsen er like sterk hos de som lykkes som de som ikke lykkes.

[Gjest sarah bernardt]

Innerst innerst inne har vi vel alle et ønske om å leve?

Kommer vi i en akutt farlig situasjon kjemper vi for livet selv om vi natta før planla vårt eget selvmord?

Overlevelsesinstinktene er sterke.

Et selvmord er et ønske og en tro på at det finnes noe bedre enn livet. Når man mislykkes er det muligens fordi det fortsatt finnes et håp om et bedre liv. Jeg tror ikke man planlegger å mislykkes for å få sympti, jeg tror at fortvilelsen er like sterk hos de som lykkes som de som ikke lykkes.

"Kommer vi i en akutt farlig situasjon kjemper vi for livet selv om vi natta før planla vårt eget selvmord?"

Kan også ha med grad av kontroll å gjøre, tenker jeg.

[vanadium]

Det å skulle ta livet av seg er jo en extrem handling som krever extrem vilje. Mange av oss opplever selvmordstanker, og noen prøver å ta livet av seg, men da dette strider mot alle instinkter er det mange som ombestemmer seg, og trekker seg i siste liten. Dessuten er det jo en del som gjør det som et rop om hjelp også. Men man skal vel alltid ta det alvorlig, da et rop om hjelp fort kan bli et virkelig ønske om å dø.

eller det kan komme som et ledd i en tankerekke, hvor selvmord er den raskeste veien ut.

F.eks. er det ingen grunn til å leve. Det vi gjør nå, kommer knapt til å huskes om 100 år. Om 1000 år er vi for lengst glemt, og er navn på en grav. Ser vi det i en enda større sammenheng (altså universets alder) er vi ikke nevnbare en gang. Da spiller det altså ingen rolle hva vi gjør.

Det spiller ingen rolle hvor mange biler du har, hvor bu bor, hva du sier, hva du gjør, ingen ting er viktig. Vi kan selvsagt forsøke å lure oss selv til å tro at vi har en betydning. Men når alt kommer til alt, er vi uviktige.

Jeg anbefaler å lese Albert Camus. Han berører dette.

[Gjest bry]

Mange selvmordsforsøk kan være et rop om hjelp ja,tror jeg.Mange får ikke hjelp av den grunn...som vanadium er inne på.."hva er vitsen,hva er vi sett i et større perspektiv..?"

Ingenting er vi,samtidig er vi alt....

Tror alle har et ubevisst ønske om å dø,samtidig vil de leve,men hva er å leve..?

Når det ikke finnes noen gnist igjen,når alt er bare mørkt og trist,når ingen bryr seg lenger,når livet fortoner seg som et Helvete...da tror jeg at selvmord ikke er et rop om hjelp,men et reellt ønske om å dø..

[ananja]

"Kommer vi i en akutt farlig situasjon kjemper vi for livet selv om vi natta før planla vårt eget selvmord?"

Kan også ha med grad av kontroll å gjøre, tenker jeg.

Ja, for instinkter er vel noe annet enn vilje.. De er mer som reflekser

[ananja]

Et selvmordsforsøk er ikke et rop om hjelp, men et rop i smerte..

[Gjest Liten ekorn]

eller det kan komme som et ledd i en tankerekke, hvor selvmord er den raskeste veien ut.

F.eks. er det ingen grunn til å leve. Det vi gjør nå, kommer knapt til å huskes om 100 år. Om 1000 år er vi for lengst glemt, og er navn på en grav. Ser vi det i en enda større sammenheng (altså universets alder) er vi ikke nevnbare en gang. Da spiller det altså ingen rolle hva vi gjør.

Det spiller ingen rolle hvor mange biler du har, hvor bu bor, hva du sier, hva du gjør, ingen ting er viktig. Vi kan selvsagt forsøke å lure oss selv til å tro at vi har en betydning. Men når alt kommer til alt, er vi uviktige.

Jeg anbefaler å lese Albert Camus. Han berører dette.

At livene våre er meningsløse, er bare en påstand. Det går også an å påstå det motsatte. En velger selv hva en vil tro på.

Vi er kanskje små i den store sammenhengen, men det finnes heldigvis flere sammenhenger. En kan selv velge hvilken sammenheng en synes betyr mest.

Jeg tror noe av nøkkelen til livsglede er å tillate seg selv å mene hva en synes er betydningsfullt og ikke. Hvis alt er likegyldig, blir det ikke mye plass igjen til noen livsglede.

Har inntrykk av at en del filosofer kan være nokså depressive, er Camus en av de? Har ikke så veldig sans for de som bare skal svartmale. Synes det er bedre med en balanse mellom det betydningsfulle og det meningsløse - for livet rommer jo ganske mye forskjellig.

Riktignok kan jeg selv ha perioder da jeg svartmaler litt, men kanskje nettopp derfor trenger jeg heller å lese noe som trekker meg litt opp. Trenger ikke dobbelt opp med negative tanker, for å si det sånn...

[Gjest lizzzn]

Et selvmordsforsøk er ikke et rop om hjelp, men et rop i smerte..

helt enig...

[vanadium]

At livene våre er meningsløse, er bare en påstand. Det går også an å påstå det motsatte. En velger selv hva en vil tro på.

Vi er kanskje små i den store sammenhengen, men det finnes heldigvis flere sammenhenger. En kan selv velge hvilken sammenheng en synes betyr mest.

Jeg tror noe av nøkkelen til livsglede er å tillate seg selv å mene hva en synes er betydningsfullt og ikke. Hvis alt er likegyldig, blir det ikke mye plass igjen til noen livsglede.

Har inntrykk av at en del filosofer kan være nokså depressive, er Camus en av de? Har ikke så veldig sans for de som bare skal svartmale. Synes det er bedre med en balanse mellom det betydningsfulle og det meningsløse - for livet rommer jo ganske mye forskjellig.

Riktignok kan jeg selv ha perioder da jeg svartmaler litt, men kanskje nettopp derfor trenger jeg heller å lese noe som trekker meg litt opp. Trenger ikke dobbelt opp med negative tanker, for å si det sånn...

tvert imot, Camus snakker om at livet er menigsløst, men at vi derimot derfor skal elske livet høyere.

Det er vel det som er min evige kamp, å virkelig finne noe som jeg synes det er verdt å gjøre som jeg også kan. Men hittil er jeg fornøyd med å ikke gjøre noe, og jeg synes fortsatt verden er menigsløs.