Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Jordnær]

Et ønske om å ikke leve lenger innebærer ikke nødvendigvis en psykose.

Hvordan vil du begrunne det motsatte?

Jeg kjenner ikke psykose-definisjonen godt nok til å kunne gå videre på dette.

Jeg venter på et eventuelt svar fra NHD.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Går det an å ikke være psykotisk og samtidig begå selvmord?

I såfall trenger vi en ny definisjon av psykose-begrepet.

Det er ingen sammenheng mellom begrepet psykose og suicid.

En depresjon med psykotiske symptomer er i større risiko for suicid enn en depresjon uten psykotiske symptomer, men det å begå suicid betyr langt fra at en var psykotisk.

[Gjest bry]

Akkurat slik som kreft har en dødelig utgang som i noen tilfeller ikke kan forhindres, tror jeg at selvmord er depresjonens dødelige utgang.

Mulig det ja.

Tror ikke det er et valg,dessuten vi skal alle dø en gang,er bare snakk om tid..

[Gjest vil ikke være ond!]

Til en viss grad er det bra å prate med venner om problemer. Men her kan det også bli for mye. Spesielt om du opplever at den som prater om problemer, bare prater og prater, men ikke gjør noe annet med det. Da blir det grovt misbruk av vennskap.

Når det gjelder selvmord, blir det nesten alltid anderledes. Den som får høre om dette oppfatter det som et tyngende ansvar, selv om det objektivt ikke er slik.

Jeg har ikke tall på de polikliniske pasienter jeg har hatt som har blitt "velsignet" med slike betroelser, som har oppfattet det som ekstremt tungt å bære.

Jeg vil gå så langt som å si at dersom en gjentatte ganger kun betror seg til venner, men nekter å snakke med helsepersonell om sin suicidalitet, er dette nært opp til et psykopatisk trekk.

Psykopatisk..? Jeg snakket ikke om stort annet enn mitt ønske om å dø med eks'en min.. Men det var jo fordi det var det eneste som opptok meg, og jeg hadde et behov for å snakke med noen.. Var klar over at det var en belastning for kjæresten, men det går jo ikke an å bare late som overfor en kjæreste heller.. Jeg var jo så langt nede og dypt fortvilet. Men jeg ønsket litt at han skulle være litt bekymret også...selv om jeg hadde dårlig samvittighet over å tenke sånn... Har jeg psykopatiske trekk??

Hva med å snakke om behandler om at man ønsker å dø? Det gjør jeg. Først og fremst fordi det som sagt er det eneste som opptar meg, men skal også innrømme at det også er pga et ønske om at vedkommende skal bry seg mer.. Men har dårlig samvittighet.. Er jeg ond? Nå ble jeg livredd for at jeg har psykopatiske tendenser...

[frosken]

Psykopatisk..? Jeg snakket ikke om stort annet enn mitt ønske om å dø med eks'en min.. Men det var jo fordi det var det eneste som opptok meg, og jeg hadde et behov for å snakke med noen.. Var klar over at det var en belastning for kjæresten, men det går jo ikke an å bare late som overfor en kjæreste heller.. Jeg var jo så langt nede og dypt fortvilet. Men jeg ønsket litt at han skulle være litt bekymret også...selv om jeg hadde dårlig samvittighet over å tenke sånn... Har jeg psykopatiske trekk??

Hva med å snakke om behandler om at man ønsker å dø? Det gjør jeg. Først og fremst fordi det som sagt er det eneste som opptar meg, men skal også innrømme at det også er pga et ønske om at vedkommende skal bry seg mer.. Men har dårlig samvittighet.. Er jeg ond? Nå ble jeg livredd for at jeg har psykopatiske tendenser...

Men nektet du samtidig å oppsøke hjelp hos helsepersonell i perioden du snakket med ham om at du ville dø?

Å ønske seg oppmerksomhet og omsorg fra behandlere (og derfor ligge i grenseland mot å overdrive hvor ille alt er) er ikke uvanlig. Kompetente behandlere vet å forholde seg til dette på en konstruktiv måte.

[Gjest Jordnær]

Psykopatisk..? Jeg snakket ikke om stort annet enn mitt ønske om å dø med eks'en min.. Men det var jo fordi det var det eneste som opptok meg, og jeg hadde et behov for å snakke med noen.. Var klar over at det var en belastning for kjæresten, men det går jo ikke an å bare late som overfor en kjæreste heller.. Jeg var jo så langt nede og dypt fortvilet. Men jeg ønsket litt at han skulle være litt bekymret også...selv om jeg hadde dårlig samvittighet over å tenke sånn... Har jeg psykopatiske trekk??

Hva med å snakke om behandler om at man ønsker å dø? Det gjør jeg. Først og fremst fordi det som sagt er det eneste som opptar meg, men skal også innrømme at det også er pga et ønske om at vedkommende skal bry seg mer.. Men har dårlig samvittighet.. Er jeg ond? Nå ble jeg livredd for at jeg har psykopatiske tendenser...

Det virker som om du prater om det å dø for å hjelpe deg selv. Ikke for å belaste andre.

Det er helt naturlig å snakke om det som opptar en som menneske, og spesielt når det er så alvorlige ting.

Du er verken ond eller psykopatisk. Det er iallefall min mening.

[Gjest vil ikke være ond!]

Men nektet du samtidig å oppsøke hjelp hos helsepersonell i perioden du snakket med ham om at du ville dø?

Å ønske seg oppmerksomhet og omsorg fra behandlere (og derfor ligge i grenseland mot å overdrive hvor ille alt er) er ikke uvanlig. Kompetente behandlere vet å forholde seg til dette på en konstruktiv måte.

Fastlegen lurte ut av meg at jeg hadde denne typen tanker, en gang jeg hadde time for noe helt annet. Da begynte jeg å snakke regelmessig med ham, og ble også henvist til psykolog.

I tiden før dette var det bare eks'en min jeg snakket med, men det var ikke på den måten at han oppfordret meg til å ta kontakt med helsevesenet hvorpå jeg nektet.. Det var rett og slett aldri noe tema. På denne tiden var tankene dessuten bare på "det filosofiske planet". Men da disse tankene for alvor tok helt av og jeg ble mer suicidal på alvor, hadde jeg tilfeldigvis denne legetimen etter relativt kort tid. Hadde uansett kommet til og søkt hjelp ganske snart selv. Hvis kjæresten hadde oppfordret meg til det med begrunnelsen at han syntes det var tungt å bære dette alene, hadde jeg i hvertfall ikke nølt.

Men har fremdeles kjempedårlig samvittighet for at jeg påla ham denen belastningen... Og nå behandleren min... Er jeg ond?

[Gjest vil ikke være ond!]

Det virker som om du prater om det å dø for å hjelpe deg selv. Ikke for å belaste andre.

Det er helt naturlig å snakke om det som opptar en som menneske, og spesielt når det er så alvorlige ting.

Du er verken ond eller psykopatisk. Det er iallefall min mening.

Ja, det er for å hjelpe meg selv først og fremst. Det er jo naturlig at man vil snakke om problemer man sliter med..? Det bobler liksom over.. Men jeg er jo klar over at det er en belastning for andre, likevel gjør jeg det.. Og det som skremmer meg, er at jeg ønsker å belaste disse andre (før kjæresten, nå behandler) litt.... For jeg vil at de skal bry seg og forstå at jeg har det vondt.. Det er vel ondskap eller?! men jeg plager ikke venner med dette..

[Gjest Jordnær]

Ja, det er for å hjelpe meg selv først og fremst. Det er jo naturlig at man vil snakke om problemer man sliter med..? Det bobler liksom over.. Men jeg er jo klar over at det er en belastning for andre, likevel gjør jeg det.. Og det som skremmer meg, er at jeg ønsker å belaste disse andre (før kjæresten, nå behandler) litt.... For jeg vil at de skal bry seg og forstå at jeg har det vondt.. Det er vel ondskap eller?! men jeg plager ikke venner med dette..

Det er ikke ondskap.

Dersom kjæresten og behandleren din er gode mennesker, noe det virker som de er, så er de takknemlig for at du sier det du gjør om deg selv. For da er de med på å hjelpe deg til å komme videre.

Det at du vil at andre skal forstå at du har det vondt kan jeg godt skjønne. Det er først når andre forstår en, at du selv opplever at de forstår deg.

Det er iallefall min mening.

[Gjest vil ikke være ond!]

Det er ikke ondskap.

Dersom kjæresten og behandleren din er gode mennesker, noe det virker som de er, så er de takknemlig for at du sier det du gjør om deg selv. For da er de med på å hjelpe deg til å komme videre.

Det at du vil at andre skal forstå at du har det vondt kan jeg godt skjønne. Det er først når andre forstår en, at du selv opplever at de forstår deg.

Det er iallefall min mening.

De er vel ikke takknemlige over at jeg ønsker å gjøre dem bekymret ?

Hjelp..enn om behandleren min gjennomskuer denne ondskapen..? Det er nemlig typisk på slutten av timene at jeg gir uttrykk for at jeg ønsker å dø..sier det både ut fra ren fortvilelse(slitsomt å bære disse tankene alene), men også for å gjøre ham litt bekymret...... Enn om han gjennomskuer det siste? Og tenker at jeg har psykopatiske trekk=( Hvordan kan jeg gå tilbake til ham nå ?

[frosken]

Fastlegen lurte ut av meg at jeg hadde denne typen tanker, en gang jeg hadde time for noe helt annet. Da begynte jeg å snakke regelmessig med ham, og ble også henvist til psykolog.

I tiden før dette var det bare eks'en min jeg snakket med, men det var ikke på den måten at han oppfordret meg til å ta kontakt med helsevesenet hvorpå jeg nektet.. Det var rett og slett aldri noe tema. På denne tiden var tankene dessuten bare på "det filosofiske planet". Men da disse tankene for alvor tok helt av og jeg ble mer suicidal på alvor, hadde jeg tilfeldigvis denne legetimen etter relativt kort tid. Hadde uansett kommet til og søkt hjelp ganske snart selv. Hvis kjæresten hadde oppfordret meg til det med begrunnelsen at han syntes det var tungt å bære dette alene, hadde jeg i hvertfall ikke nølt.

Men har fremdeles kjempedårlig samvittighet for at jeg påla ham denen belastningen... Og nå behandleren min... Er jeg ond?

Neppe ond:-)

[frosken]

De er vel ikke takknemlige over at jeg ønsker å gjøre dem bekymret ?

Hjelp..enn om behandleren min gjennomskuer denne ondskapen..? Det er nemlig typisk på slutten av timene at jeg gir uttrykk for at jeg ønsker å dø..sier det både ut fra ren fortvilelse(slitsomt å bære disse tankene alene), men også for å gjøre ham litt bekymret...... Enn om han gjennomskuer det siste? Og tenker at jeg har psykopatiske trekk=( Hvordan kan jeg gå tilbake til ham nå ?

Hvis du er tøff nok, så forteller du behandleren din akkurat det du skriver her nå. At du tenker at noen ganger sier du ting helt på slutten a timen som kanskje innebærer noe overdrivelse for at han skal bry seg om deg og være litt bekymret for deg.

Sug etter omsorg er svært vanlig i en terapirelasjon - og ved å ta dette opp som et tema i terapien oppstår gode muligheter for å bearbeide mer grunnleggende konfliktstoff.