Hvor lenge skal man gå hos psykologen før man vet at kjemien ikke er der?

[Gjest usikker klient]

Har begynt hos en ny psykolog.

Første time fikk jeg et veldig godt inntrykk av henne. Men allerede etter tredje time så merket jeg ting ved henne som jeg ikke likte. Hun kan være veldig påståelig og lite nyansert. Hun kan ofte prate seg bort i timen ved å referere til egne erfaringer og teamer som intereserer henne. Jeg føler da at hun bruker opp min terapitid ved å referere til egne erfaringer så ofte som hun gjør.

Jeg reagerer også på at hun på en måte presser meg til å prate om ting som er vanskelig, kunne ønske hun var mere ydmyk i tilnærmingen til meg. Jeg føler meg ikke trygg når jeg skal prate om disse tingene, men bare redsel. Og jeg synes det er nokså tidlig i prosessen å presse meg til å prate slik som hun gjør.

Jeg har sagt ifra hvordan jeg ønsker å bruke terapitimene mine, men er allikvel veldig i tvil om hun er rette psykologen for meg.

Men psykologer med driftsavtale er jo ikke så lett å få tak i da.

Hvis jeg slutter hos henne må jeg starte helt på nytt igjen.

Jeg har nå gått hos henne 10 ganger og føler mest frustrasjon fordi jeg ikke kommer noen vei. Dette kan også være fordi jeg har gått hos andre psykologer før som har brukt andre innfalsvinkler.

Hvor lang "innkjøringstid" bør man regne med for at man skal bli trygg på psykologen?

Og er en dårlig psykolog bedre enn ingen psykolog?

[Gjest tikkanen]

Sliter med akkurat det samme.

Føler heller ikke kjemien er der og at det gir meg mer frustrasjon enn hjelp.

Redd for å måtte vente i lange tider på ny og det er slitsomt å starte helt på nytt igjen.

Bedre med en dårlig enn ingen, ihvertfall for meg, klarer ikke åpne meg for noen andre.

[vanadium]

hm! Jeg skjønner godt hva du mener.

De to siste gangene jeg forsøkte terpai ble jeg først kastet ut etter andre time (det var ikke noe hun kunne gjøre) og jeg snakket meg tydligvis til å slutte etter den andre timen sist gang (på fredag faktisk).

jeg tror man merker fort når det tilbudet man får ikke har noe for seg.

[Adriana]

Jeg foreslår at du begynner å søke etter en ny en jeg! :-) Og du behøver jo ikke å si til psykologen at du gjør det! Det KAN jo ta lang tid før du får en ny, men da har du i hvert fall én i mellomtiden :-D

[Gjest usikker klient]

Jeg foreslår at du begynner å søke etter en ny en jeg! :-) Og du behøver jo ikke å si til psykologen at du gjør det! Det KAN jo ta lang tid før du får en ny, men da har du i hvert fall én i mellomtiden :-D

Men hva skriver man i søknadsbrevet? De andre som leser brevet vil vel vite noe om nåværende tilbud? Og hvis man allerede har en psykolog så blir man vel ikke prioritet fremfor andre pasienter da

eller?

[Adriana]

Men hva skriver man i søknadsbrevet? De andre som leser brevet vil vel vite noe om nåværende tilbud? Og hvis man allerede har en psykolog så blir man vel ikke prioritet fremfor andre pasienter da

eller?

Du behøver vel egentlig ikke å skrive noe om den psykologen du går til nå. Jeg begynte hos en "håpløs" psykolog som jeg gikk til 3 ganger før jeg fikk et tilbud hos en annen psykolog som jeg hadde søkt hos samtidig. Da tok jeg sjansen og begynte hos den nye. Bare la igjen en beskjed på svareren til den "håpløse" at jeg ikke ønsket å gå der lenger.

Kan du ikke bare sende den samme søknaden som du sendte til nåværende psykolog? Jeg sendte ut 12 brev og fikk tilbud av 2.

[Gjest usikker klient]

Du behøver vel egentlig ikke å skrive noe om den psykologen du går til nå. Jeg begynte hos en "håpløs" psykolog som jeg gikk til 3 ganger før jeg fikk et tilbud hos en annen psykolog som jeg hadde søkt hos samtidig. Da tok jeg sjansen og begynte hos den nye. Bare la igjen en beskjed på svareren til den "håpløse" at jeg ikke ønsket å gå der lenger.

Kan du ikke bare sende den samme søknaden som du sendte til nåværende psykolog? Jeg sendte ut 12 brev og fikk tilbud av 2.

mulig dette høres veldig barnslig og sutrete ut, men jeg vet faktisk ikke om jeg orker å henvende meg til nok en psykolog. Lurer på om jeg kanskje ikke passer som klient eller noe sånt.

Mulig det er mere fruktbart for meg å søke om et annet tilbud som feks gruppeterapi. Har desverre hatt så mange dårlige erfaringer med psykologer at jeg lurer på om jeg orker å utsette meg for nok en psykolog og måtte begynne på nytt igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden du nå trenger behandling igjen, kan det ikke ha vært den ideelle behandling du har fått av psykologer tidligere. Kanskje er det svært bra at den nye gjør det på en annen måte.

Her på DOL har det utviklet seg en merkelig kultur hvor en straks anbefaler skifte av behandler om en møter litt motstand på egne tanker om hvordan behandlingen skal være.

Psykoterapi er ikke bare hyggelig og mildt. Det er innimellom krig med de sterkeste følelser i gang.

[Adriana]

Siden du nå trenger behandling igjen, kan det ikke ha vært den ideelle behandling du har fått av psykologer tidligere. Kanskje er det svært bra at den nye gjør det på en annen måte.

Her på DOL har det utviklet seg en merkelig kultur hvor en straks anbefaler skifte av behandler om en møter litt motstand på egne tanker om hvordan behandlingen skal være.

Psykoterapi er ikke bare hyggelig og mildt. Det er innimellom krig med de sterkeste følelser i gang.

Enig med deg, NHD, i at psykoterapi ikke er en dans på roser og at man ikke skal bytte pga litt motstand og ubehagelige følelser. Men dette gjelder bare til en viss grad synes jeg! Forholdet til den psykologen jeg henviser til som "håpløs" var overhodet ikke aktuelt å bygge videre på. Kontoret hennes var møkkete og ukoselig, hun låste alltid døra til kontoret når vi snakket sammen fordi hun var redd for at fremmede skulle komme inn og stjele noe, hun virket deprimert og sa hele tiden "huff, stakkars deg" med triste øyne og gråt når jeg kom inn på vanskelige ting.

I visse tilfeller mener jeg at en kan se seg om etter en ny behandler... ;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enig med deg, NHD, i at psykoterapi ikke er en dans på roser og at man ikke skal bytte pga litt motstand og ubehagelige følelser. Men dette gjelder bare til en viss grad synes jeg! Forholdet til den psykologen jeg henviser til som "håpløs" var overhodet ikke aktuelt å bygge videre på. Kontoret hennes var møkkete og ukoselig, hun låste alltid døra til kontoret når vi snakket sammen fordi hun var redd for at fremmede skulle komme inn og stjele noe, hun virket deprimert og sa hele tiden "huff, stakkars deg" med triste øyne og gråt når jeg kom inn på vanskelige ting.

I visse tilfeller mener jeg at en kan se seg om etter en ny behandler... ;-)

Enig i dette tilfellet :-)

[bugge -jenta]

Jeg vil bare si at jeg gikk nesten et halvt år før jeg virkelig begynte å finne tonen med min nåværende psykiater. Min forrige psykiater som jeg ikke kunne fortsette med, mente han var en flink terapeut og en meget klok mann som han trodde kunne være bra for akkurat meg. Jeg var slik sett heldig, og stolte på at det ville gå seg til i vanskelige perioder. For de var svært forskjellige på mange måter. Nettopp det ser jeg i ettertid har vært et gode. De har gitt meg ulike ting.

I mitt tilfelle gikk det seg til.

Vh

[rose23]

Enig med deg, NHD, i at psykoterapi ikke er en dans på roser og at man ikke skal bytte pga litt motstand og ubehagelige følelser. Men dette gjelder bare til en viss grad synes jeg! Forholdet til den psykologen jeg henviser til som "håpløs" var overhodet ikke aktuelt å bygge videre på. Kontoret hennes var møkkete og ukoselig, hun låste alltid døra til kontoret når vi snakket sammen fordi hun var redd for at fremmede skulle komme inn og stjele noe, hun virket deprimert og sa hele tiden "huff, stakkars deg" med triste øyne og gråt når jeg kom inn på vanskelige ting.

I visse tilfeller mener jeg at en kan se seg om etter en ny behandler... ;-)

Begynte psykologen å gråte? Da hadde jeg fått hetta! :-)

Også visst han hadde sagt "Stakkars deg". br... får frysninger.

[Adriana]

Begynte psykologen å gråte? Da hadde jeg fått hetta! :-)

Også visst han hadde sagt "Stakkars deg". br... får frysninger.

Jepp! Jeg visste ikke om jeg skulle begynne å gråte selv, trøste henne eller løpe som en gal! ;-) Jeg valgte å bli sittende og begynne på et nytt og muntrere tema... Hehe... Ikke mye håp for den dama der gitt!

[rose23]

Jepp! Jeg visste ikke om jeg skulle begynne å gråte selv, trøste henne eller løpe som en gal! ;-) Jeg valgte å bli sittende og begynne på et nytt og muntrere tema... Hehe... Ikke mye håp for den dama der gitt!

Du skulle lagt armene rundt henne, og sagt "Jeg skal trøste deg jeg stakars psykologen min". Kanskje det hadde gått opp et lys for henne da. Herregud!

[PieLill]

Er du helt sikker på at en del av det som irriterer deg med denne behandleren ikke har å gjøre med dine problemer?

Om du ikke skal snakke om vanskelige ting, hva skal du gjøre der da?

mvh

[Gjest usikker klient]

Er du helt sikker på at en del av det som irriterer deg med denne behandleren ikke har å gjøre med dine problemer?

Om du ikke skal snakke om vanskelige ting, hva skal du gjøre der da?

mvh

jeg har ikke sagt at jeg ikke vil snakke om vanskelige ting. Jeg betaler ikke 265 kroner timen for å snakke om svada.

Men det er tilnærmingen jeg reagerer på. Når det er så vanskelige ting som skal tas opp så skulle jeg ønske at terapeuten var mere ydmyk. Jeg klarer ikke å prate når personen pusher meg slik som hun gjør. Jeg må føle meg trygg på en person for å fortelle om overgrepene jeg har vært utsatt for. Når jeg føler meg utrygg så låser det seg helt fullstendig.

Litt pushing er greit for at jeg skal fortelle, men måten hun gjør det på (uten at jeg kan forklare det i detalj her) fører bare til at jeg ikke klarer å fortelle noenting i det hele tatt.

Og da er man jo like langt.