fortvilet..

[Ulrikke karolin]

Jeg sliter en del med angst å depresjoner..har nå hatt ett vanslig forhold til mat hvor jeg har tatt av en del:

Jeg går til behandling hos psykolog,fikk det gjennom den vidergående skolen jeg går på.

Ingen i min familie har visst så mye om mine problemer utenom søsteren min..og nå i går så fant hun ut at jeg kastet opp..noe som jeg kunn har gjort 2 ganger..jeg er ikke anorektiker tynn og jeg vil ikke være så mager heller!! men nå har hun ringt halve familien og fortalt allt sammen til alle...så nå er jeg bare helt desperat lei meg...alle virker sinte på meg og maser...JEG VIL BARE VÆRE I FRED!! Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre..hvordan jeg skal takle at de vet...gjør ting bare verre, og angsten blitt verre igjen..noe som minker mat lysten å da går jeg bare enda mer ned..den som var grunnen til at jeg gikk ned i vekt første gangen.

Jeg vil ikke at de skal bry seg..jeg er blitt 18 år og jeg rømmer snart..orker ikke viss de skal vite=0( kommer til å kutte ut ell kontakt jeg!! Har kuttet ut all kontakt me gammle vennene mine etter at de såg jeg hadde ett stykt angst anfall=( (vet de snakket om meg etter det) Men dette er jo familien min, men jeg vil ikke at de skal vite!! men det er jo for sent...

::sukk...vil bare DØ..jeg nå..

[Gjest tikkanen]

Gi familien din en sjanse, de vil helt sikkert bare hjelpe men skjønner kanskje ikke helt hva som foregår ennå + at de er redde.

Kjenner meg godt igjen i å ville ha problemene for seg selv, men gud så godt det er å få snakket om det også.

Kanskje familien din vil være de som støtter deg ut av dette ? Prøv, snakk med bare moren for eksempel først.

Prøv også å forklar vennene dine hva som skjedde eventuelt si du har slitt med stress og fikk en reaksjon,

De tror helt sikkert ikke noe vondt om deg, men lurer på hva som skjedde.

Ellers finner du ut om vennene dine er noe å samle på eller ikke.

Ikke mur deg inne i deg selv, det blir sjelden bra og ikke glem at de aller fleste vil deg bare godt.