etter angst og depresjon..

[Gjest redd for livet....]

Hei!

Jeg er ei jente på 22 år. Etter div problemer med p-piller, veldig lavt jern og B12 gikk jeg på en smell i sommer. Fikk noe jeg vil betegne som et angst anfall på jobben.

Jeg ble veldig redd og sjokkert over det jeg opplevde. Lå til sengs to uker etter dette anfallet og gikk inn i en depresjon.

Etter dette har jeg jobbet mye med meg selv. Var hos legen( fik b12, jern og byttet merke på p-piller) og gått til psykolog.

Det var en del grums fra barndommen jeg trengte å rydde opp i...og jeg kan fortsatt få antydninger til angst innimellom.

Det jeg nå sliter litt med, er at jeg er så redd for å oppleve det samme som i sommer igjen. Jeg syns det var helt forferdelig å ikke ha kontroll, så jeg tenker ganske mye på det!

Med en gang jeg møter motstand eller kjeder meg, blir jeg redd for at noe er i gang igjen! at jeg skal få det like ille som i sommer. Dette på tross av at jeg veit at alt er mye bedre fysiologisk og at jeg har jobbet masse med det psykiske.

Jeg føler at jeg kan være litt ustabil i føelser og tanker...jeg får det veldig vondt inne i meg når jeg tenker at jeg kan oppleve det her igjen...

Huff...noen som kjenner seg igjen??

[Gjest LucySky]

Skulle tro at de fleste kjenner seg igjen.

Det du har er "angst for angsten" og kan være vel så ødeleggende for deg på lang sikt om du ikke gjør noe med det.

"Å gjøre noe med" angst for angsten betyr stort sett at du til slutt klarer å si til deg sjøl at "OK, så får jeg bli redd, da!" og la angsten liksom skylle over deg. Du dør ikke av å være redd. Det må du bare si og si til deg sjøl.

Det er det eneste som nytter.

Altså, paradoksalt nok: Jo mindre redd du er for å bli redd, jo sjeldnere blir du redd.