overgrep og svik som bobler i bakhodet..

[islandStone]

når jeg var i 11 års alderen hadde jeg en bror som var noe vel overinterisert i mine private områder. Har vel egentligt kommet over akkurat det (eller fortrengt det veldig godt).

Det som fortsatt sitter i er måten mine foreldre taklet det når jeg enelig tok det opp med dem (gjorde det flere ganger). og hver gang satt jeg i gjenn med følelsen av at det var jeg som hadde feilen. noe som min bror utnyttet og fortsatte.. brukte det faktisk som grunn.. beste til mor og far..

vel, er vel ikke helt sikker på hva jeg spørr om men, det jeg vet er at jeg er veldig glad i foreldrene mine men greier ikke og løsrive meg fra sviket.

føler jeg sitter i gjenn med mye undertrykt sinne inni meg og har blitt en gangke inesluttet person. er sosial men har veldig vanskelig for å åpne meg (det skjer ikke) føler ikke jeg har noen å prate skikkelig med.

for ca 1 år siden åpnet min bedre kompis seg til meg og fortalte at han hadde gjort det samme med sin stebror. har vel ikke så veldig mye med mine følelser men det hjalp ikke.. går vel under uheldig..

føler dette sinne som bygger seg opp er i ferd med å tøffe seg litt for mye. går ut over forholdet til kjeresten og min trifsel i livet.

spørr vel etter hjelp til selvhjelp egentlig.. eller hva som er lurest og gjøre. ser ikke for meg og legge ut leksa mi til en psykolog heller(ironisk nok)

har den merkelige ideen om at jeg ikke skal plage andre med sånne bagateller som det her men.. vet det er dum tanke men sån er det bare. noe jeg også hørte fra mine foreldre.. var normalt dette her..

-bitter..

håper jeg ikke kjedet noen..

venter spent på svar.

[Carwing]

Du har flere ting du kan gjøre i en terapi. Du kan bruke tid på at du "plager" andre. Du kan bruke tid på aggresjonen du snart ikke klarer å kontrollere i fht dine foreldre og din bror.

[ananja]

Hei! Det du forteller om er alldeles ikke bagateller. Synes du bør komme deg til psykolog - du kan i alle fall prøve det og heller slutte hvis du ikke synes det har noe for seg? Du skal ikke tenke at dine problemer er for små for å kontakte psykolog, det er de absolutt ikke. Det er jo tydelig at du sliter - ellers hadde du ikke skrevet inn her. Det er best å ta tak i problemer så tidlig som mulig. Du har nok behov for å bearbeide det du har opplevd. Det er ikke uvanlig å ha vanskelig for å åpne seg, men det er psykologer vant til, og er noe som kan komme etter hvert.