Til NHD: prøvd mye siden -97, har du forslag?

[anubia]

Begynte med Cipramil i juni 1997 og opplevde å være "normal" for første gang på mange år. Depresjonen min begynte rundt -92. De 3 første mnd. var jeg svært trøtt, men ikke trist. Så ble trøttheten mindre og alt var stabilt og og lenge. Har sosial angst i tillegg. Den forsvant også. Utrolig. Husker ikke hvorfor jeg måtte slutte med Cipramil, men jeg har prøvd alle SSRI og enten hatt plagsomme bivirkninger eller de slutter å virke. Brukte Seroxat i fjor og hadde det bra helt til i september (tror jeg). Valgte å forsøke ECT. Fikk 10 behandlinger. Virket ikke. Fikk hukommelsesproblemer og har det fortsatt. Er fullt sykemeldt nå, fordi jeg husker så kort og fordi jeg får tristhetsanfall uten grunn, som blir sterkere og da klarer jeg ikke å la være å gråte. Jeg bruker nå Cipralex 20 mg. Tidligere når jeg var deprimert, og ikke tok medisin, gråt jeg aldri fordi jeg verken følte glede eller sorg. Jeg kunne sitte og stirre på en flekk i lang tid uten å ha vilje til å slite meg vekk. Beveget meg sakte, snakket sakte, og følte det som om virkeligheten ikke var virkelig. Med SSri har alt dette forsvunnet. Det siste jeg prøvde før jeg gikk tilbake til Cipralex var Cymbalta. Fikk kramper i musklene av den, husker ikke så mye annet. Trappet ned på den og hadde 1 dag helt uten medisin. Gråt 4-5 ganger pr. dag tror jeg, sov 3-4 ganger pr. dag. husker ikke så godt. Begynte på Cipralex igjen, som jeg hadde brukt før. Dempet gråten og sovinga, men får fortsatt desperate anfall, med hulkegråting og fryktelig tristhetsfølelse. Forrige mandag fikk jeg et anfall. Hadde ikke Vival, måtte kutte meg opp på armen, og slo med hammer slik at jeg fikk fysisk smerte. NÅ kan jeg ikke forstå at jeg kunne gjøre det. En venninne kom med Valium til meg og det reddet situasjonen. Min fastlege søker nå psykiaterhjelp for å finne ut av om vi kan øke Cipralexen selvom jeg går på høyest anbefalte dose. Klarer meg bra hjemme, men har problemer med å gå ut blant folk og har hukommelsesproblemer. Pluss at jeg får sterke tristhetsanfall uten at jeg vet grunnen. Hva ville du ha foreslått for meg nå. Har prøvd (som jeg kan huske): Cipramil, Seroxat, Efexor, Fontex, Cipralex, Cymbalta, Remeron, Tolvon..

Cipralexen så ut til å virke bra denne gangen, men det varte vel ca. i 14 dager. Så den virker tydeligvis ganske mye, men ikke nok. (Siden jeg klarer meg bra mellom "anfallene", utenom hukommelsesproblemene og manglende motivasjon. Har ikke den lammende depr. som jeg hadde før jeg begynte med medisin. Da var jeg som en "zombi". Må være istand til å fungere pga. aleneansvar for barn på 9 år og jobben.

[Bitis Gabonica]

Har du vært utredet for bipolar?

Kanskje en medisin av den mer stemningsstabiliserende typen ville være forsøket verdt? NHD pleier ofte å foreslå Lamictal.

[anubia]

Har du vært utredet for bipolar?

Kanskje en medisin av den mer stemningsstabiliserende typen ville være forsøket verdt? NHD pleier ofte å foreslå Lamictal.

Jeg har aldri hatt antydning til mani.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mest nærliggende er å prøve en økning av Cipralex. Om du blir bra, må du aldri slutte med medisin.

Etterpåklokskap: En ser ikke sjelden at for hver gang noen seponerer medisiner, får tilbakefall og må beynne på nytt, blir det vanskeligere for hver gang å oppnå den samme gode effekten.

Moralen kan hver og en tenke ut selv...