Beklager

[Gjest Jordnær]

Jeg er arg. Og jeg tillater meg å skrive her!

Jeg har lyst å skjelle ut de psykologene og psykiaterne jeg var borti i høst.

Men jeg lar være når jeg prater med dem. Jeg er vennlig og prøver å komme frem til løsninger. Men jeg taper jo på det selv i det lange løp.

De vil aldri forstå hvor dypt de krenker meg når de sperrer meg inne. Eller gir meg medisiner.

Men jeg klarer ikke å få ut frustrasjonen her heller.

Arg.

[Gjest Jordnær]

Vel kanksje vinner jeg på min moderate stil i det lange løp.

Men løpet blir mye lengre enn det trengte å blitt.

Og dere som leser det som jeg skriver her, har ingen forutsetninger for å forstå min situasjon. Jeg skjønner selvsagt det.

Alle har vi ulike liv.

Men nå gjorde jeg iallefall et forsøk på å få dette ut.

Men det er lettere på chattekanaler, for da er det mer direkte kommunikasjon.

----

Uff. De psykologene og psykiatrene som gjør det de gjør gjør det jo i beste mening.

jeg skjønner utmerket godt det.

Men det blir så til de grader blind godhet.

De ser ikke hvor mye galt det medfører!

Helt tragisk.

Det var jo psykiatrien som skulle ha spisskompetanse på å forstå slike reaksjoner.

[Gjest Jordnær]

Vel kanksje vinner jeg på min moderate stil i det lange løp.

Men løpet blir mye lengre enn det trengte å blitt.

Og dere som leser det som jeg skriver her, har ingen forutsetninger for å forstå min situasjon. Jeg skjønner selvsagt det.

Alle har vi ulike liv.

Men nå gjorde jeg iallefall et forsøk på å få dette ut.

Men det er lettere på chattekanaler, for da er det mer direkte kommunikasjon.

----

Uff. De psykologene og psykiatrene som gjør det de gjør gjør det jo i beste mening.

jeg skjønner utmerket godt det.

Men det blir så til de grader blind godhet.

De ser ikke hvor mye galt det medfører!

Helt tragisk.

Det var jo psykiatrien som skulle ha spisskompetanse på å forstå slike reaksjoner.

Og så forstår de ikke at det er tvangsbruken som de selv utsetter meg for som har skapt og som fortsetter å skape problemene for meg.

[Gjest Jordnær]

Og så forstår de ikke at det er tvangsbruken som de selv utsetter meg for som har skapt og som fortsetter å skape problemene for meg.

Og - bare glem å kommentere videre på dette innlegget dersom dere ikke tåler at jeg skriver mer om temaet.

Det vil bare medføre mer frustrasjon fra min side. Men det er helt greit for meg. Jo mer jeg får ut av dette. Jo bedre.

Jeg pratet med en av disse høytlønte psykiatrene/psykologene i går.

Men jeg kan jo ikke skjelle dem loddrett ut i ansiktet på dem. Det har jeg virkelig ikke hjerte til.

Så derfor vil de vel aldri skjønne hvor dypt det de gjør stikker.

Det er bare internettfolk, venner, departement og andre ikke-psykatri-fagfolk som får høre min frustrasjon.

Men her får iallefall NHD høre litt.

Jeg har kommet meget langt når jeg nå tør å skrive slikt her.

Men jeg kommer ikke med noen trusler, og vil aldri gjøre det.

Jeg sier bare ut mine følelser. Akkurat som jeg gjør hos min egen privatpraktiserende psykolog.

Det er jo helt tragisk at jeg skal måtte gå til henne for å behandle en skade som helsevesenet selv har påført meg. Men sånn er det nå engang.

Men heldigvis frykten for systemet er i ferd med å avta. Heldigvis.

Som jeg sa til ham, og han vil jo vite hvem jeg er hvis han er innom DOL innimellom, hva vet vel jeg om hva psykologer/psykiatrer gjør på fritiden deres. Men det er greit, og sjansen er jo forsåvidt minimal, men det hadde spilt liten rolle.

Jeg skal i møte med kontrollkommisjonen om et par uker. De er interessert i mine synspunkter, og de foreslo selv møtet på deres initiativ.

Men det vil ikke endre verden.

Tvangspsykiatrien har en systematisk svikt, og ingen vet hvor mange som rammes av den. For når ikke min kritikk når frem til systemet, hvor mange andres kritikk når frem?

Som lederen i kontrollkommisjon sa, det var også andre som kontaktet dem i ettertid, men de fleste ville ikke gjøre noe mer med det, de ville bare bli ferdig med det.

Det vil også jeg.

Det er ikke jeg som holder fast i min fortid.

Det er fortiden som holder fast i meg.

Og jeg har ikke den verste situasjonen.

Mange har det selvsagt mye verre enn meg, med alvorlige sykdommer og ulykker som ikke har noe som helst med tvang å gjøre.

Men jeg må bare slippe ut mitt innimellom jeg også.

Beklager!

[Gjest Jordnær]

Og - bare glem å kommentere videre på dette innlegget dersom dere ikke tåler at jeg skriver mer om temaet.

Det vil bare medføre mer frustrasjon fra min side. Men det er helt greit for meg. Jo mer jeg får ut av dette. Jo bedre.

Jeg pratet med en av disse høytlønte psykiatrene/psykologene i går.

Men jeg kan jo ikke skjelle dem loddrett ut i ansiktet på dem. Det har jeg virkelig ikke hjerte til.

Så derfor vil de vel aldri skjønne hvor dypt det de gjør stikker.

Det er bare internettfolk, venner, departement og andre ikke-psykatri-fagfolk som får høre min frustrasjon.

Men her får iallefall NHD høre litt.

Jeg har kommet meget langt når jeg nå tør å skrive slikt her.

Men jeg kommer ikke med noen trusler, og vil aldri gjøre det.

Jeg sier bare ut mine følelser. Akkurat som jeg gjør hos min egen privatpraktiserende psykolog.

Det er jo helt tragisk at jeg skal måtte gå til henne for å behandle en skade som helsevesenet selv har påført meg. Men sånn er det nå engang.

Men heldigvis frykten for systemet er i ferd med å avta. Heldigvis.

Som jeg sa til ham, og han vil jo vite hvem jeg er hvis han er innom DOL innimellom, hva vet vel jeg om hva psykologer/psykiatrer gjør på fritiden deres. Men det er greit, og sjansen er jo forsåvidt minimal, men det hadde spilt liten rolle.

Jeg skal i møte med kontrollkommisjonen om et par uker. De er interessert i mine synspunkter, og de foreslo selv møtet på deres initiativ.

Men det vil ikke endre verden.

Tvangspsykiatrien har en systematisk svikt, og ingen vet hvor mange som rammes av den. For når ikke min kritikk når frem til systemet, hvor mange andres kritikk når frem?

Som lederen i kontrollkommisjon sa, det var også andre som kontaktet dem i ettertid, men de fleste ville ikke gjøre noe mer med det, de ville bare bli ferdig med det.

Det vil også jeg.

Det er ikke jeg som holder fast i min fortid.

Det er fortiden som holder fast i meg.

Og jeg har ikke den verste situasjonen.

Mange har det selvsagt mye verre enn meg, med alvorlige sykdommer og ulykker som ikke har noe som helst med tvang å gjøre.

Men jeg må bare slippe ut mitt innimellom jeg også.

Beklager!

Og - selv om fortiden holder fast i meg - så betyr ikke det at jeg har kontroll over situasjonen.

Hvis noen skulle være i tvil.

[Gjest vioola]

Og - bare glem å kommentere videre på dette innlegget dersom dere ikke tåler at jeg skriver mer om temaet.

Det vil bare medføre mer frustrasjon fra min side. Men det er helt greit for meg. Jo mer jeg får ut av dette. Jo bedre.

Jeg pratet med en av disse høytlønte psykiatrene/psykologene i går.

Men jeg kan jo ikke skjelle dem loddrett ut i ansiktet på dem. Det har jeg virkelig ikke hjerte til.

Så derfor vil de vel aldri skjønne hvor dypt det de gjør stikker.

Det er bare internettfolk, venner, departement og andre ikke-psykatri-fagfolk som får høre min frustrasjon.

Men her får iallefall NHD høre litt.

Jeg har kommet meget langt når jeg nå tør å skrive slikt her.

Men jeg kommer ikke med noen trusler, og vil aldri gjøre det.

Jeg sier bare ut mine følelser. Akkurat som jeg gjør hos min egen privatpraktiserende psykolog.

Det er jo helt tragisk at jeg skal måtte gå til henne for å behandle en skade som helsevesenet selv har påført meg. Men sånn er det nå engang.

Men heldigvis frykten for systemet er i ferd med å avta. Heldigvis.

Som jeg sa til ham, og han vil jo vite hvem jeg er hvis han er innom DOL innimellom, hva vet vel jeg om hva psykologer/psykiatrer gjør på fritiden deres. Men det er greit, og sjansen er jo forsåvidt minimal, men det hadde spilt liten rolle.

Jeg skal i møte med kontrollkommisjonen om et par uker. De er interessert i mine synspunkter, og de foreslo selv møtet på deres initiativ.

Men det vil ikke endre verden.

Tvangspsykiatrien har en systematisk svikt, og ingen vet hvor mange som rammes av den. For når ikke min kritikk når frem til systemet, hvor mange andres kritikk når frem?

Som lederen i kontrollkommisjon sa, det var også andre som kontaktet dem i ettertid, men de fleste ville ikke gjøre noe mer med det, de ville bare bli ferdig med det.

Det vil også jeg.

Det er ikke jeg som holder fast i min fortid.

Det er fortiden som holder fast i meg.

Og jeg har ikke den verste situasjonen.

Mange har det selvsagt mye verre enn meg, med alvorlige sykdommer og ulykker som ikke har noe som helst med tvang å gjøre.

Men jeg må bare slippe ut mitt innimellom jeg også.

Beklager!

stakkars liten!

bli voksen og slutt å skylde på alle andre. Uansett om du har opplevd negative ting fra helsevesenet er det opp til deg selv om du skal fortsatt leve i selvmedlidenhet og aldri komme videre. Du får ikke gjort noe med fortiden uansett. Eneste du kan gjøre nå er å la fortid være fortid og gå videre

[Gjest Jordnær]

stakkars liten!

bli voksen og slutt å skylde på alle andre. Uansett om du har opplevd negative ting fra helsevesenet er det opp til deg selv om du skal fortsatt leve i selvmedlidenhet og aldri komme videre. Du får ikke gjort noe med fortiden uansett. Eneste du kan gjøre nå er å la fortid være fortid og gå videre

Du aner ikke hva du prater om.

Du kjenner meg ikke.

[Gjest Jordnær]

Du aner ikke hva du prater om.

Du kjenner meg ikke.

Tror du jeg sitter her og skriver for moro skyld eller?

[canticle]

Og - selv om fortiden holder fast i meg - så betyr ikke det at jeg har kontroll over situasjonen.

Hvis noen skulle være i tvil.

Jeg undret bare, du skriver at du har blitt skadet som følge av psykiatrisk behandling. Mener du da psykiske skader eller skader forårsaket av medikamentell behandling?

[Gjest Jordnær]

stakkars liten!

bli voksen og slutt å skylde på alle andre. Uansett om du har opplevd negative ting fra helsevesenet er det opp til deg selv om du skal fortsatt leve i selvmedlidenhet og aldri komme videre. Du får ikke gjort noe med fortiden uansett. Eneste du kan gjøre nå er å la fortid være fortid og gå videre

Jeg skylder ikke på alle andre.

Men når det er åpenbart hvor årsaken ligger, så er det det.

Dersom man intetanende blir slått ned på gaten, så er den som slår som har ansvaret.

Da må vel denne personen få lov til å prate om denne episoden så lenge han har behov for det?

Er det ikke bedre at jeg skriver her på denne kanalen, enn at jeg belaster min venner og familie med dette? Det har jeg gjort lenge nok.

Og - jeg har IKKE selvmedlidenhet og jeg har IKKE behov for medlidenhet fra andre.

Det jeg har en helt naturlig reaksjon på en unormal hendelse.

Tror dere virkelig at Arnold Juklerød slo opp telt kun fordi han var syk? Kanskje var det noe i den kritikken han fremførte?

[Gjest Jordnær]

stakkars liten!

bli voksen og slutt å skylde på alle andre. Uansett om du har opplevd negative ting fra helsevesenet er det opp til deg selv om du skal fortsatt leve i selvmedlidenhet og aldri komme videre. Du får ikke gjort noe med fortiden uansett. Eneste du kan gjøre nå er å la fortid være fortid og gå videre

Og - jeg kommer videre!

Jeg kommer virkelig videre gjennom det jeg skriver.

Du misforstår fundamentalt.

[Gjest også sint]

skjønner frustrasjonen din godt. Vil også benytte anledningen til å skjelle ut noen psykologer og psykiatere jeg også

Det føltes godt

takk for tråden!!

[Gjest Jordnær]

stakkars liten!

bli voksen og slutt å skylde på alle andre. Uansett om du har opplevd negative ting fra helsevesenet er det opp til deg selv om du skal fortsatt leve i selvmedlidenhet og aldri komme videre. Du får ikke gjort noe med fortiden uansett. Eneste du kan gjøre nå er å la fortid være fortid og gå videre

Og - jeg vet utmerket godt at fortid er fortid.

Det er nåtiden jeg skriver om. Hvordan fortiden preger en idag, det er nåtid.

Det er betente tanker som renner ut fra et betent sår.

Og en dag tar det slutt faktisk.

Det du sier - det kaller jeg å feie ting under teppe.

NHD har også skrevet det engang, at det gjennom ulike tider har vært et skiftende syn på hvordan man skal behandle traumer.

Noen tider har man ment at man bare skal glemme dem. Andre tider har man ment at det å prate mest mulig om det som har skjedd er det beste.

Jeg går for den siste løsningen.

[Gjest Jordnær]

Jeg undret bare, du skriver at du har blitt skadet som følge av psykiatrisk behandling. Mener du da psykiske skader eller skader forårsaket av medikamentell behandling?

Psykisk skadet.

[Gjest Huster]

Og - jeg kommer videre!

Jeg kommer virkelig videre gjennom det jeg skriver.

Du misforstår fundamentalt.

Du kan like godt skrive dagbok.

[Gjest Ikke signert]

Psykisk skadet.

Ærlig talt, du var da psykisk skadet FØR du ble 'tvangsinnlagt'?

[Gjest Jordnær]

Psykisk skadet.

Så er det ikke hele sannheten. I 1997 holdt jeg også på å miste livet pga en livstruende medikamentell behandling.

Men den skaden kom jeg over i løpet av et drøyt år.

Kort tid etter ble jeg utsatt for tvangsbruk.

I ettertid sa jeg at jeg ikke hadde blitt påført noen varig skade.

Men det viste seg ikke å være sant likevel.

Jeg har arbeidet i årene i mellomtiden, men for et år siden tvang fokuset på fortiden seg så mye opp i dagen at jeg ikke klarte å være mer enn halvtid på jobb.

[Gjest bry]

Syns det er fint at du skriver jeg,hvis det hjelper deg.

Er nok ikke bare bare det du har vært gjennom,og ingen andre vet hvordan du har det enn deg selv.

God klem fra meg...=)

[Gjest Jordnær]

Så er det ikke hele sannheten. I 1997 holdt jeg også på å miste livet pga en livstruende medikamentell behandling.

Men den skaden kom jeg over i løpet av et drøyt år.

Kort tid etter ble jeg utsatt for tvangsbruk.

I ettertid sa jeg at jeg ikke hadde blitt påført noen varig skade.

Men det viste seg ikke å være sant likevel.

Jeg har arbeidet i årene i mellomtiden, men for et år siden tvang fokuset på fortiden seg så mye opp i dagen at jeg ikke klarte å være mer enn halvtid på jobb.

Det er tvangsbruken jeg reagerer på.

Ikke de medikamentelle bivirkningene som oppstod.

[Gjest Jordnær]

Du kan like godt skrive dagbok.

Jeg skriver dagbok også.

Men av og til har man behov for å få ut tankene sine til resten av verden.

Jeg har ingen intensjon om å være noe mer eremitt enn det jeg er.