Beklager

[Gjest Jordnær]

Jeg skriver dagbok også.

Men av og til har man behov for å få ut tankene sine til resten av verden.

Jeg har ingen intensjon om å være noe mer eremitt enn det jeg er.

Hvorfor er folk så voldsomt opptatt av å endre min adferd gjenom å referere til MEG?

Kan dere ikke heller prate om dere selv, og DERES reaksjon på min adferd?

[Gjest Jordnær]

Ærlig talt, du var da psykisk skadet FØR du ble 'tvangsinnlagt'?

Det er forskjell på å være psykisk syk og psykisk skadet.

[Gjest Jordnær]

skjønner frustrasjonen din godt. Vil også benytte anledningen til å skjelle ut noen psykologer og psykiatere jeg også

Det føltes godt

takk for tråden!!

TUUUUUSEN TAKK!!!

Du aner ikke hvor godt det innlegget gjorde meg!!!

Tusen hjertelig takk!

[Gjest Jordnær]

Syns det er fint at du skriver jeg,hvis det hjelper deg.

Er nok ikke bare bare det du har vært gjennom,og ingen andre vet hvordan du har det enn deg selv.

God klem fra meg...=)

Takk!

[Gjest Jordnær]

Det er forskjell på å være psykisk syk og psykisk skadet.

Jeg svarer ikke dirkte på spørsmålet ditt.

Skade kommer ALLTID fra utsiden. Fra noe UTENFOR deg selv.

Sykdom kommer SOM REGEL fra innsiden. Altså fra noe INNI deg selv. Men skade kan også utvikle sykdom, dersom skaden ikke helbredes.

[canticle]

Det er tvangsbruken jeg reagerer på.

Ikke de medikamentelle bivirkningene som oppstod.

Jeg forstår deg egentlig godt. For en stund siden hadde jeg også kontakt med tung-psykiatrien, og den skremte meg. Det er ofte traumatiserende å blitt stillt utenfor sitt eget liv, men jeg tror de som ikke har opplevd dette har store vanskeligheter med å sette seg inn i hvordan det er. Min erfaring er at man bare må komme seg vekk. Psykiatrien er mangesidet. Tungpsykiatrien er fortsatt preget av en gammeldags tankegang, Det er ikke blitt tatt noe oppgjør med de mange mørke kapittlene som preger psykiatriens historie. De statlige asylene har ansvaret for narkomane, voldsmenn og andre mennesker som ikke er syke slik vanlige pasienter er det. Derfor vil antakelig mentaliteten på disse sykehusene være hardere og mer dogmatisk enn på mindre, spesialiserte behandlingssteder. Dette vet du sikkert alt om : )

[Gjest Lei Nå Ja!!!!!]

Jeg svarer ikke dirkte på spørsmålet ditt.

Skade kommer ALLTID fra utsiden. Fra noe UTENFOR deg selv.

Sykdom kommer SOM REGEL fra innsiden. Altså fra noe INNI deg selv. Men skade kan også utvikle sykdom, dersom skaden ikke helbredes.

Litt lei av å lese om at du støtt og stadig maser og klager om det samme om og om igjen...

På tide og komme videre??

Du mener du er frisk? Sorry mac, men du kan ikke bli frisk før du innser at du er syk! =)

Du blir ikke noe bedre av å overposte/spamme DOL med om hvor forferdelige folk i psykiatrien har vært mot deg. De leser ikke her, og jeg er MØKK lei! Sorry!! Tror det er flere som er rimelig lei også!!!

[Gjest Jordnær]

Jeg forstår deg egentlig godt. For en stund siden hadde jeg også kontakt med tung-psykiatrien, og den skremte meg. Det er ofte traumatiserende å blitt stillt utenfor sitt eget liv, men jeg tror de som ikke har opplevd dette har store vanskeligheter med å sette seg inn i hvordan det er. Min erfaring er at man bare må komme seg vekk. Psykiatrien er mangesidet. Tungpsykiatrien er fortsatt preget av en gammeldags tankegang, Det er ikke blitt tatt noe oppgjør med de mange mørke kapittlene som preger psykiatriens historie. De statlige asylene har ansvaret for narkomane, voldsmenn og andre mennesker som ikke er syke slik vanlige pasienter er det. Derfor vil antakelig mentaliteten på disse sykehusene være hardere og mer dogmatisk enn på mindre, spesialiserte behandlingssteder. Dette vet du sikkert alt om : )

Takk for svaret.

Jeg vet ikke alt om noe. Men jeg vet veldig mye om meg selv. Og spesielt vet jeg mye om min reaksjon på frihetsberøvelse.

[Gjest Jordnær]

Litt lei av å lese om at du støtt og stadig maser og klager om det samme om og om igjen...

På tide og komme videre??

Du mener du er frisk? Sorry mac, men du kan ikke bli frisk før du innser at du er syk! =)

Du blir ikke noe bedre av å overposte/spamme DOL med om hvor forferdelige folk i psykiatrien har vært mot deg. De leser ikke her, og jeg er MØKK lei! Sorry!! Tror det er flere som er rimelig lei også!!!

Jeg kommer videre.

Og jeg er skadet, og dermed ikke frisk.

For øvrig vil jeg si at det er frivillig å lese det jeg skriver. Når du ser innlegg signert av Jordnær, kan du la være å lese det. Og overskriften på denne tråden, er "Beklager". Jeg beklager at jeg skriver at jeg skriver her. Det var det jeg innledningvis skrev også.

Unnskyld hvis jeg har påført deg noe negativt gjennom det jeg har skrevet.

[Gjest Jordnær]

Det er ikke meningen å skjære alle psykiatere/psykologer over en kam gjennom det jeg skriver her.

Og det er faktisk ikke meningen å kritisere noen som helst psykiater/psykolog personlig gjennom det jeg skriver.

Det er systemet som de representerer jeg kritiserer.

Og det er systemet som påfører belastningen av frihetsberøvelse.

Hva den enkelte psykiater/psykolog/annen ansatte gjør, spiller selvsagt en rolle, men jeg tror den er marginal i den store sammenhengen.

Det er frihetsberøvelsen i seg selv som produserer belastningsreaksjonen.

[Gjest Fjodrik]

Litt lei av å lese om at du støtt og stadig maser og klager om det samme om og om igjen...

På tide og komme videre??

Du mener du er frisk? Sorry mac, men du kan ikke bli frisk før du innser at du er syk! =)

Du blir ikke noe bedre av å overposte/spamme DOL med om hvor forferdelige folk i psykiatrien har vært mot deg. De leser ikke her, og jeg er MØKK lei! Sorry!! Tror det er flere som er rimelig lei også!!!

Tja, så lenge han holder seg til en tråd er det vel ikke så farlig. Man kan jo droppe den tråden. Jeg var riktignok helt enig da han startet en ny tråd hver gang.

[Gjest Jordnær]

Tja, så lenge han holder seg til en tråd er det vel ikke så farlig. Man kan jo droppe den tråden. Jeg var riktignok helt enig da han startet en ny tråd hver gang.

Godt observert.

Jeg lærer av erfaringer jeg også faktisk.

Slettes ikke verst.

Og jeg er jo mye roligere inni meg nå, etter å ha skrevet ut det gjorde. Så det hadde sin positive behandlingseffekt.

Hva hadde skjedd dersom jeg ikke hadde skrevet ut min frustrasjon? Min teori er at deler eller hele av disse negative følelsene ville samlet seg opp inni meg, blitt undertrykket, og forhåpentligvis aldri kommet ut, men sannsynligvis ville de kommet ut i en sammenheng som ikke hadde noe med saken å gjøre. Følelser kan sette seg fast i kroppen, og over lang tid er ikke det bra. Derfor har jeg tro på at å få dem ut med det samme er det beste. Men selvsagt trenger man ikke at ut en hvilken som helst negativ følelse. Men dersom de bygger seg opp over en viss terskel, så tror jeg det er sunt.

[Gjest Beklager jeg også!]

Det er ikke meningen å skjære alle psykiatere/psykologer over en kam gjennom det jeg skriver her.

Og det er faktisk ikke meningen å kritisere noen som helst psykiater/psykolog personlig gjennom det jeg skriver.

Det er systemet som de representerer jeg kritiserer.

Og det er systemet som påfører belastningen av frihetsberøvelse.

Hva den enkelte psykiater/psykolog/annen ansatte gjør, spiller selvsagt en rolle, men jeg tror den er marginal i den store sammenhengen.

Det er frihetsberøvelsen i seg selv som produserer belastningsreaksjonen.

Ikke for å være stygg eller noe,men det er mange som burde fått hjelp som ikke får det også,folk som er psykotisk og vil begå selvmord.

Tenker mange hadde vært her i dag hvis de hadde fått hjelp,selv om det var med tvangsbruk.

Tror de som er psykotisk ikke ser "klart" på mangen måter.

Skulle ønske flere hadde fått hjelp,de som tvang deg til noe,gjorde det sikkert i beste mening.

Vet at du mener du ikke var syk,men alikevel...bedre føre var enn etter snar...mener jeg.

Og er det så mye forskjell på psykisk syk og psykisk skade?

[Gjest Jordnær]

Ikke for å være stygg eller noe,men det er mange som burde fått hjelp som ikke får det også,folk som er psykotisk og vil begå selvmord.

Tenker mange hadde vært her i dag hvis de hadde fått hjelp,selv om det var med tvangsbruk.

Tror de som er psykotisk ikke ser "klart" på mangen måter.

Skulle ønske flere hadde fått hjelp,de som tvang deg til noe,gjorde det sikkert i beste mening.

Vet at du mener du ikke var syk,men alikevel...bedre føre var enn etter snar...mener jeg.

Og er det så mye forskjell på psykisk syk og psykisk skade?

Mange som er til fare for eget liv, kunne vært fanget opp tidligere ja. Helt enig. Men det er vanskelig å se inn i fremtiden om hvem som vil bli til fare og hvem som ikke vil bli det.

I mitt tilfelle var det ingen livsfaresituasjon, noe sykehuset er enig. Det var en innleggelse til tvungen observasjon og kort tid senere etter behandlingskriteriet (lph §3-3a), ikke etter farekriteriet (lph §3-3b).

Lengre nede i tråden har jeg svart på forskjellen mellom psykisk skade og psykisk sykdom. Psykisk skade produseres som følge av YTRE hendelser. Psykisk sykdom produserer som følge av INDRE prosesser i kroppen. Men ubehandlet psykisk skade kan også medføre psykisk sykdom. Dette er bare mine private begreper, for å forstå det jeg har opplevd, men jeg tror de er ganske generelle.

Symptomene på en skade og en sykdom kan være helt like. Så for den som opplever det kan det være like ille, og det spiller jo sånn sett ikke så mye hva man kaller tilstanden. Det man opplever, det opplever man uansett.

Men i behandlingen av en tilstand, enten det er en skade eller en sykdom, så vil årsaken til at tilstanden har oppstått kunne være veldig viktig. Og spesielt innen psykisk helse vil det være viktig, for ens psyke påvirkes jo i veldig mye større grad av miljøet (i hovedsak sosiale relasjoner, eksempelvis tvangsbruk) enn fysiske tilstander.

[Gjest Jordnær]

Mange som er til fare for eget liv, kunne vært fanget opp tidligere ja. Helt enig. Men det er vanskelig å se inn i fremtiden om hvem som vil bli til fare og hvem som ikke vil bli det.

I mitt tilfelle var det ingen livsfaresituasjon, noe sykehuset er enig. Det var en innleggelse til tvungen observasjon og kort tid senere etter behandlingskriteriet (lph §3-3a), ikke etter farekriteriet (lph §3-3b).

Lengre nede i tråden har jeg svart på forskjellen mellom psykisk skade og psykisk sykdom. Psykisk skade produseres som følge av YTRE hendelser. Psykisk sykdom produserer som følge av INDRE prosesser i kroppen. Men ubehandlet psykisk skade kan også medføre psykisk sykdom. Dette er bare mine private begreper, for å forstå det jeg har opplevd, men jeg tror de er ganske generelle.

Symptomene på en skade og en sykdom kan være helt like. Så for den som opplever det kan det være like ille, og det spiller jo sånn sett ikke så mye hva man kaller tilstanden. Det man opplever, det opplever man uansett.

Men i behandlingen av en tilstand, enten det er en skade eller en sykdom, så vil årsaken til at tilstanden har oppstått kunne være veldig viktig. Og spesielt innen psykisk helse vil det være viktig, for ens psyke påvirkes jo i veldig mye større grad av miljøet (i hovedsak sosiale relasjoner, eksempelvis tvangsbruk) enn fysiske tilstander.

Og spesielt innen psykisk helse vil det være viktig, for ens psyke påvirkes jo i veldig mye større grad av miljøet (i hovedsak sosiale relasjoner, eksempelvis tvangsbruk) enn fysiske tilstander.

Med det mener jeg at fysiske, altså somatiske, tilstander i relativt mye større grad preges av indre prosesser i kroppen, enn det psykiske tilstander gjør.

Noen blir mer angstfylte når de er sammen med mennesker. Andre blir mer maniske når de er sammen med mennesker. Noen blir mer deprimerte når de ikke er sammen med mennesker.

Mens en fysiske, altså somatiske, tilstand er rimelig uforandret av de sosiale relasjoner rundt en.

Dersom ikke min psykolog hadde vært klar over den ytre årsaken til min tilstand, og jeg bare hadde sagt symptomene, i.e. at jeg er veldig sliten, at følelsene svinger, at jeg sover sånn og sånn, osv. uten å fortelle om det jeg opplever som årsaken til min tilstand, så ville hun hatt en veldig mye vanskeligere jobb.

Men det kanskje viktigste ved å skille mellom skade og sykdom, er det at en skade vil ikke blusse opp av seg selv på nytt. Har man først behandlet skaden, så vil den være borte. En sykdom som man ikke kjenner den direkte årsaken til vil man aldri være sikker på om vil bryte ut på nytt.

[Gjest Ferri]

Jeg kommer videre.

Og jeg er skadet, og dermed ikke frisk.

For øvrig vil jeg si at det er frivillig å lese det jeg skriver. Når du ser innlegg signert av Jordnær, kan du la være å lese det. Og overskriften på denne tråden, er "Beklager". Jeg beklager at jeg skriver at jeg skriver her. Det var det jeg innledningvis skrev også.

Unnskyld hvis jeg har påført deg noe negativt gjennom det jeg har skrevet.

Synes du bare kan skrive jeg Jordnær, eller Gulrota heter du vel nå ?

Er nok bedre nå som du ikke lager 10 tråder på en dag også.

Vit at jeg leser selv om jeg ikke svarer deg!

[¤ Skara ¤]

Synes du bare kan skrive jeg Jordnær, eller Gulrota heter du vel nå ?

Er nok bedre nå som du ikke lager 10 tråder på en dag også.

Vit at jeg leser selv om jeg ikke svarer deg!

Jeg har også lest alt du har skrevet, er enig med Ferri her skriv i vei:)))

[Gjest gulrota]

Synes du bare kan skrive jeg Jordnær, eller Gulrota heter du vel nå ?

Er nok bedre nå som du ikke lager 10 tråder på en dag også.

Vit at jeg leser selv om jeg ikke svarer deg!

Ja, det er ikke til å unngå at man blir lagt merke til her skjønner jeg, men det er ikke derfor jeg graver deler av meg ned under jordens overflate altså... :-)

[Gjest gulrota]

Jeg har også lest alt du har skrevet, er enig med Ferri her skriv i vei:)))

Tusen takk.

Slettes ikke verst. Da kan det ikke ha vært helt på trynet det jeg har skrevet.

Her dukker den ene etter den andre frem fra skapene sine :-)

Tusen takk.

[¤ Skara ¤]

Tusen takk.

Slettes ikke verst. Da kan det ikke ha vært helt på trynet det jeg har skrevet.

Her dukker den ene etter den andre frem fra skapene sine :-)

Tusen takk.

He he