Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 I det siste har jeg fått en følelse at det er feil å gå å legge seg om kvelden.Jeg har ikke mareritt eller noe, men jeg vil liksom ikke sove. Dvs. jeg vil jo sove. Men.. det er litt samme følelse som å skulle spise is mens man venter på bussen i 10 minus. Den siste mnd har jeg ikke hatt noe søvnmønster i det hele tatt. Jeg får meg ikke til å ta pillene(sove) og legge meg. jeg er bipolar og vet utmerket godt at søvnen er viktig. Men hvem vil vel nyte å spise en is i 10 minus? Jeg vil sitte oppe, se på filmer, skrive, høre musikk. også er jeg midt i flytting.. men jeg føler meg bra. Ble lettere irritert over ting, men det ordnet seg, dvs jeg ordnet det, så jeg har jo full kontroll. men jeg liker å ha ideèr, jeg liker å sitte for meg selv med dyra på fanget, på natta. På dagen er jeg ute i byen, på kafè, hos venner, på biblioteket. Jeg er bare ikke laget for å sove 8 t hver natt. Jeg har bare gitt opp å "være flink". Jeg får det ikke til. så vet ikke hva jeg skal gjøre, eller om jeg er på vei enten ned eller opp, eller om jeg bare kan få være sånn, .. Men har ikke sovet normalt på kanskje 12 år.jeg er bare ikke laget for søvn! 0 Siter
frosken Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Høres ut som om du trenger å få styrket superego'et ditt noe nå. Å gjøre akkurat det man har lyst akkurat i det øyeblikket man har lyst til det - medfører mye dritt på sikt! 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Høres ut som om du trenger å få styrket superego'et ditt noe nå. Å gjøre akkurat det man har lyst akkurat i det øyeblikket man har lyst til det - medfører mye dritt på sikt! Jada, hvis vi alle tvinges til å opptre innenfor en streng såkalt normalitetsvariabel, så blir alt så bra så... 0 Siter
Gjest Javisstja Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Jada, hvis vi alle tvinges til å opptre innenfor en streng såkalt normalitetsvariabel, så blir alt så bra så... Nei, det beste er jo at alle normale tilpasser seg deres syke levemåte/døgnrytme. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Nei, det beste er jo at alle normale tilpasser seg deres syke levemåte/døgnrytme. Ja, helt enig. Beklager min ironiske tone i forrige innlegg. Når man ikke får frem sitt budskap gjennom en korrekt virkelighetsbeskrivelse, så går man over til ironi, helt tragisk, men sånn er visst verden :-) For øvrig, skal jeg medgi at det er mye lettere følelsesmessig å skrive ironisk, men det er ganske mange steg og mye grufs som må tilbakelegges før man kommer dit hen faktisk. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Nei, det beste er jo at alle normale tilpasser seg deres syke levemåte/døgnrytme. Og - jeg har allerede fått en negativ følelse for at jeg har skrevet ironisk om et så alvorlig tema. Normale mennesker må tilpasse seg syke mennesker. Livskvaliteten til såkalt normale mennesker vil ikke nødvendigvis bli noe dårligere av den grunn. Innholdet i den vil bare bli en annen. Men vi alle gjør nok så godt vi kan. Både normale og syke mennesker gjør nok så godt de kan for å være god mot sine medmennesker. Jeg har tro på det gode i mennesket. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Ja, helt enig. Beklager min ironiske tone i forrige innlegg. Når man ikke får frem sitt budskap gjennom en korrekt virkelighetsbeskrivelse, så går man over til ironi, helt tragisk, men sånn er visst verden :-) For øvrig, skal jeg medgi at det er mye lettere følelsesmessig å skrive ironisk, men det er ganske mange steg og mye grufs som må tilbakelegges før man kommer dit hen faktisk. Og - jeg har allerede fått en negativ følelse for at jeg har skrevet ironisk om et så alvorlig tema. Normale mennesker må tilpasse seg syke mennesker. Livskvaliteten til såkalt normale mennesker vil ikke nødvendigvis bli noe dårligere av den grunn. Innholdet i den vil bare bli en annen. Men vi alle gjør nok så godt vi kan. Både normale og syke mennesker gjør nok så godt de kan for å være god mot sine medmennesker. Jeg har tro på det gode i mennesket. 0 Siter
Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Og - jeg har allerede fått en negativ følelse for at jeg har skrevet ironisk om et så alvorlig tema. Normale mennesker må tilpasse seg syke mennesker. Livskvaliteten til såkalt normale mennesker vil ikke nødvendigvis bli noe dårligere av den grunn. Innholdet i den vil bare bli en annen. Men vi alle gjør nok så godt vi kan. Både normale og syke mennesker gjør nok så godt de kan for å være god mot sine medmennesker. Jeg har tro på det gode i mennesket. )) 0 Siter
Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Nei, det beste er jo at alle normale tilpasser seg deres syke levemåte/døgnrytme. Nå er ikke det noe problem. Jeg går på trygd. Jeg snakker ikke om å legge seg til rett tid for å stå opp for å gå til jobb. Jeg snakker om alvorlige søvnproblemer. Jeg fungerer ikke bedre om jeg sover 8 t hver natt. Jeg blir faktisk sløv og deppa av det. Men jeg lurer på hvorfor jeg får den følelsen jeg får ,av at det ikke er riktig å legge seg. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 )) Det jeg skrev der var ikke ironisk altså. Uff. Det er mine egne følelser som svinger. Jeg kunne laget en voldsom komedie ut av psykiatrien. Men jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å kalle en spade for en spade. Men kanskje kommer det til et punkt hvor jeg av hensyn til meg selv, må slippe mer positive følelser frem, og begynne å harselere med det psykiatrien gjør, for å få både dem selv og samfunnet til å forstå. Jeg vet ikke. Bare tiden vil vise. Men jeg klarer det iallefall ikke ennå. Og så handlet ikke denne tråden om meg i det hele tatt. Beklager Zahara! Det er deg denne tråden handler om. Så tusen takk for at det var nettopp deg som skrev smiletegnene da! :-) Tusen takk. Du hindret følelsene mine å utviklet seg negativt! 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Nå er ikke det noe problem. Jeg går på trygd. Jeg snakker ikke om å legge seg til rett tid for å stå opp for å gå til jobb. Jeg snakker om alvorlige søvnproblemer. Jeg fungerer ikke bedre om jeg sover 8 t hver natt. Jeg blir faktisk sløv og deppa av det. Men jeg lurer på hvorfor jeg får den følelsen jeg får ,av at det ikke er riktig å legge seg. Jeg tror kanskje det har noe med at vi alle har del i en form for kollektiv "fornuft"/adferdsnormalitet å gjøre. Kanskje du har noe inni deg som ikke ønsker å bryte med normaliteten i samfunnet? 0 Siter
Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Det jeg skrev der var ikke ironisk altså. Uff. Det er mine egne følelser som svinger. Jeg kunne laget en voldsom komedie ut av psykiatrien. Men jeg velger å ikke gjøre det. Jeg velger å kalle en spade for en spade. Men kanskje kommer det til et punkt hvor jeg av hensyn til meg selv, må slippe mer positive følelser frem, og begynne å harselere med det psykiatrien gjør, for å få både dem selv og samfunnet til å forstå. Jeg vet ikke. Bare tiden vil vise. Men jeg klarer det iallefall ikke ennå. Og så handlet ikke denne tråden om meg i det hele tatt. Beklager Zahara! Det er deg denne tråden handler om. Så tusen takk for at det var nettopp deg som skrev smiletegnene da! :-) Tusen takk. Du hindret følelsene mine å utviklet seg negativt! Det er lov å kalle en spade for en spade, men hva med en snøfreser heller? Skyfler mer snø.. en snøfreser for en snøfreser.. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Det er lov å kalle en spade for en spade, men hva med en snøfreser heller? Skyfler mer snø.. en snøfreser for en snøfreser.. Du er god og morsom du, Zahara. Tusen takk 0 Siter
Gjest Også trygdede bør komme seg opp... Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Nå er ikke det noe problem. Jeg går på trygd. Jeg snakker ikke om å legge seg til rett tid for å stå opp for å gå til jobb. Jeg snakker om alvorlige søvnproblemer. Jeg fungerer ikke bedre om jeg sover 8 t hver natt. Jeg blir faktisk sløv og deppa av det. Men jeg lurer på hvorfor jeg får den følelsen jeg får ,av at det ikke er riktig å legge seg. Ikke noe problem fordi du går på trygd?? Har du tenkt å gå på trygd resten av livet du da? Eller skal du ta utdanning eller jobb...? Selv om du går på trygd så bør du jo ha en normal døgnrytme, spesielt hvis du er bipolar *klem* 0 Siter
Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Ikke noe problem fordi du går på trygd?? Har du tenkt å gå på trygd resten av livet du da? Eller skal du ta utdanning eller jobb...? Selv om du går på trygd så bør du jo ha en normal døgnrytme, spesielt hvis du er bipolar *klem* hei! jeg trenger ingen klem fra deg. Hva med personer med forsinket/forkortet døgnfasesyndrom? narkolepsi? Og andre med div søvnforstyrrelser? Tror du de er late? Og bare kan ta seg sammen? Og om trygdede bør opp om morran, det er vel opp til hver enkelt av de personene. Du må ha forståelsen for at det ikke alltid kan løses lett, og ha respekt nok til å la hver trygdede avgjøre selv om han/hun vil følge en normal dag. Det er tross alt en unormal situasjon, og da finnes ingen A4 løsning. 0 Siter
Gjest gulrota Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 hei! jeg trenger ingen klem fra deg. Hva med personer med forsinket/forkortet døgnfasesyndrom? narkolepsi? Og andre med div søvnforstyrrelser? Tror du de er late? Og bare kan ta seg sammen? Og om trygdede bør opp om morran, det er vel opp til hver enkelt av de personene. Du må ha forståelsen for at det ikke alltid kan løses lett, og ha respekt nok til å la hver trygdede avgjøre selv om han/hun vil følge en normal dag. Det er tross alt en unormal situasjon, og da finnes ingen A4 løsning. Helt enig! 0 Siter
Gjest ikke A-4 Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 hei! jeg trenger ingen klem fra deg. Hva med personer med forsinket/forkortet døgnfasesyndrom? narkolepsi? Og andre med div søvnforstyrrelser? Tror du de er late? Og bare kan ta seg sammen? Og om trygdede bør opp om morran, det er vel opp til hver enkelt av de personene. Du må ha forståelsen for at det ikke alltid kan løses lett, og ha respekt nok til å la hver trygdede avgjøre selv om han/hun vil følge en normal dag. Det er tross alt en unormal situasjon, og da finnes ingen A4 løsning. Bra svart! 0 Siter
Gjest Også trygdede bør komme seg opp... Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 hei! jeg trenger ingen klem fra deg. Hva med personer med forsinket/forkortet døgnfasesyndrom? narkolepsi? Og andre med div søvnforstyrrelser? Tror du de er late? Og bare kan ta seg sammen? Og om trygdede bør opp om morran, det er vel opp til hver enkelt av de personene. Du må ha forståelsen for at det ikke alltid kan løses lett, og ha respekt nok til å la hver trygdede avgjøre selv om han/hun vil følge en normal dag. Det er tross alt en unormal situasjon, og da finnes ingen A4 løsning. Sorry, det var ikke ment sånn. Men har selv gått på trygd, og hatt søvnproblemer i mange år, kroniske sådanne. Og det eneste som fungerer er faktisk en regelmessig døgnrytme, altså stå opp og legge seg til nogenlunde samme tid hver dag... Spør en hvilken som helst lege og du får nok det samme svaret! Vet faktisk hvor lett det er å snu om på døgnet når en ikke har noe å gjøre. Selv om man går på trygd så er det mulig å gjøre ting på dagtid slik som "normale" folk gjør. Hør om du får snakke med en tiltakskoordinator der du bor? Så får du kanskje noe å gjøre som du liker, og dermed har en grunn til å stå opp om morgenen... =) Verdt et forsøk i allefall. Ment som et råd, du trenger ikke bli sinna... 0 Siter
Gjest liede Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Lakenskrekk! Det er du ikke alene om. Har funnet ut at _veldig_ faste måltider og rutiner hjelper litt. Å ha kjæreste hjelper masse, men det er ingen egentlig løsning på selve problemet. Min avversjon mot sengen skyldes alle de triste og "farlige" tankene jeg har hatt i timesvis før jeg sovnet. Tør ikke annet enn å være aktiv til jeg stuper, som regel på sofaen med en film kjørende. Man må sikkert bare øve og øve, men det er veldig lite fristende med is i minus 10, ja! 0 Siter
Gjest Zahara Skrevet 22. februar 2006 Skrevet 22. februar 2006 Sorry, det var ikke ment sånn. Men har selv gått på trygd, og hatt søvnproblemer i mange år, kroniske sådanne. Og det eneste som fungerer er faktisk en regelmessig døgnrytme, altså stå opp og legge seg til nogenlunde samme tid hver dag... Spør en hvilken som helst lege og du får nok det samme svaret! Vet faktisk hvor lett det er å snu om på døgnet når en ikke har noe å gjøre. Selv om man går på trygd så er det mulig å gjøre ting på dagtid slik som "normale" folk gjør. Hør om du får snakke med en tiltakskoordinator der du bor? Så får du kanskje noe å gjøre som du liker, og dermed har en grunn til å stå opp om morgenen... =) Verdt et forsøk i allefall. Ment som et råd, du trenger ikke bli sinna... Problemet er ikke å stå opp, som jeg har skrevet før. Jeg kommer meg opp jeg, men jeg legger meg ikke. Det er dèt som er problemet her. At jeg ikke føler at det er riktig å legge seg. Det har jeg gjentatt flere ganger nå. Jeg går lenge uten søvn, så sover jeg en natt og noen timer på morran, om det passer seg sånn. (tvunget søvn sådan, med piller) Hva med å lese innlegga før du svarer? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.