Priviligert

[Gjest mbo]

hei.

Jeg føler at jeg er heldig som bor på et sted hvor det er lett og få hjelp,

jeg er heldig som har psykologtimer,gruppeterapi to ganger i uken og tett oppfølging av legen min men alikevel kommer tanken til tider-skal det alltid være sånn at jeg ikke fungerer uten medisiner.?

Startet i 91 etter et dødsfall i nærmeste famile,

angstanfall som nok de fleste her vet det meste om(grusomt)

Jeg gikk til lege og trodde jeg hadde hjerteproblemer og andre sykdommer.

Jeg fikk psykologtimer og ble etter lang tid bra og det varte i flere år.

Noen år senere gikk det i depresjon,

mest om vinteren og senere også resten av året.

Nå er diagnosen Gad og jeg tåler ikke antideppresiva har nok vært innom de fleste ,

den eneste virkningen var bivirkninger som bare ble verre og verre,

Går nå på Xanor som hjelper bra men jo er vanedannende så man må seponere etter en tid.

Kanskje må jeg bare innfinne meg med situasjonen men det hadde vært så deilig og være frisk og medisinfri.

Dette er bare noen tanker fra meg.

Ha en god dag alle sammen

vennlig hilsen mbo som tross alt er heldig.